Esquil røler om:

Europamesterskapet i Quiz

2011-11-15T16:02:00.003+01:00

Jeg sitter i en søylehall i Brügge og har frivillig skoleprøve. Rundt meg har jeg de mest kunnskapsrike menneskene i Europa. Det er EM i Quiz.

Quiz er en stor sport, viser det seg. Hvor stor skjønte jeg ikke før jeg kom hit. Jeg driver med Scrabble, orientering og quiz. Som scrabblespiller ser jeg vel sånn passe gjennomsnitts ut, plassert på en vekt. For å være orienteringsløper er jeg et dissende lass av spekk, flesk og ister som man knapt skulle tro var istand til å stabbe seg gjennom skogen. Men så tar man altså dette matvraket og flytter det inn i det internasjonale quizmiljøet, og vips, han er mager igjen, faktisk litt skrantete.

Hvor tar de alt fra? Ja, det er en sport som utøves sittende, med lite fysisk bevegelse, men det kan man si om Scrabble også. Det som skiller quiz fra Scrabble, det som gjør at quizzerne veier mer, er ikke ruging av stol. Det er øl. Quizsportens kobling til alkohol er såpass tett at selv her under EM har vi bonger på bordene som kan fylles ut så vi får i oss de mengdene vi skal ha. Vi krysser av for ølmerke og ølmengde, så flytter vi fokus til neste spørsmål mens vi holder lappen i været. Bartenderen kommer og henter lappen stille. Når han returnerer med varene skal det betales i sjetonger, ikke noe roting med sedler og vekslepenger. Hele systemet er konstruert for å maksimere antall øl per forstyrrelse.

Og det kan høres useriøst ut, bare tenk om langrennsløperne, jeg mener, DER er Bjørgen over på vinen, hun hyler den rett ned på vei inn til skibytte, hun nøyde seg altså med tre øl i dag før hun oppgraderte, og hva tror du, Torgeir, det er rutinert er det ikke, men neiognei, nå kommer det en melding fra skogen, Nordthug har drukket klister og smurt med karsk, og der snubler Bjørgen ut på tredjerunden uten staver og med den ene skien festet bak frem.

Men kan man derfor avfeie quiz som seriøs sport? Neida, quizzerne er seriøse de. Mye av karrierene til disse menneskene har foregått i beruset tilstand. Hvis man har vært beruset vil man neste morgen iblant oppleve en viss diffushet når man forsøker å gjenkonstruere detaljene i det som skjedde kvelden før. Det vil være null respons fra harddisken når man forsøker å huske hvem man klinte med, hvem man klinte til, eller svaret på spørsmålet om Kevin Kline.

Forskning sier imidlertid at når man våkner etter en fuktig natt vil alt som skjedde være lagret i skallen, det er bare ikke aksesserbart i edru tilstand. Om man igjen lar seg beruse, derimot, vil minnene velte frem. Følgene av dette er at en seriøs quizzer i løpet av en quiz må svelge unna som en druknende, jobbe seg gjennom flest mulig gamle nivåer av beruselse, for å hente frem den tilhørende kunnskapen.

Når Dæhlie ble støttet sjanglende ut av arenaen etter femmila, ble han hyllet for sin innsatsvilje. Når en av de norske deltagerne under quiz-EM måtte støttes sjanglende ut av arenaen da den første dagens konkurranser var over, fortjener han samme respekt. Det er gutta sine det, gutta som går i kjelleren for fedrelandet.

Opp og nedturer for det norske quizlandslaget. Her slår de storfavoritten England i semifinalen:

Og her får de en skikkelig blåveis mot Finland i finalen:

Toaletikette

2011-11-10T12:04:00.011+01:00

Vondelpark, Amsterdam, november 2011. Jeg rusler inn på toalettet. De kan tilby fire urinaler, alle ledige. Jeg velger nummer tre, og innleder prestasjonen min. Halvveis kommer en annen mann.

Det fins normal oppførsel, og for hans del skal denne situasjonen brøle "URINAL EN" med megafon og neonlys. Det er det eneste valget som ikke fører til at vi blir stående ved siden av hverandre. Det er like selvfølgelig som å gå på føttene og ikke på alle fire.

Det fins unormal oppførsel, sinnssykdom, psykopati, rallende sikling og tvangstrøye. Herunder sorterer valgene urinal to og urinal fire. Og denne fyren går besluttsomt inn for urinal fire som om det stinkende pisskrateret var et forgylt Shangri-La.

Alt jeg vet om kisen som nå står tjue centimeter fra meg med kuken sin i nevene, er at han ikke bekjenner seg til den uskrevne traktaten som 99,99% andre menn overholder. Jeg kan ikke vite hva mer han er troende til. Naturen opererer med en uhyggelig syltynn linje fra å riste tissen og til å gi seg selv gleder. Hvordan kan jeg stole på at en slik fyr holder seg strengt til business på det punktet? Snart føler han kanskje at forholdet vårt har nådd punktet hvor det er naturlig at jeg drikker urinen hans. Jeg er på stresstoget, neste stasjon Panikk.

Etter det initielle overtrampet følger han normal kutyme. Vi pakker sammen, vasker hendene i stillhet, forlater toalettet, ser hverandre aldri igjen. Antagelig var han en rimelig normal fyr. Antagelig ble min sinnsro frarøvet meg helt unødvendig. Men det er andre gang på kort tid at denne typen mikrovoldtekt rammer meg. Dette holder på å skli ut, karer. Det er på tide at vi går igjennom reglene.

For å illustrere situasjonene trenger vi en notasjon. O er ledig pissoir. X er opptatt. Eksempelet ovenfor ser da slik ut:

Doen før jeg kom: OOOO
Jeg går inn til skyting på skive 3: OOXO
Tvilsom fyr kommer: OOXX

Du vil for alt i verden ikke ha en X og O ved siden av hverandre.

Først inn til skyting

Hva om du er først inn på toalettet? Når du kommer inn til en situasjon med et partall antall urinaler, og ingen er kommet før deg, er det irrelevant hvor du stiller deg. Men vurder denne situasjonen: OOOOO. Stiller du deg slik: OOXOO, kan dassen takle to gubber til før noen må stå ved siden av en annen. Stiller du deg slik: OXOOO, har du effektivt halvert den ledige kapasiteten.

Den generelle regelen er, ved et oddetall antall urinaler, still deg på et oddetallsnummer. Viktig med tre eller fem urinaler, men kommer du alene inn til 13 urinaler trenger du kanskje ikke telle dem før du velger. Hvis ikke en busslast fra Titanofestivalen bremset ned utenfor akkuart i det du gikk inn. Da kan man huske at det alltid er riktig å ta den lengst ut på siden.

Nummer to inn til skyting

Stort sett plankekjøring, skygg unna kisen som står der. Men i noen tilfeller kan det være lurt å ha hjernen påslått. La oss si at du kommer til OOOOOOX. Da er XOOOOOX og OOXOOOX bedre enn OXOOOOX, den siste halverer kapasiteten på samme måte som scenarioet vi diskuterte i forrige avsnitt. OOOOXOX er i teorien god. I praksis mener jeg Nei, Nei, N E I. Med så mange dasser til rådighet leker du med veldig farlige krefter når du stiller deg bare to urinaler unna.

Nummer tre inn til skyting

La oss si du kommer inn til OXOXO. Og du har sett at han på skive fire stilte seg opp sist, altså er det han til venstre som har føkka opp. Du blir nødt til å stå ved siden av minst en annen mann, men hvem skal du velge?

OXXXO er for tøysegutter. OXOXX er fristende, siden du da parer opp med den antatt mest normale av de to. Men du skal likevel velge XXOXO. Litt fordi han som begynte først blir ferdig først. Og litt fordi du skal straffe brødhodet som ikke telte urinaler før han stilte seg opp. Her er det faktisk lov med usedvanlig bred stråleføring. Skoa hans er et tillatt mål.

VM i Scrabble del 4: finalen

2011-10-16T21:47:00.020+02:00

Duden med ragget var den første spilleren Anlaug møtte. Han ble også den første som kvalifiserte seg til VM-finalen. Han eide de andre i grunnspillet og var finaleklar et par kamper før slutt.

Han heter Nigel Richards og er fra New Zealand. Han reagerer på lys og lyd og svarer når du spør ham om noe. Men han er ikke i VM for å sosialisere, han bruker all energi til spillene. Han så nesten ut som han sov seg gjennom grunnspillet. Men jeg kan ikke noe for det, jeg digger duden med ragget. Han er så gjennomført.

Mannen som nå står mellom Richards og 20000 dollar, heter Fisher og er fra fra Australia. Han slepte seg til finalen som et såret dyr, tok akkurat så mye pryl av konkurrentene som en mann kan ta og likevel komme seg til VM-finalen. Han er visstnok en fin fyr og det er lite tvil om at han er publikumsfavoritten i det rommet jeg sitter i.

Spillerne sitter i et lydtett rom, vi andre som lurer på hvordan det går følger en direkteoverføring på storskjerm. Vi ser brettet, brikkeholderne og spillerne.

Vi kan ikke sitte i samme rom som spillerne. Det sier seg selv. En ting er at publikum jubler hvis deres mann trekker fine brikker. Når det kommer en blank tar jubelen fullstendig av. Så da ville han andre skjønt at her er det noe skummelt på gang, og så kan han legge om taktikken sin deretter.

Dessuten har publikum spilt scrabble før. Når Richards trekker opp NIEFMIO , så tenker jeg, stakkars fyr, hva galt har han gjort, hvilke brikkeguder har han trampet på føttene til.

Men publiken starter å juble omtrent tvert, for dette er jo åpenbart for alle med øyne i hodet og en minimum av grå gugge bak dem; mannen har OMNIFIE. Det er et verb som beskriver prosessen hvor noe blir universielt gyldig. "Universialisere", kanskje.

Richards trekker opp TLROAJV og publikum ler og er generelt muntre. Jeg spør en waliser hvorfor folk ler når han får slike pissbrikker, hater de denne mannen så intenst?

Neida. Richards kan jo spille TOLARJEV, som er flertall av tolarer, som var myntenhet i Slovenia før de fikk euro. Det må du da ha hørt om mann, det er en av de mest usannsynlige og verdifulle bingoene å få. Alle vet om Tolarjev, bingoenes ekvivalent til Paris Hilton.

Gutta skal spille fem partier, og vi kommer inn i finalen når det står 1-1. I det tredje partiet starter Richards med å legge ned 6, 7, 7 og 7 brikker i sine fire første legg. Det betyr tre bingoer på rad.

Fisher, på sin side, har dette å jobbe med:

Jeg teller tre I'er og tenker 'bytt brikker da mann, fri deg fra styggedommen'. Men blant publikum sprer ryktet seg, han kan spille SILICIDE fra s'en og bort til den røde trippelruten. Silicide er et samlebegrep på materialer som inneholder elektropositive silisiumioner. Fisher er ikke helt stø på kjemi. Det går et skuffet sukk gjennom salen når han legger CILIE.

Det er to taktikker som møtes i finalen. Richards stokker om på brikkene til han har et ord. Fisher, derimot, sorterer brikkene i alfabetisk rekkefølge og lar dem deretter stå urørt. Det fins feite ordbøker for scrabblere hvor ordene er stokket om slik at bokstavene er sortert alfabetisk. Mitt tips er at Fisher har sett innsiden på noen sånne, til den grad at han i sitt eget hode ikke heter Fisher, men Efhirs.

En fordel med Fishers taktikk er at det å stokke på brikkene gir informasjon til motspilleren. Mye stokking betyr brikker i nærheten av bingo.

Richards bryr seg ikke om å unngå stokking. Men selv om Richards har et firebokstavers ord på gang, deler han naturligvis ikke opp brikkene i tre og fire. Det røper alt for mye, det ville vært utrolig pinlig i Scrabble på dette nivået, han kunne like gjerne gått naken.

Richards vinner partiet, men Fisher svarer i neste parti. Det står 2-2, og ett enkelt parti Scrabble, med alle sine tilfeldigheter, skal avgjøre VM.

Til nå har det haglet med bingoer. I det siste partiet kommer det ingen i løpet av mange legg. Begge sliter.

Richards, for eksempel, sitter med GRRNATS. Det er ikke noen bingo der vettu, alle ser jo det, det er bare en vokal.

Da legger Fisher POTAE, for ikke spesielt mye poeng, og en E blir hengende i luften langt der ute, sårbar, ubeskyttet for vær, vind og hårete newzealandere. Et sukk går igjennom salen. Du gir ikke duden med ragget en åpning som dette. REGRANTS klasker i bordet, og vi aner det, VM-finalen er avgjort.

Duden med ragget rir på ledelsen, han gjør Fisher til sin bitch. Spenningen legger seg, vi vet hvem som vinner. Jeg våkner brått, for i sitt nest siste legg åpner han det røde feltet, han legger TIRL og inviterer Fisher til å smelle noe lekkert over den røde tredoblingsruten, det ser ut som et amatørlegg, noe som min gode venn Random Player på Wordfeud kunne ha spilt, men ikke Richards. Har han tiltet?

Men neida, Richards har kontroll, for posen er jo tom, han har telt brikkene han ser og vet godt hva Fisher forsøker å skjule for ham. Fisher har ikke noe som kan legges bak TIRL. Selv derimot, har Richards spart en S for festlige anledninger. Når Fisher har lagt, kan han avslutte med SURAL. Finalepartiet utarter i mosing.

Når det gjelder Norges innsats endte Anlaug på 104.plass. Norge ble nest beste debutantnasjon i VM, etter Gambia som stilte med en mann som bor i England.

VM i Scrabble, del 3

2011-10-13T18:00:00.007+02:00

Så gikk det faktisk dithen at Den Stolte Laugen ble for stolt. Den første dagen i VM bød på for mange triumfer, og hun fikk ikke sove. Halv to om natten kunngjorde hun at hun var høy på seg selv, og ba landslagstreneren om hjelp.

Og treneren har selvfølgelig Tom Nordlis brevkurs i idrettspsykologi. Skulle bare mangle.

TROR DU AT DU ER SCRABBLEDRONNING BARE FORDI DU HAR SLÅTT ET PARTRE DRITTSPILLERE!?!

Laugen fikk sove, men våknet deprimert neste dag.

Anlaug åpner dag to mot Mikki fra England. Mikki satset i går på en kolleksjon basert på sjokkrosa tights og ti centimeter høye hæler. Dagens klesvalg går i svart og leopard, med en kvart diskos som ørering. Han vinner kampen mot Anlaug og er i øyeblikket nummer 2 i VM.

Laugen vinner kampen mot Tsjekkias mann, men får ellers kjørt seg, det blir mange klare tap mot hard motstand.

Endelig kommer kampen mot tyskeren, som er bak Anlaug på resultatlisten. Anlaug ser mot slutten at hun trenger fem poeng for å vinne, så hun avslutter med fem poeng i sitt siste legg, og vinner kampen med ett poeng. Tror hun. Tyskeren forlanger omtelling av poengene, og skulle du sett, han hadde gitt seg selv to poeng for lite for ett av ordene tidligere i spillet. Dermed blir det tyskeren som vinner med ett poeng. Det er et tungt fordøyelig tap for den norske delegasjonen.

Det kommer likevel ikke opp mot skandalekampen i går mellom to av toppspillerne, en fra England og en fra Thailand. Briten avslutter kampen med å legge en bingo, men thailenderen har likevel ett poeng mer. Da påpeker briten at det mangler en brikke. Overdommeren blir tilkalt. Det viser seg at det stemmer, det mangler en G. G er verdt to poeng, og overdommeren avgjør at de to poengene skal trekkes fra thailenderens poengsum, siden han skulle ha trukket inn den siste brikken. Dermed vinner briten kampen med ett poeng, og det koster thailenderen en foreløpig plass på pallen.

Den thailandske delegasjonen blir meget opprørt, og jeg skal gi dem at det er vanskelig å forstå hvordan en brikke bare forsvinner. Brikkene telles før alle spill. Thailand krever kroppsvisitasjon av begge spillerne. Overdommeren nekter å kroppsvisitere noen. Resultatet blir stående, og briten er visstnok ikke lenger velkommen i asiatiske turneringer.

Jeg registrerte i går en spiller som hverken sorterte eller rettet opp brikkene sine på brikkeholderen, et par av brikkene lå sidelengs. En N så ved første øyekast ut som en Z. Jeg trodde det var taktikk for å lure motspilleren til å tro at han hadde to blanke brikker. Brikkene er ikke helt kvadratiske, så motspiller kan se at du har brikker sidelengs. Og de eneste brikkene som ser likedan ut sidelengs er de blanke.

I dag fikk jeg forklaringen. Det er ikke taktikk, denne spilleren har autistiske trekk. Han registrerer kjapt hvilke brikker han har og deretter foregår resten i hodet. Til og med brikker som kommer ut opp-ned, blir stående opp-ned.

Jeg antar leserne lurer på nivået i VM, hvor mange poeng trenger man typisk for å vinne en kamp på dette nivået, er det sjuhundre, er det åttehundre? Så avslutningsvis tenkte jeg at jeg skulle blogge et helt VM-parti. Det stemmer, hele partiet, alle trekkene, alle stillingene. Og du trodde jeg hadde blitt en lat blogger? Hah.

Partiet vi ser på er mellom Susan Dundas fra Nederland og Mohammad Sulaiman fra De Forente Arabiske Emirater.

1.omgang

Dundas starter. Opp av posen trekker hun en blank brikke og en S, som er noe av det beste du kan ha i engelsk scrabble. Forøvrig trekker hun fem møkkabrikker. Når man har en kombo av veldig gode og dårlige brikker, er det mer rasjonelt å bytte enn hvis man har bare dårlige brikker. For det ligger en bingo i luften. Dundas bytter fem brikker.

Sulaiman er i samme situasjon, også han starter med å bytte.

Stilling etter ett trekk hver:

Dundas (NED): 0 poeng
Sulaiman (UAE): 0 poeng

2. runde:

Dundas har nå fått seks gode brikker, men har en ekstra A som hun vil bli kvitt. A er forsåvidt et ord, men hun kan ikke legge det; ord på bare en bokstav er ikke tillatt. Hun bytter A'en.

Sulaiman bytter også.

Brettet etter to trekk hver:

Dundas (NED): 0 poeng
Sulaiman (UAE): 0 poeng

3.runde:

Det har gått fire trekk uten poeng. En regel i Scrabble sier at hvis ingen spillere har scoret i de siste seks trekkene, er spillet over.

Dundas sitter med seks en-poengsbrikker og en blank brikke. Hun vil få seks poeng i minus hvis spillet avsluttes nå. Det er teoretisk umulig at Sulaiman kan ha færre minuspoeng. Dundas tar en sjanse og sier pass.

Det er ikke uvanlig at spill avsluttes på sekstrekks-regelen etter at 98 brikker er lagt og begge sitter igjen med hver sin drittbrikke. Det er ganske uvanlig at spill avsluttes på denne måten etter at null brikker er lagt. Slett ikke noe man tenker over til daglig. Sulaimans fokus ligger på drittbrikkene som ikke vil samarbeide.

Sulaiman bytter.

Sluttstilling:

Dundas (NED): -6 poeng
Sulaiman (UAE): -9 poeng

Reportasje fra VM i Scrabble, del 2

2011-10-12T13:53:00.027+02:00

Vi er altså på en konvensjon i Polen for gale folk som liker å flytte på Scrabblebrikker.

Åpningsseremonien i VM bestod av 90% gubber, 9% gamle damer og 1% Laug iført Nordlandsham. Den innlagte skjønnhetskonkurransen var ren knock-out, Laugen tiltrakk seg polsk media som Svinesund tiltrekker seg FRPere.

Deretter var det av med finstasen og igang med jobben. Trettiseks kamper Scrabble på et fremmed språk, i stor grad mot de beste spillerne fra land som snakker dette språket som morsmål.

I første kamp skulle Norges håp ut mot duden med ragget. Han ble nr 2 i forrige VM og regnes for verdens beste scrabblespiller. I sitt første legg tok Laugen ledelsen, 18-14. Jeg regnet med at høydepunktet var nådd for norsk scrabblesport.

Og ganske riktig, det ble brutalt. Duden med ragget forsynte seg med uhøflige mengder poeng og sendte Laugen ned til 103.plass av de 106 deltagerne.

Motstanderne i de første kampene trekkes basert på seeding, og siden Laugen aldri har spilt internasjonalt måtte hun forvente nådeløs motstand i starten. Jeg hadde forberedt henne på at det er først i fjerde runde VM begynner for hennes del, etter tre kjappe tap ville hun få motstand som det var mulig å slå.

I kamp to møtte hun Irlands beste scrabblespiller.

Iren tok en tidlig ledelse, etter tre legg var han allerede hundre poeng foran. Resten av partiet spiste Laugen seg sakte innpå. Da posen var tom brukte Laugen eliminasjonsmetoden og innså at iren fortsatt ruget på Q'en. Q'en er en tikilos gullklump under spillet, men på slutten kan den være en tikilos fangekule rundt foten.

Laugen sørget for å holde brettet uimottagelig for Q. Q'en brant inne på båsen, iren kunne ikke avslutte, favoritten gikk ned med et brak og Norge hadde vunnet sin første VM-seier. Etter første dag er det bare to som har slått iren, og den andre er tidligere verdensmester.

En bingo i Scrabble er å få lagt ut alle sju brikkene, og det festlige med det er at du får femti bonuspoeng. I gjennomsnitt legger de beste norske spillerne drøyt en bingo per kamp. I tredje kamp i VM la Anlaug tre bingoer. Motstanderen ble slått 448-408. Etter de tre kampene som jeg foreslo at Anlaug like gjerne kunne stå over, hadde Den Stolte Laugen kapret like mange poeng som den regjerende verdensmesteren.

Etter dette har verden normalisert seg. Som straff for sin gode start må Anlaug fortsette å battle nasjonene som har funnet opp det engelske språk. I fjerde kamp ble det to bingoer for Anlaug, men motstanderen fra USA la fire. I kamp fem ble det et nytt tap mot en brite. Etter dag en står Anlaug med tre seiere og fire tap. Konklusjonen på første dag er at det har gått langt bedre enn forventet.

Dommeren i VM i Scrabble er en PC. Den kan engelske ord du ikke visste eksisterte.

Wordfeud-turneringer

2011-10-12T13:29:00.004+02:00

Wordfeud er et spill for smart-telefoner. Ganske mange har fått dilla på dette, deriblant meg. Så jeg har stiftet en turneringsliga. Du finner den på wordfeud.aasmul.net.

Trykk 'Påmelding' for å melde deg på. Du starter i nederste divisjon, systemet er slik at alle spiller mot folk på sitt eget nivå. Hvis du gjør det sterkt kan du rykke opp.

Reportasje fra VM i Scrabble, del 1

2011-10-11T10:26:00.015+02:00

Denne uken sender Rølerbloggen live fra Polen og VM i Scrabble.

Den Stolte Laugen var egentlig slått ut av kvalifiseringen til VM. For å gå til kvalifiseringens semifinale trengte hun å vinne den siste kampen i grunnspillet. Men det lyktes ikke. Når nederlaget var et faktum hadde hun ett siste halmstrå, hun var avhengig av at Kirsti på nabobordet tapte.

Hun sjekket nabobordet. Kirsti ledet naturligvis, og spilleren hun spilte mot hadde ingen verdens ting å kjempe for. Det var et oppgjør mellom et menneske som kjempet for sin tilværelse i VM, og et menneske som så langt Laugen visste kunne være på mental reise, ridende på heffalumper over rosa løvetannåkre.

Laugen vs. Kirsti, riktignok på norsk.

Norges Scrabbleforbund var stiftet ett år før. Og selv om det norske nivået i engelsk Scrabble ikke har hatt lang tid på seg til å modne, har alle forbund får lov å stille en plass i VM. VM er sponset av Matell, man kjemper om premier på 50000 dollar. Hvis noe i Scrabble har status, er det VM. Og dette var kampen om å bli historiens første norske representant.

Den Stolte Laugen forlot lokalet, skred ut på verandaen, kneiste stolt over byen og tenkte Scrabble er nå bra teit. Pugge korte engelske ord som ingen bruker og ingen vet hva betyr. AIAS EUOI AJEE TOEA PAUA. Gahh gurgle huba hopp. Lurer på hva som går på kino i kveld.

Da hun kom inn igjen skjønte hun at noe hadde skjedd. Kirsti sprudlet ikke. Den Stolte Laugen var likevel videre til semifinalen.

Laugen skiftet tilbake til kampmodus. Hun var som Danmark i fotball-EM 1992, hun hadde egentlig vært utslått, hun hadde sett det hele fra utsiden, dødd, steget opp og fått perspektiv, Scrabble er ikke så viktig, hva sitter disse geléklumpene og skjelver for, hvem bryr seg egentlig.

Semifinalen ble spilt som 'best over tre partier'. Det ble aldri nødvendig å spille det siste partiet, Laugen vant de to første.

Finalen ble spilt som 'best over fem partier'. Det siste ble ikke spilt, det nest siste ble heller ikke spilt, Laugen vant i tre strake matcher.

Dette skjedde i vår. I helgen dalte Den Stolte Laugen ned over Polens hovedstad for å forsvare nasjonens farger.

Selv om vi bare har en utøver har Norge med en stor delegasjon. Her henger Laugen i hotellbaren sammen med Taral, statistikkmannen i Norges Scrabbleforbund som lager siden Scrabeller.

Norge har også landslagstrener. Landslagstreneren er av den gamle skolen og tilter glatt hvis Laugen bruker en blank brikke uten å lage bingo.

Som alle digre stjerner starter Laugen Warszawaoppholdet med å demontere hotellrommet.

Her er en presentasjon av deltagerne. VM begynner i morgen.

Den kollektive sorgen

2011-07-28T10:46:00.005+02:00

Jeg er overrasket. Jeg skulle ikke føle slik som dette, ikke så lenge. Jeg har absorbert fæle nyheter på TV i tredve år, mennesker jeg ikke kjente har dødd, jeg kan ha tatt det innover meg, blitt trist, men alltid gått videre.

PS, forresten, denne teksten er et forsøk på å prossesere noe, ikke ment som mitt bidrag i NM i sorg. Hvis du ikke tenker særlig mer på Utøyamassakren nå, en uke etter, så Gud velsigne deg, lev livet ditt, ingen skal redusere deg som menneske for det. I den grad vi har noe valg bør vi alle prøve å komme dit du er.

Men jeg er ikke der ennå. I går fikk dette galleriet meg til å gråte på arbeidsplassen min. Jeg sliter i dag også. 22.juli var som å gå på gata og falle ned i et kumlokk, det gikk fra lys til mørkt på ett sekund, og jeg er der nede ennå og ser ikke veien ut.

Jeg går rundt og sutrer for meg sjøl, tankene mine bærer sørgebånd. Jeg flykter inn i jobb. Kjæresten min flykter inn i Harry Potter, jeg savner henne. Sorg er ikke den mest romantiske følelsen å dele.

Så hva er dette grå teppet inni oss? Jeg kjente ingen som ble drept og knapt noen som kjenner noen. Jeg skulle gjerne sagt noe vakkert som at 'tankene mine går til de etterlatte', men de aller fleste tankene mine gjør jo ikke det. De etterlatte har en miste-ung-person-sorg pluss miste-noen-brått-sorg pluss den kollektive sorgen vi alle føler, det må være en apokalyptisk supersorg. De har rett til å sørge, hvilken rett har vi andre? Vi som aldri har sett eller snakket med en eneste av de som døde. Du kan ta bort eller legge til så mange navn du vil på dødslisten, vi ville ikke merket forskjellen. Hva syter vi over?

Jeg tror at vi henger sammen i sjelene våre, alle sammen. Når vi går på gaten ser vi ut som en og en, men på sjelenivå tror jeg vi er et nett, en sammenhengende enhet. No Man Is An Island. Jeg tror at under alt som bedøver oss i dagliglivet, alle småkranglene og konfliktene, bærer vi på en kjærlighet til hvert enkelt menneske. Det er den kjærligheten vi har vondt i nå.

Denne smerten betyr også at vi elsker millioner. Og den betyr at millioner elsker oss.

Unnskyld, Fremskrittspartiet

2011-07-28T10:17:00.010+02:00

Jeg føler det samme sinnet mot Fremskrittspartiet som Petter Nome må gå canossagang for. Jeg skjønner at det ikke er greit. Jeg skjønner at FrP trolig var den mest moderate gjengen ABB var borti, og at det er en grusom ting å dytte dette på en bevegelse som spiller etter demokratiske spilleregler.

Men jeg ER sint på FrP, jeg kan ikke hjelpe det, jeg er sint på voldsretorikken deres, det er de som alltid vil ty til våpen når det er mulig, de er alltid først inn i den væpnede konflikten, alltid sist ut. De vil løse internasjonale konflikter ved å putte kuler inn i menneskekropper, vel, dette er sånn det ser ut.

Jeg er ikke sint på Siv Jensen spesielt, det er ikke hun som har bygd partiet, jeg er kanskje mer sint på Hagen og de han har hatt med seg på ytterfløyen. Akkurat nå føler jeg at Hagen gjennom en mannsalder har brukt sitt enorme politiske talent til å gjøre det stuerent å være en kald, kynisk egoist.

Det er antagelig urettferdig mot Hagen, og jeg tror ihvertfall ikke alle i FrP er kyniske egoister. Jeg tror det er mange flotte mennesker i FrP, jeg tror det var mange fra FrP i folkehavet som stod med roser på Rådhusplassen. Jeg er skikkelig kjip som er så sur på partiet deres nå.

Guns & Roses

2011-07-24T15:37:00.013+02:00

Det er blomster og geværer i de regnvåte gatene. Oslohimmelen gråter med oss. Jeg er matt og utslitt av nyhetene, mitt indre landskap er fargeløst, jeg har en klump i magen. Bak sperringer står militærmenn med geværer. Mange kvartaler av byen er avlyst.

For to dager siden, da jeg gikk av bussen, ble jeg møtt av en vegg mennesker som panisk prøvde å komme seg på. De ville ikke slippe meg av først, slik de pleier. Stemmer traff mobiltelefoner og gikk i oppløsning, lukten minnet om røyk og krutt. Utenfor var rutene knuste.

Jeg gikk nedover Brugata, ansiktene nære smellet var grå, dystre og blodløse. Jeg trengte å se et smil, som et holdepunkt, som flyvertinnen som sier at alt er normalt, bare litt turbulens, skal det være en cola.

Hjernen min greier ikke nøste opp de logiske linjene bak hvorfor et folk som akkurat nå er kvalme av våpen trenger å få se våpen på hvert gatehjørne.

For all del, Statens bevæpnede menn har vært flinke, du skal ha bra guts for å gå ut på en øy og fange en som nærmer seg tresifret bodycount. Så, OK, de kan få låne byen noen dager. Bare ikke la dette bli starten på et annet Norge, med jern, gjerder, pistoler, røngtenscan, overvåkning og metalldetektorer, ikke gi oss hundre daglige påminnelser om ondskap, slik ABB ble minnet om al quaidas ondskap og fikk styrket sitt skrudde verdisett hver gang han skulle ta fly.

Vi er et folk av bra mennesker. Ikke la en gal mann få oss til å miste tilliten til hverandre.

Sogndal er fullstendig eid

2011-04-18T23:39:00.010+02:00

Bare sjekk målforskjellen til saftkokerlaget. Fem mål i minus. Eid på alle bauger og kanter av laget foran dem, eid med hud og hår.

KÆM SOM E BÆST? HÆ? KÆM E KONGAN?

*hikst*

Veien til Quiz-Dan, del 3

2011-03-23T14:57:00.008+01:00

I dag ringte Dan Børge Akerø og inviterte oss med på QuizDan. Vi er tatt ut som 'pub-lag' og skal kjempe mot 'elite-lag' og 'universitetslag'. Det er 23 lag som er tatt ut nå, og det blir noen ekstra kvalikrunder for å ta ut de fire siste.

Det vil si at "Dead Girls Don't Say No" dukker opp på TV (minst) en lørdagskveld i høst, under navnet "Basket Full Of Puppies". 27 lag er med i første runde, 9 går til semifinaler. Vi er ikke blant de 9 beste lagene i landet på papiret, men vi er heller ikke så langt bak nummer 9 at det er noen grunn til å gi seg uten kamp.

Som du kanskje har skjønt, gleder jeg meg. Jeg har inntrykk av at NRK lager en rimelig rettferdig quiz-konkurranse med brorparten av de beste quizzerne i landet, hvor gode folk ikke blir silet vekk fordi de tilfeldigvis ligner på en som mobbet kanalens screeningansvarlige på barneskolen. Dette blir gøy!

Veien til Quiz-Dan, del 2

2011-03-11T13:16:00.017+01:00

Onsdag møtte 'Dead Girls Don't Say No' opp i NRK's kantine for å gjøre et forsøk på å kvalifisere seg til Quiz-Dan.

Noenogtjue lag hadde møtt opp, alle med en drøm om å få være på TV, ha rampelyset og folkets øyne på seg, flekke sin flinkhet for nasjonen, se på mej SE PÅ MEJ, men akk, bare to lag kunne klare det, nesten hundre mennesker var dømt til å gå skuffet og slukøret hjem denne kvelden, med de pulveriserte restene av drømmene sine rennende ut mellom fingrene, dømt til å leve videre i skyggene.

Vårt førstelag bestod av Lea, vår ekspert på kunst, teater og litteratur, ...

... Ivar, Geografikongen, til høyre, og til venstre: vår Bjørn på viner og det meste annet ...

... samt meg, som er helt grei på å bære vann.

Vi har dessuten et andrelag sprekkfullt av kvalitetsquizzere, sultne hunder som venter på sin sjanse hvis en av oss forstuer hypofysen.

Og selvfølgelig våre skjorter med Dead Girls Don't Say No-logoen. Men vi er snille folk, vi vil ikke sette hjerteattakk på landets bestemødre, vi stiller ikke under det ekte lagnavnet på TV. Navnet vårt for anledningen ble Basket Full of Puppies, inspirert av Anthrax.

Førsteomgang gikk fint helt til spørsmålet om 'Hvilken farge hadde Napoleons hvite hest.' Jeg mente jeg hadde hørt om dette, at svaret kanskje startet på H og hadde fire bokstaver, for eksempel 'haud'. De andre hadde ikke noe mer enn det, jeg ble sittende og slite svaret ut av hodet resten av omgangen. Det kostet. Til slutt svarte vi Lerkendal Stadion. For det ante oss at haud ikke var en farge. Vi var ikke sikre på at Lerkendal Stadion var en farge heller, men at det var et bedre forsøk enn haud.

Svaret var 'hvit', viste det seg. Masse energi brukt til ingen nytte. Men vi hadde flere ville stang-inn gjett. Som på 'Hva er hovedstaden i Norge', vi startet på å vippe mellom Trondheim og Brandenburg, det føles som trygge gjett. Men rett før innlevering endret vi til Oslo på ren hunch. Det viste seg å stemme.

Det var 75 spørsmål. Etter 50 spørsmål fikk vi vite stillingen. Vi lå på 6. plass, andrelaget på 20. plass. Det så mørkt ut, vi kunne egentlig gi opp å bli direkte kvalifisert. Men Dan Børge hintet om at et par lag bak 2.plassen også har en sjanse til å komme med. Vi trengte uansett å klatre.

Vi vrengte hjernene i innspurten i enda en lang runde med blodtenking. Vi fikk spørsmålet "Hva heter kong Harald", og alle på laget måtte ramse opp plausible kongsnavn. Det riktige svaret ('Harald') kom opp ganske tidlig, men noen mente at det er et damenavn, så vi vurderte det aldri seriøst og fortsatte å jakte på navn. Det var beinhardt. Skallen min var som en utbrent lyspære rundt spørsmål 70, jeg gled inn i apati. Heldigvis tok resten av laget tok de siste fem uten meg.

Vi klatret to plasser i innspurten, til fjerde. Dan Børge sa etterpå at det gir oss 50% sjanse til å komme med på TV. Det står på om universitetsmiljøene i Norge klarer å stille mer enn 7 gode quizlag.

De to lagene som gikk direkte til TV var Nor å Ned (til venstre) og D'oh (til høyre). Jø og fyse så gode de var.

Vi bøyer oss i støvet, mens vi klamrer oss til det lille halmstrået vi fortsatt har. For hvis man ikke har sett seg selv på TV-skjermen, hvordan kan man være sikker på at man eksisterer?

(Alle spørsmålene i dette blogginnlegget er byttet ut med fiktive, av di kvalifiseringen ikke er ferdig ennå og vi ikke fikk lov å offentliggjøre spørsmål).

Pungstyrke

2011-02-24T12:54:00.014+01:00

- Og da har vi fått besøk av bloggens forsker igjen. Velkommen tilbake, Helmut Brummkreisel, det er lenge siden sist nå.
- Og hvem sin skyld er det, ditt late drog, du blogger jo praktisk talt ikke lenger. Denne bloggen er en ruin, en patetisk levning ...

- Takk, Brummkreisel. Du er her for å snakke om din nyeste forretningsidé?
- Det stemmer.

- Du vil altså fortsatt bli rik?
- Ja. Og for å bli rik må du selge noe folk vil ha. To ting må til, det må eksistere et behov, og du må være den som best fyller det.

- Det er jeg enig i.
- Men de fleste behovene er allerede fylt. Skal du fylle et behov bedre enn noen nå, må du konkurrere med svære firmaer som har produsert tannkoster, biler eller brus i hundre år. Det er tøffe tak.

- Sant.
- Men det fins en annen vei. Du kan finne opp et nytt behov. Noe folk ikke visste de trengte. Og samtidig lager du produktet som løser det.

- Javel?
- Behovet jeg skal satse på er pungstyrke. Pungstyrke for menn.

- Pungstyrke? Testiklers evne til å løfte tunge ting fra underlaget?
- Nei nei nei. Hvis jeg sier at "du er sterk som takler din fars død så bra", tror du jeg da snakker om din evne til å løfte vekter?

- Nei ...
- Pungstyrke kan selvfølgelig ikke måles ved å feste et lodd til ballene og løfte, det er et udefinerbart begrep. Det har noe mystisk over seg, i likhet med begrep som X-faktoren og 'it'. Men heldigvis har det en fysisk løsning. Ved å spise tolv kapsler med riktig middel daglig, vil din pungstyrke gå rett i taket. Det tar bare noen få måneder.

- OK, så hva er planen?
- Jo. Først kjøper jeg et lag av kjendiskvinner som nylig har slått opp med kjæresten. Når de i intervjuer blir spurt om årsaken til bruddet, refererer de til mannens manglende pungstyrke. Dagens journalister kommer til å referere dette ukritisk, de har ikke tid eller vett til å grave i hva pungstyrke er for noe.

- Det kryr av menn der ute som lurer på 'Hvorfor vil hun ikke ha meg', det kryr av svin som ikke skjønner at de er svin, og dette får dem til å lure på, hmm, kanskje det er pungstyrke jeg mangler.

- Vakkert.
- Etter dette støtter jeg noen utvalgte filmmanus med startkapital.

- Nå har snøballen begynt å rulle. Tanken må få ligge der og gnage en stund i kundegruppen, kanskje er det pungstyrken jeg mangler, nei, for noe tull, pungsterk, hallo, men, på den annen side, hva annet kan det være, hmm, kanskje det er noe i det. Snart opplever menn et behov, en utilstrekkelighet, en mangel i livene sine. Det er da vi har produktet klart, i lang tid før konkurrentene. Jeg har kalt pillene PANG!

- Så er det bare å pushe på i alle media.

- Hm. Merkelig. Etter alle de idiotiske ideene du har hatt er jeg redd at du denne gangen er inne på noe.
- Jeg vet. De selger vann på flasker i dette landet.

- Vel, takk for praten, Brummkreisel, og jeg håper du forstår at jeg ikke ønsker deg lykke til.
- Pungsvakt av deg.

Veien til Quiz-Dan, del 1

2011-02-10T14:31:00.008+01:00

Det fins folk i dette landet som har lært seg idiotisk mye, de trøkker bok etter bok inn i skallen, suger til seg kunnskap som junkier suger til seg pulver, etter en quiz er ferdig velger de å quizze hverandre, det tar aldri slutt, de ødelegger hjernene sine, privatlivet sitt, selvbildet til andre mennesker, at de omtrent bor på puber hvor de tyller i seg alkohol hver kveld er bare et sjarmerende biproblem i denne sammenhengen. Nå skal NRK endelig ta tak i dette begredelige fenomenet og få det frem i lyset. Dan Børge Akerø skal lage en serie som heter Quiz-Dan.

Norges beste quizlag skal møtes på TV og se hvem som er mest ødelagt. Bloggebyens eget quizlag, Dead Girls Don't Say No, er invitert til å delta i kvalifiseringen til programmet. I går hadde vi quiz for å avgjøre laguttaket. Resultatene er ikke helt klare ennå, men jeg tror jeg kan ha lagt Iversen i bakken for en gangs skyld. Det skal også en dame med, og der er lite avgjort ennå, men jeg vil nok si at Prinsesse Lea er favoritt.

Madammen, Iversen og Laugen. I bakgrunnen, quizpresidenten.

Etter at laget er klart må laget kvalifisere oss for selve programmet. Kvalifiseringen går 9.mars, som et slags norsk quiz-idol, med kvalifiseringer i flere byer. Oslo har to plasser. Der møter vi folk som kan hinsides mye, det kommer til å bli grisetøft. For ikke å snakke om selve programmet, hvis vi kommer så langt, motstanden som venter der kan skremme vannet av en stein. Jeg skal holde deg oppdatert.

2010 i bilder

2010-12-19T11:17:00.028+01:00

I februar, mens kameraet mitt lå på en strand, ble det invalidisert av en mikrotsunami. Som sagt. Derfor har det ikke blitt mye intimtyranni i år. Men i skjul har jeg fortsatt å ta bilder, med mobiltelefonen min. Her kommer en billedkavalkade over mitt 2010.

Vinteren brukte jeg til å gå på ski over Nordpolsisen.

Jeg fortsatte på tvers over Canada. Jeg levde av isbjørn som jeg drepte med svettelukt og trønderrock.

Nei. Nå juger jeg på meg.

Sannheten er at etter en vinter som bestod av sju svineinfluensaer etter hverandre, fikk jeg mot slutten helse nok til å luffe meg en skitur inn til Ullevålssæter.

Det ble altså mest innevinter, og en del Scrabble.
Norges Scrabbleforbund ble stiftet denne vinteren, og man været muligheter for en medalje i et Norgesmesterskap.

Den Stolte Laugen har oppholdt seg i mine omgivelser gjennom året. Ikke på ett tidspunkt har det høyreiste, majestetiske individet knust kraniet mitt og slurpet i seg innholdet. Jeg jobber med en hypotese om at Laugen kan være vennligsinnet.

Solen kom tilbake, smeltet snøen og lagde vår. I påsken dro vi til Lillesand. Her er Anlaug, bror min og Heidi.

Her må en digresjon til. I gata der vi bor ligger en restaurant. På restaurantens skilt inneholder blant annet, tro meg eller ei, skiltet inneholder ordet 'restaurant'. Men noen har fjernet fire bokstaver, slik at det står re-t--ta-t. For et utrent øye ser det helt uskyldig ut, 'rettat' lizzm, whatever. Men en rutinert scrabblespiller ser umiddelbart hvilke brikker som er fjernet, og at brikkene kan brukes til å beskrive menneskets endetarmsåpning. Det er ikke poenget, for denne digresjonen fungerer på samme måte som et karaktervitne i en rettssak, poenget er å etablere at skilttyver er skitne, skitne mennesker.

Det er dette de har skjønt på Lillesand Optikk. De har et skilt hvor O'en ikke er så lett å se, det kan se ut som om det står Lillesand ptikk.

Derfor betryggende å se hvor godt de har boltet fast t'en sin.

Utover våren lekte vi oss en del. Her leker vi med quizzere. Jeg har fyrt av et spørsmål, og det jobbes på kjøkkenet.

Her leker vi Singstar med operasangeren Guri.

Her er det norsk-portugisisk runde War On Terror.

I War On Terror må noen være onde. At det blir den med palestinaskjerf er helt tilfeldig.

En dag da jeg kommer hjem fra jobb er gata vår full av den norske lovens høye beskyttere. De har meg nå, jeg vet det, dette er grunnen til at jeg alltid går med pass på meg. Jeg fortsetter fremover uten å endre kurs eller fart, uten å gjøre mistenkelige bevegelser, jeg svetter, blikket flakker panisk rundt på jakt etter en utvei.

Jeg oppdager kameraene og mikrofonene. Det viser seg å være filminnspilling.

Fra mange år helt uten menneskelig kontakt, og til full sosial tilværelse. Av og til blir det for mye. Da trekker jeg ut i skogen, og av en eller annen grunn er det innsjøer som fungerer best. Her utnytter jeg Østensjøvannet på det groveste.

Jeg vet, jeg preiker alt for mye. Vi kjører gjennom forsommeren uten lyd.

De fire siste bildene er fra quiz-VM.

Jeg kjører hjem fra Stange midt på natten. Jeg har månen foran meg, sola i bakspeilet.

Sommerferie, og slekta har rottet seg sammen over Blindleia utenfor Lillesand.

Med dette som utgangspunkt bruker jeg ferien til å drive Laugen rundt i Norden.

Her er vi i en hytte ved Kragerø. Vi forsøker å stjele den neste kong Sverre, men blir innhentet av barnets mor på gårdsplassen.

Etter dette havnet vi på Læsø, en paddeflat øy utenfor danskekysten. Problemet med slike flate øyer er at man ikke får oversikt noe sted, man vandrer rundt og ser bare et lite område, som om man har skylapper, man mister perspektiv. En av danskene tok ansvar. Ulønnet og som hobby investerte han mange år i å bygge dette tårnet i hagen sin, med det ene formålet å kunne se litt lengre.

Vi har dratt hit for å delta i orienteringsløp. I hvertfall skal jeg delta. Da jeg meldte meg på ønsket jeg å utnytte det faktum at danskene ikke vet hva kuk betyr. Jeg fylte inn skjemaet med 'Hengekuk' som mellomnavnet mitt. Da jeg skulle til å sende inn, slo det meg. Det der ser jo fryktelig barnslig ut.

Der og da, foran et dansk påmeldingsskjema, ble jeg voksen. Det føles uvant. Merkelig. Nesten litt tamt.

Til o-løper å være er jeg et veritabelt spekkberg. Men Danmark er flatt, isteret skal ikke flyttes opp så mange bratte bakker, og dette gir meg en mulighet i orienteringsløp som jeg ikke har i Norge.

Her bryter jeg all orienterings-kutyme på premieutdelingen.

Tilbake i Norge. Jeg er i Nordmarka og har nok en gang oppsøkt en innsjø. Et flyvedyr velger å stikke meg akkurat i det jeg trykker på kameraets avtrekker.

På høsten skal vi delta i tre NM på kort tid. Først er det bridge-NM på Lillehammer. Her deltar vi bare i en nybegynnerturnering, ikke i ekte NM. Anlaug blir nr 3, jeg nummer 7. Men kaffeholderen var fin.

Jeg er onkel!

Tordenbloggen 2010: Skal aldri lese bloggen din igjen

2010-12-05T18:24:00.014+01:00

Ryktene går om at Tordenbloggen, Sonitus' årlige kåring av Norges beste blogg, er i gang igjen. Wikileaks hevder at det finnes en hundre personer stor jury som vurderer bloggen din akkurat nå.

Rølerbloggen vant Tordenbloggen i 2006, fikk 4.plass i 2007 og 15.plass i fjor. Det har vært hyggelig. Enda hyggeligere er det at jeg kan bruke kåringen til stygge angrep på andre bloggere, under et slørtynt dekke av valgkamp. Tidligere har det gått ut over Mihoe, LordX, Storrusten og Undre.

Som årets hovedmotstander i valgkampen har jeg valgt en av Norges mest legendariske jovialbloggere. Her er valgkampvideoen 2010:

Skal aldri lese bloggen din igjen

Det er sikkert lurt å la videoen fylle skjermen.

Vokal: Trine Jensegg
Tekst: Trine og Esquil
Melodi og musikk: Reo Speedwagon.

Akvarium

2010-11-29T13:47:00.005+01:00

alfa null

Jeg går som en zombie gjennom livet, overtrøtt på dagtid, fordi marerittene herjer med meg om nettene. Drømmene som det er umulig å slippe fra jager meg livredd gjennom natten. Hjertet dundrer i hundre, våkner jeg er det umulig å sovne igjen. Kriger raser i mitt indre, jeg står på et synkende skip mens jeg bombarderes av svart masse. Det er som om massen har besudlet min lyse sjel, jeg er tilsmusset, jeg er blitt uren inni, mine øyne er blitt svarte. Jeg ser øynene mine i speilet og glimtet er borte. Min sjel er blitt mørk.

bravo en

Bernhard mente seg i stand til å mane frem sympati for et hvilket som helst psykopatsvin som satte seg i stolen hans, men Gard Walthjof representerte en utfordring. Stemmen hans var myk og fløyelsaktig, lå i toneleier som hørte kvinner til, og selv om mannen bodde fast i Bernhards hjemby snakket han dannet østlandsk. Haken var veik, overkroppen tynn og spjælete, dette var en tusseladd, en jentemann, og Wa lthjof hadde problemer med feminine menn. I dypet av hans sjel var det noe som hadde lyst til å slå når en mann forvirret ham og sendte feminine signaler.
Han hadde selvfølgelig aldri gått til slike skritt, det var ikke en intellektuell holdning å innta, og tusseladd og jentemann var ikke holdbare psykiatriske diagnoser. Han holdt masken, noterte og lyttet, nikket og puttet inn "mhm" og "jaha", mens pasienten blandet spøkelseshistorier og hverdag til en langdryg, akademisk detaljert smørje.
Brått ble Bernhards intreresse vakt. Nevnte mannen Miranda?
- Sa du Miranda? spurte Bernhard.
- Ja, svarte Gard Walthjof.
- Din kone heter Miranda?
- Ja.
- Merkelig. En av studentene mine heter Miranda, sa Bernhard og så henne for seg. En mørkhåret, velformet skjønnhet med myk hvit hud. Særlig øynene hennes satt som brent i minnet. Kaffebrune øyne så mørke at irisen nesten gikk over i det svarte i pupillen, beskyttet av markerte øyenbryn som så ut som svarte fuglefjær, og toppet av et blikk som inneholdt flammer. Miranda var en av disse studentene som gjorde forelesningene langt mer interessante for ham bare ved å være der.
- Det er ikke så merkelig. Det er derfor jeg er her. Hun anbefalte deg til meg, sa Walthjof.
- Ah. Nå forstår jeg.
Bernhard likte slett ikke å få høre at Miranda var gift. Det stemte ikke med de signalene Miranda sendte ham under og etter forelesningene, han hadde lest pasjon i blikkene, og nå viste det seg altså at Miranda hadde inngått ektepakt med denne tøffelhelten.
- Sa Miranda noe om meg? spurte Bernhard.
- Hun mener at du er dyktig.
- Hyggelig å høre.
Om ikke annet satt mannen på mye informasjon om Miranda. Bernhard opplevde det som langt mer interessant enn spøkelsene i Gards hode.
- Vil du snakke mer om ditt forhold til din kone? sa Bernhard.
- Blir ikke det litt rart, når du kjenner henne som student?
- Jeg har knapt snakket med henne. Ekteskapet er en for viktig del av livet til å komme utenom.

alfa en

Det regnet den dagen jeg møtte Miranda første gang, jeg kan til og med huske regnet, store vanndråper klasket ned, regnet var ikke av seigpinertypen som vi har hjemme, det lignet mer på en tropisk ettermiddagsskur, himmelen fant ut at den skulle lense unna dagens mottatte vanndamp i løpet av en halvtime. Jeg vandret langs husveggene i Oslos gater og prøvde å unngå å bli våt, og til slutt søkte jeg tilflukt på et museum. Jeg kan litt om malerier, et galleri er et naturlig sted å gå når jeg har noen timer som skal skyfles unna i en ukjent by.
Miranda jobbet i muséet den sommeren, halvparten av tiden satt hun i souvenirbutikken og halvparten av tiden sjekket hun at folk faktisk hadde betalt inngangsbillett, en meningsløs jobb, det er ikke veldig mange som sniker seg inn på muséer, men takket være den unødvendige jobben møtte jeg Miranda, i det hun kontrollerte billetten min ved ingangen til selve samlingen.
Hun hadde en purpur museumsuniform og jeg misforstod, jeg trodde hun var guide. Jeg fant henne vakker og jeg har ikke mye imot å prate med vakre kvinner, jeg spurte henne:
- Hvis jeg bare skal se ett bilde her inne, hvilket bør jeg se?
- Hvorfor vil du se bare ett bilde? sa hun.
- Jeg skal se mer enn ett bilde. Men det er det første jeg ser på et museum jeg husker best. De senere inntrykkene glir over i en grøt. Derfor vil jeg se det beste først, sa jeg.
Miranda smilte. Jobbinstruksen hennes sa at hun i slike tilfeller skulle henvise meg til en ekte guide. Men hun forlot sin post som billettkontrollør og ledet meg et godt stykke inn i muséet.
Hun kunne vist meg Brudeferden i Hardanger, Vinternatt i Rondane eller et annet av de mest populære bildene i muséet. Men hun tok meg med til et merkelig bilde av forvridde furutrær, trærne så ut som svarte kjempehender med forvridde fingre og klør som stod rett opp av bakken. Miranda holdt en lang og personlig monolog om hvorfor akkurat dette bildet traff henne. Bildet var mørkt, dystert, depressivt, maleren var uhelbredelig sinnssyk og hadde gått ut og inn av asyl, jeg aner ikke om det var selve bildet eller Miranda som hadde skylden, men jeg elsket det. Bildet spilte på strenger inni meg.
Og der kunne historien vår ha endt, jeg trodde fortsatt Miranda var en guide som bare gjorde jobben sin. Men en eldre dame avbrøt henne og spurte etter de Skredsvigske samlinger. Miranda hadde ikke den fjerneste idé om hvem Skredsvig var, hun registrerte knapt damen og fortsatte med å vise meg detaljer i furubildet.
Er det noen man ikke piller på nesen er det eldre vestkantfruer. De eier ingen frykt. Fruen sa en hel del, aldri hadde hun opplevd slik uhøflighet, men det jeg husker best fra tiraden var
- Skal du sjekke opp mannfolk, kan du gjøre det etter arbeidstid.
Jeg fikk sjokk. Miranda ble knallrød og retretterte raskt tilbake til sin post som billettkontrollør. Og det gikk opp for meg at jeg hadde fått spesialbehandling. Kommentaren fra den gamle damen ga meg motet jeg trengte for å be ut Miranda noen dager senere.
For det er det første jeg ser på et museum jeg liker best. Og det første jeg så på dette museet var Miranda.

bravo to

Bernhard lyttet oppmerksomt mens pasienten snakket om sin kone. Han lot timen gå over tiden.
- For å få bukt med søvnløsheten og de negative tankene, bør du se på de som omgir deg til daglig. Du har en kone som du har blitt kjent med gjennom å diskutere. Det virker som om krangling er sentralt i ekteskapet. Kan det ikke komme derfra? sa Bernhard.
- Miranda er en god ting i livet mitt.
- Selvfølgelig er hun det. Men er du sikker på at du ikke ville hatt mer sjelefred hvis dere var adskilt?
- Vi har prøvd det for mange ganger. Jeg trenger henne.
- Hvordan trenger du henne?
- Hvor lenge varer slike timer? Jeg begynner å bli sliten.
- Ah, vi avslutter nå. Men en ting til slutt. Jeg vil anbefale at vi prøver hypnose. På den måten kan vi lettere finne roten til problemet.
Bernhard tenkte at en tøffelmann som dette burde være åpen for å hypnotiseres tilbake til tidligere liv. Bernhard ville virkelig lykkes med regresjonsterapien, bare en gang få en pasient tilbake til et tidligere liv, det var ekstra viktig nå som han underviste i faget. Andre hypnotisører hadde visstnok greid det, men hans pasienter hadde aldri noe å fortelle før fødselen.
En før-fødselen-opplevelse hadde vært noe å berette for fagmiljøet, det hadde vært noe å berette for klassen. Det ville gjort inntrykk på hun blonde på nest første rad, for ikke å snakke om Miranda. Ikke for det, Miranda skulle Bernhard greie å nagle uten regresjonsterapi, det holdt med øyenkontakt og kjemi, luften sitret mellom dem og han skulle gjerne hatt henne her akkurat nå istedet for denne tullingen med akvariet, han skulle tatt henne på sofaen, han kjente seg lett yr mens han herjet med den velformede kroppen til Miranda i tankene, så gikk blikket fra den tomme sofaen og over på den ubarberte mannen hennes rett foran ham, jorden kaller, no match tanker / bilde, Bernhard koblet inn virkeligheten.
- Jeg vil ikke hypnotiseres, sa Gard bastant.

alfa to

Miranda tok meg med storm, hun var som en tornado som veltet opp mitt slumrende følelsesliv. Deriblant også sinne og irritasjon. Miranda var både brutalt provoserende og lynende god til å argumentere, hun valser over vanlige mennesker i en diskusjon, vanlige folk tør som regel ikke diskutere med henne mer enn en gang. Men jeg torde. Jeg prøvde med saklig, nøktern analyse.
Hun er en vakker kvinne, mørkt hår, brune øyne, frodig kropp, hun er halvt ungarsk og halvt norsk, og jeg var beæret over at en så vakker kvinne gadd å diskutere i timesvis, i dagesvis, med meg.

Miranda har noe alt for få mennesker har, hun har en distanse til debattene, hun skiller sak og person. Hun kan diskutere en sak til blodårene blir synlige, men hun knytter ikke negative følelser til personen av den grunn, tvert imot. Det morer henne å krangle, hun trenger disse rundene, hun er en vulkan som må ha utbrudd med jevne mellomrom. Og trass i at vi gjorde motsatt av andre, bygde forholdet rundt uenighet i stedet for enighet, grodde det frem varme og hensynsfullhet. I tillegg, la meg være så åpen, disse konfliktene gjorde underverker for sexlivet. Store mengder spenning bygger seg opp og må ut.
De siste årene har vulkanen Miranda hatt færre utbrudd. Det er ikke til å nekte for at vi har hatt våre kriser, og i to perioder ikke har kunnet bo sammen. Men nå holder vi på å bli voksne, vi har et roligere forhold, og det er også bra på sin måte. Det er en mer moden og rolig kjærlighet.
Det har riktignok blitt merkbart mindre sex de siste årene. Og selv om alle forhold utvikler seg den veien, den grå hverdagen kommer til alle, lurer jeg iblant på hvorfor. Jeg tror jobbene våre har mye av skylden. Hun etterutdanner seg til psykolog mens hun jobber som psykaitrisk syklepleier, og det er en emosjonelt krevende jobb. Jeg har lange dager på laboratioriet, og i tillegg spiller nok problemene mine inn. Denne endeløse rekken søvnløse netter koster krefter.

bravo tre

Bernhard traff Miranda ikke mange dager senere. Han spiste middag i elevkantinen da hun kom og holdt han med selskap. De gikk sent på dagen, disse kursene hans, de var tilpasset voksne som selv jobbet. Derfor hadde de kantinen noenlunde i fred.
Han la merke til gifteringen denne gangen, han måtte ha vært blind som ikke hadde sett den tidligere. Han la seg på en saklig, vennskapelig tone. Men Miranda oppførte seg ikke som en gift kvinne. En ting var stadige spørsmål rundt kjærlighetslivet hans. Det er ikke et nøytralt tema. Noe annet og verre var at hun bet seg i underleppen til stadighet. Hun skyldte på et munnsår han ikke så. Det var klin umulig for Bernhard å sitte så nær denne mørke, velkuperte drømmen av en kvinne som strøk tungen frem og tilbake over underleppen, uten å tenke på sex.
Da måltidet var avsluttet og de reiste seg, snakket han om trening. Uten videre stakk Miranda hånden innunder t-skjorta hans for å sjekke magemusklene. Hun klådde rundt på magen hans og nikket fornøyd av det hun fant.
Ikke bare ga hun blanke i gifteringen, dette tangerte sexpress. Bernhard var svært forvirret etter måltidet i kantina. Han likte ikke at damer tok initiativet. Og han ville ikke forelske seg i en gift kvinne. Men hva han ville spilte ingen rolle. Han tenkte på Miranda i et strekk. Miranda var mer enn han var vant til, en slik kvinne han ikke ville kommet i nærheten av da de begge var tjuefem.

En ny forelesning opprant, og Miranda satt på bakerste rad som vanlig, der rampen pleide å sitte på barneskolen. Han likte at hun så på ham, de siste dagene hadde han ønsket at Miranda så på ham når han gjorde bra prestasjoner, om det så bare var å treffe søppelkurven fra tre meters hold. Nå som hun så på ham i virkeligheten, ønsket han å prestere.
Han pratet om hypnose fra notater han selv hadde skrevet.
- Vi har de helautonome refleksene, som hjertemuskelen, mage- og tarmprosesser, det meste som skjer i innvollene er helt styrt av kroppen. Vi kan ikke bruke viljen til å styre disse. Derfor kan vi heller ikke hypnotisere noen til å få hjertet til å slå fortere eller saktere. Men så har vi de halvautonome refleksene, slikt som skjer av seg selv, men som man også kan styre med viljen. Eksempler på dette er pust, øyeblinking eller orgasme. Slike funksjoner skal man kunne påvirke med hypnose. Ja, Miranda?
- Er du sikker på at orgasme er en halvautonom refleks?
Noen av studentene lo. Bernhard håpte at han ikke rødmet. Orgasme var bare noe han hadde slengt inn uten å tenke mye over da han skrev teksten.
- Ja, man kan påvirke tidspunktet orgasme inntrer ved bruk av tankekraft, svarte han.
- Og det gjelder menn også? smilte Miranda.
Mer fnising fra salen. De utfordrende spørsmålene skapte en elektrisk spenning. De var på vei ut av pensum, men Bernhard kunne godt være med på denne reisen.
- Det gjelder menn også. Ta tantrisk sex som et eksempel, tantrisk samleie kan vare i flere timer, i teorien så lenge som man vil. Man bruker yogateknikker for å holde orgasmen tilbake.
- Men i tantrisk sex samarbeider paret om å holde på lenge. Hva om den ene parten går inn for å få den andre til å komme?
- Det er fortsatt et spørsmål om vilje, svarte psykiateren.
Bernhard førte krittet mot tavla og ledet forelesningen over på sakligere tema. Han stod vendt mot tavla en lang periode før han igjen tok sjansen på å se studentene i øynene.

alfa tre

Jeg var tilbake på universitetet for å hente min kone. En gang pleide jeg å elske universitetet, jeg følte meg hjemme i det intellektuelle miljøet, men nå var gangene overtatt av en ny generasjon. Studentene som stod i vrimlehallen, snadrende i klynger som fugler på et fuglefjell, var stort sett unge nok til å kunne være barna mine. Strømmen av mennesker som jeg en gang var en del av betraktet jeg nå utenfra.
Avtalen var at jeg skulle hente Miranda halv tre, men jeg hadde kommet hit en halvtime før tiden. Hun hadde forelesning med psykologen min, Bernhard, og jeg ville se Bernhard i aksjon, forsikre meg om at mannen var så dyktig som hun sa. Jeg vil ikke åpne meg overfor folk som ikke vet hva de driver med.
Og du tror kanskje jeg møter opp for tidlig fordi jeg er en sjalu fyr som vil overvåke kona mi. Men da er du på jordet. Miranda er hundre prosent til å stole på. Hun har ikke vist interesse for andre menn i det hele tatt mens vi har vært sammen, hun har ingen mannlige venner, bare jentevenner, og hun tar alltid kvinnenes parti. Hun kan bli ekstremt rødstrømpete og feministisk, hun har rett og slett ikke mye til overs for andre menn enn meg.
Så da kan jeg ihvertfall stole på henne.
Da jeg ankom auditoriet en halv time før Miranda ba meg om å hente henne var auditoriet tomt. Det var bare en vaskedame der, og vaskedamen visste ingen ting om forelesning i hypnose, hun bare vasket der, og hun pekte meg videre til neste auditorium, hun mente jeg hadde gått feil. Jeg ble gående på måfå i korridorene på universitetet, så på timeplanene som hang utenpå dørene og prøvde å gjette hvilken forkortelse som skjulte hypnosekurset.

bravo fire

Da timen var over pakket Bernhard sakene mens studentene forlot salen. Miranda stod igjen og ventet på ham. De intelligente øynene hennes så rett på ham, som røngtensyn, øyne som visste hva de ville. Bernhard hvilte blikket lavere, på skjorten hennes. Hun var i utgangspunktet tekkelig kledd i hvit skjorte. Men skjorten hadde hun nå åpnet og knyttet foran solar plexus, på oversiden av knuten kunne den hvite blonde-BH'en anes, på undersiden av knuten en flat, innbydende mage. Hennes jeans var for vid i midjen og snørt sammen av et stramt belte, snøringen dannet folder i denimstoffet som pekte som piler inn mot skrittet.
- Fin forelesning, sa hun.
- Takk!
- Og du mener fortsatt menn kan holde på så lenge de vil?
- Ja, menn kan styre orgasmen. Om de vil er en annen sak.
- Da har jeg enten vært uheldig med mennene mine ...
- Hehe, det er godt mulig, gliste Bernhard, og tenkte på Gard.
- Eller du har vært uheldig med damene dine.
- Tja, takk for omtanken. Jeg klager ikke, sa Bernhard.
De nærmet seg trappen som førte opp til kontorene. Bernhard stoppet. Han hadde ikke lyst til å avslutte samtalen. Miranda stilte seg tett inntil ham, plasserte en finger på brystkassen hans og lot den løpe sakte nedover, mens hun så tankefull ut.
- Du har ikke overbevist meg. Jeg tror dette med orgasmene er noe som må forskes mer på.
- Hva mener du?
- Hvis jeg for eksempel fikk fri tilgang til kroppen din i tjue minutter. Da ville vi sett om du klarer å holde igjen.
Bernhard skvatt. Dette var rett på sak.
- Miranda, du er en gift kvinne, sa han.
- Ja. Men det ville ikke vært utroskap, det vile vært forskning, sa hun.
Miranda, sex og ingen forpliktelser hørtes ut som en perfekt kombinasjon i Bernhards ører.
- Alt for forskningen, hva?
- Mhm.
- Hva om du blir med opp på mitt kontor, så kan vi diskutere temaet nærmere, sa han.

alfa fire

Jeg trålte oppslagstavlene, lette blant reklamer for konserter, studentkomiteer og brukte bøker, på jakt etter bokstavkombinasjonen PSY. Endelig fant jeg en oversikt som koblet psykologifag til koder, og som fortalte meg hvilken sal som huset Mirandas hypnosekurs.
Da jeg fant salen med hypnosekurset var kurset avsluttet. Det viste seg at Miranda hadde bedt meg om å hente henne en halv time etter kurset, og på feil sted. Kanskje var det en misforståelse, kanskje hadde hun et ærend først. Uansett var det noe tid igjen til jeg skulle treffe henne, og jeg hater å sitte virkesløs og vente. Jeg prøvde å lete henne opp.
Hun var ikke i kantinen, og andre butikker greide jeg ikke å spore opp i bygget. Men min psykolog Bernhard burde ha kontor i nærheten. Kanskje han visste hvor hun var.

bravo fem

Bernhard viste Miranda Walthjof inn på kontoret sitt. Kontoret hadde både sofa og eget toalett. De satte seg på sofaen, Miranda lot fingrene gli rundt i håndflaten hans, hun lot dem løpe langs underarmen, opp overarmen, de fant veien til leppene, sitring ble samlet opp fra hele overkroppen og møttes i leppene til konferanse akkurat da Mirandas lepper traff hans egne. De kysset, de klinte, det var som en eksplosjon. Men kliningen fortalte Bernhard det samme som Miranda hadde sagt, dette handlet om sex, hun sugde tungen hans, han ble mer spist enn kjærtegnet.
- Ikke glem hvorfor vi er her nå, hvisket hun.
- Mhm.
- Tjue minutter.
- Mmmh.
Hvis han faktisk ønsket det, forventet han å greie å kontrollere seg i tjue minutter. Han var ikke tenåring lenger, han burde klare det. Særlig når det var første gangen med en ny kvinne. Nervøsiteten spilte på hans parti.
Miranda beordret klær av. Han bestemte seg for å holde ut. Det ville være det smarte å gjøre hvis han ønsket mer av fru Walthjof.
- Det blir et spørsmål om viljekraft. Meg mot deg, sa hun. Og så rett på ham. De katteaktige bevegelsene hennes mens hun dyttet ham ned i sofaen og krøp opp på ham røpet at dette kom til å bli noe helt annet enn han var vant til.
Bernhard svelget.
- Tjue minutter fra nå, sa hun.

- Da er vi direkte inne fra langrennsstadion i Asiago, og her drar det seg opp mot en duell mellom Bernhard og Walthjof. De ligger tett på hverandre. Hva tror du, Jon?
- Jeg vet sannelig ikke, Kjell Kristian. Walthjof ser fin ut i dag, men Bernhard er en rutinert mann. Jeg tror det kan bli jevnt.
- Tempoet var da veldig rolig. Walthjof tar det helt sakte og Bernhard følger like rolig med. De vokter på hverandre. Dette var ikke akkurat som ventet.
- Nei, det virker som et lureløp.
- Det skulle vel være en fordel for Bernhard, tror du ikke?
- Jo. Men sånn kan det ikke fortsette.
- Nå tar Bernhard initiativet! Han gyver på i lange seige drag. Men dette er da dårlig taktikk, burde ikke Bernhard være fornøyd med et lavt tempo, Jon?
- Det er vanskelig å si. Det koster selvfølgelig noe mer krefter å ta føringen, samtidig får han styre det hele i sitt eget tempo ...
- Jeg må si Walthjof følger lett.
- Ja, Walthjof ser farlig god ut i dag.
- Oioioi...
- Se på teknikken. Se de bevegelsene.
- Jeg lurer på om Bernhard begynner å slite allerede..
- Nå tar Walthjof over føringen. En brutal tempoøkning, se på det rykket! Dette er idrett på et helt annet nivå!
- Bernhard får kjørt seg nå. Men han biter tenna sammen, han har ikke tenkt å gi seg lett.
- Nå roer Walhtjof ned igjen, lar Bernhard ta seg inn.
- Jeg tror Walthjof leker med motstanderen. Dette er jo en finslepen teknikk av en klasse vi knapt har sett. Walthjof virker fullstendig uberørt.
- Det er ennå langt igjen. Bernhard har sin fulle hyre med å holde følge. Se som Walthjof knuser ham sønder og sammen.
- HER kommer et nytt rykk! OI har du sett!
- Bernhard kan umulig henge med lenge i dette hardkjøret.
- Dette er helt rått av Walthjof! Å holde et slikt tempo så lenge og likevel bevare teknisk perfeksjon, hver bevegelse er gjennomtenkt, det må vel være lov å si, Jon, at idrett på dette nivået er en estetisk nytelse.
- Følg med nå, dette må være nådestøtet!
- Ja, Bernhard puster tungt nå.
- Avgjørelsen ser ut til å falle tidlig ...
- DER! Det er avgjort! Det er avgjort! Vi har en vinner!

alfa fem

Å ta seg til instituttet var lettere sagt enn gjort. Jeg fant en heis, og ble stående sammen med en nerdestudine kledd i en brun, vanntett jakke. Det var tjue år siden jeg gikk på universitetet, men noen ting endret seg ikke, praktiske klær var fortsatt foretrukket foran mote.
- Vil ikke dit, mumlet hun da jeg trykket på heisknappen.
Jeg sa ikke noe, hun var åpenbart sprø.
Da heisen passerte etasjen jeg hadde valgt, skjønte jeg hva hun mente.
- Å, heisen vil ikke dit?
- Ja.
Jeg ble gående rundt på neste nivå og dra i stengte nødutganger, i jakt på en trapp ned til etasjen jeg hadde passert. Til slutt måtte jeg kapitulere, ta heisen ned, og finne en annen fremgangsmetode. En trapp i den andre enden av bygget hjalp meg til rett nivå. Endelig fant jeg en vegg med en lang navneliste hvor Bernhard stod på listen. Jeg fant frem til instituttets skranke. Jeg spurte den mannlige resepsjonisten som voktet instituttets disk om adgang til Bernhards kontor. Han trykket en callingknapp flere ganger for å varsle Bernhard om at han hadde besøk. Ingen svarte. Jeg antok han ikke var på kontoret, men resepsjonisten var sikker på at psykologen var inne, han sa jeg bare skulle gå til kontoret og banke på døren.

bravo fem

Miranda var forsvunnet inn på toalettet. Bernhard satt på sofaen og trakk på seg klærne da det banket på døren.
- Et øyeblikk, ropte han, og trykket skjorteflakene inn bak beltet. Han sjekket raskt speilet, han så lett herjet ut, men det var ikke så farlig, det var vel bare instituttkontoret som sendte over noen papirer.
Bernhard åpnet døra. Der stod Gard Walthjof. Hjertet hans ble kjempestort og ville opp spiserøret.
- Hei,
- Hei, hva gjør du her?
- Jeg skal hente min kone, men jeg finner henne ikke. Husker du om hun var på forelesningen i dag?
Bernhard tenkte kjapt. Han var nesten sikker på at Mirandas veske hang over stolryggen bak ham, og at det var den Gards øyne nå hadde festet seg på.
- Kom inn, hun er her. Hun låner toalettet.
- Ja ha?
- Jeg har diskutert fag med din kone. Bernhard sa ordene høyt og håpte at Miranda kunne høre ham der inne. Selv satte han seg bak skrivebordet, som om det var der han hadde vært hele tiden. Han viste Gard til stolen. Sofaen var antagelig varm ennå. Rommet stinket sex. Situasjonen var kritisk.
Bernhard så seg rundt etter noe å forsvare seg med hvis Gard gikk til angrep. Inntil videre så ikke mannen ut til å legge sammen to og to.
Miranda kom helt strøken ut av døra, med et behagelig overrasket ansiktsuttrykk, og ga mannen sin en god klem. Gard Walthjof lyste opp.
- Så snilt av deg å komme helt hit, Gard, sa hun. Hun tok vesken på skulderen og henvendte seg til Bernhard.
- Vi er ferdige, er vi ikke, professor?
- Jo ...
- Jeg fikk inntrykk av at du fant de empiriske argumentene overbevisende.
- Det ... eh ... jo.
- Så da kan vi forvente endringer i pensum?
- Ja, eller, det gjenstår selvfølgelig å se.
- Prøver du å si at det må forskes mer?
- Definitivt. Man bør ikke trekke konklusjoner basert på enkeltforsøk. Det kan ha vært feilkilder.
- Ja vel. Jeg forventer at jeg kan bidra senere i semesteret. Men akkurat nå passer det dårlig. Gard og jeg skal hjem og spise middag.
- Selvfølgelig. Takk for innsatsen, sa Bernhard. Han kunne knapt tro at Miranda hadde denne samtalen med ham rett foran øynene på mannen sin.
Han betraktet mann og kone i det de forlot kontoret. Gard fulgte sin kones bevegelser, gikk når hun gikk, stoppet når hun stod stille, som om hun var senter i solsystemet og han var en planet. Der har du en dame som har mannen sin snurret rundt lillefingeren, tenkte Bernhard.

alfa seks

Miranda er ikke romantisk anlagt. Hun sier hun ikke vil ikke ha noe dill, vi har ikke den stilen, det blir lite serenader og roseblader og småkyssing i tide og utide. At den ene parten er mer romantisk enn den andre, er vel ikke uvanlig i forhold, men det pleier ikke å være mannen som savner romantikken.
Jeg er håpløst romantisk. Jeg kunne strødd bakken min kvinne går på med roseblader, skrevet små dikt og sanger til henne, tatt henne med til romantiske byer og kysset henne på parkbenker i varme mørke kvelder. Det er en fantastisk ting å elske og å være elsket, jeg kommer aldri til å ta det for gitt. Jeg forstår ikke menn som er gjerrige med sine kvinner, kan ikke begripe hva som feiler menn som ikke spanderer den første middagen med en kvinne. Kan det finnes en bedre måte å bruke penger på? Jeg tror ikke det.
Dette er ikke noe jeg snakker ofte eller lett om. Men kanskje ble jeg romantisk fordi jeg måtte vente så lenge på å få kjæreste. Hvis jeg hadde veltet meg i jenter helt siden ungdomsskolen ville jeg kanskje gått lei. Men det har jeg altså ikke gjort.
Det er ikke utseendet som har hindret meg. Jeg får kanskje ikke modelloppdrag, men hvis du hadde dyppet ansiktet til alle de mannlige modellene i syrebad, tror jeg at jeg tilhører den gruppen som da hadde overtatt modelljobbene. Jeg har et pent ansikt.
Det som hindrer meg fra å trekke til meg damer på en bar, er kroppsspråket. Jeg blir avslørt når jeg beveger meg, jeg har ikke rytmesans og energi, jeg mangler bevegelsene som forteller verden at jeg er selvsikker og god i senga, jeg er ukoordinert, hengslete og nølende og søker ikke øyekontakt med ukjente.
Dessuten er det få på min bølgelengde, jeg finner ikke lett tonen med mennesker. Likevel fant jeg Miranda, etter tjuesju år av livet mitt, og da må du forstå at jeg kunne strødd bakken med roser for å beholde henne.

bravo seks

Noen dager senere satt Bernhard igjen på samme kontor som Gard. Denne gangen for psykoterapi. Egentlig passet det Bernhard bra at Gard forble en sipete, nervøs jentemann, det holdt Miranda i behov for skikkelig mannfolk. Samtidig var det Bernhards jobb å hjelpe Gard, og Bernhard var profesjonell.
- Du jobber altså som forsker. Du står i et laboratorium det meste av dagen. Føler du at du får nok maskuline impulser av jobben? spurte Bernhard, for å kretse seg inn mot temaet.
- Maskuline impulser? Hva sikter du til?
- Såvidt jeg skjønner tilbringer du fritiden enten alene eller med din kone, jeg lurer på om du har noen motvekt til det.
- Det er bare menn på laboratoriet. Vanligvis bare jeg og min bror, men iblant har vi assistenter.
- Jo, men da snakker dere fag, ikke sant?
- Vi snakker om alt mulig.
Bernhard noterte og sluttet linja med et spørsmålstegn. Man skal ikke ta alt pasientene sier for god fisk.
- Har du noen hobbyer? fortsatte han.
- Jeg har akvariet mitt, det bruker jeg en del tid på.
- Et akvarium?
- Ja.
- Har jeg forstått deg rett? Hobbyen din er en glassboks full av vann og fisker?
- Det var da en innsiktsløs analyse av hva et akvarium er.
- Er ikke du for gammel til å drive med akvarium?

alfa sju

Jeg fikk akvariet fra jobben. Vi hadde gjort forsøk med fisk, og når forsøkene var over tok jeg ansvar for fiskene, så de slapp å havne i porselensakvariet.
Og siden har jeg hatt akvarium. Fisk som kjæledyr passer for meg, jeg er ikke sosial nok for en hund eller katt. Sett bort fra min kone er jeg er ikke glad i å berøre andre, verken dyr eller ukjente mennesker. Men jeg har likevel et hjerte, jeg liker å vise omsorg.
Et forhold til fisker handler ikke om kyss, klapp og klem, men om å skape et så godt miljø at de formerer seg. Jeg er god særlig på guppy. Jeg avler så mye fisk at vi kunne trengt et enda større akvarium. Jeg prøvde å få med Miranda på å bytte ut en av veggene med akvarier, men det gikk ikke. Hun mener det vi allerede har er perverst stort. Og hun har et poeng. En voksen mann kunne fått plass oppi det.

bravo sju

- Jeg anbefaler deg å selge akvariet og kjøpe deg en motorsykkel, sa Bernhard.
- Hvorfor? sa Gard.
- En ting er at fisker ikke skal leve på så lite plass ...
- Det er tullprat. Fiskene mine trives.
- Hvordan vet du det? Snakker fiskene til deg, Gard?
- Nei. De formerer seg. Det betyr at de har et liv de føler er verdt å føre videre.
- OK.
- Balansen i naturen gjør at akvarium ikke er fangenskap. Hvis en innsjø har tusen fisker, og man tar ut hundre som akvariefisk, vil det etter en stund igjen være tusen fisker i innsjøen, pluss hundre i akvariene. Slipper du akvariefiskene tilbake i innsjøen blir de elleve hundre med en gang, men etter en tid vil det igjen være tusen fisker i sjøen. Akvariefiskene er fisk som ikke ville levd hvis vi ikke tok oss av dem.
- Men dette er ikke poenget mitt. Akvarier er noe unger driver med. Det du trenger er maskuline impulser. Det får du ikke på jobb, ikke av kona di, og definitivt ikke av fisker.
- Nå mister jeg respekt for deg, Bernhard! utbrøt Gard.
- Det er naturlig for klientene å reagere skarpt når jeg treffer ømme punkter. Det kan bety at vi er inne på noe. Du trenger tid til å fordøye disse tankene. Om en uke eller to vil du innse at fiskene må ut.
- Så du mener jeg får ro i sjelen hvis jeg kvitter meg med akvariet? Det er motsatt av hva jeg opplever. Akvariet gir meg ro.
- Men det fortrenger maskuline impulser. Du kunne brukt fritiden på en pub, drukket øl og snakket fotball, spilt poker med gutta fra jobben, mekket på en motorsykkel. Det ville gitt sjelen din mer balanse. Unnskyld at jeg sier det, Gard, men slik du fremstår nå er du en pingle.
- Er jeg en pingle?
- Ja, jeg sier ikke dette med lett hjerte, men iblant er det jobben min å opprøre deg. Når jeg så deg og din kone sammen, tenkte jeg at hun er mannen i forholdet. Du har blitt en jentemann. Derfor tror jeg du er i ubalanse med deg selv.
- Jeg har blitt en jentemann?
- Ja. Derfor lurer jeg også på om hun er bra for deg.

alfa åtte

Jeg hater psykoanalyse. Og du kan spørre, hvorfor går jeg da til en psykolog? Jo, det er for å snakke ut, tømme gørra over på en person som ikke er en del av hverdagen min. Den delen fungerer bra for meg. Men så kommer punktet hvor psykologen er lei av å lytte og skal analysere meg, og det blir som alternativ medisin, det fins sikkert folk som kan helbrede andre med håndpåleggelse, akupunktur, fotsoneterapi eller psykoterapi, men de fleste som driver med det er talentløse, og når talentløse folk skal helbrede gjør de vondt verre. Bernhard begynte å høres mistenkelig talentløs ut.
Jeg burde heller oppsøkt en prest og snakket ut til ham. Prester sklir ikke ut i psykoanalyse. Jeg måtte sikkert tålt en del religiøst svada, men heller det enn å betale gode penger for å bli kalt pingle.
Eller kanskje jeg skulle funnet meg en hore.
Betalt en hore bare for å prate til henne. Da hadde jeg slått to fluer i en smekk. Hun hadde fått en pause fra de mer unevnelige deler av yrket sitt, og jeg hadde fått snakket ut.
Men skal jeg gå over til en hore eller prest må jeg si nei til ny time med Bernhard, og det er faktisk ikke så lett. Man skulle tro halve psykologstudiet handler om å overtale pasienten til ny time. Han forteller om hva han vil høre om neste gang, at han ser frem til neste time, og så videre og så videre. Jeg får meg ikke til å si nei takk.
hmm
Er det pinglete av meg? Har fyren rett?
Nei, god oppdragelse er ikke pinglete.
Og Miranda er bra for meg. Der er han så helt definitivt på jordet.

bravo åtte

I ukene som fulgte traff Bernhard Miranda flere ganger. Hun berørte ham ikke, hun snakket saklig om fag og været, det var ingenting ved denne kvinnen som røpet at hun for kort tid siden hadde lekt rodeo på ham. Hun var som en annen person. Til slutt valgte Bernhard å ta opp temaet selv.
- Har du mistet interessen for forskning? sa han.
- Ah. Jeg syntes resultatet vi kom frem til var veldig entydig. Jeg er ikke sikker på at det er nødvendig med flere forsøk, svarte Miranda.
- Du har ikke sett det beste av meg. Dessuten hadde du en del triks jeg ikke visste om. Jeg kan love deg en ganske annen motstand neste gang.
- Du trenger ikke ta det personlig, Bernhard. Det vi gjorde var et kick. Men som du selv sa, jeg er en gift kvinne.
- Du er redd for at Gard skal finne ut noe?
- Nei, en dag kommer jeg sikkert til å fortelle ham om det. Det handler mer om hva det vil gjøre med ham. Og med meg. Og med deg også. Jeg vet ikke om jeg har tenkt igjennom alt dette.
- Dette er ikke et område som skal tenkes for mye på. Noen ganger må du la følelsene bestemme.
- Hva om ikke følelsene er enige?
- Jeg tror..
- Bernhard, vi kan ikke snakke om dette.
- Det er det eneste som hjelper.
- I så fall må jeg snakke med noen som hverken kjenner deg eller Gard. Dette er komplisert, Bernhard.
Hun gjorde hysj-tegn med pekefingeren foran munnen og gikk fra ham. Han så henne bevege seg, hun dannet kontrast til de stygge universitetskorridorene, som en stråle lys som hadde falt ned i denne forlatte verdenen og som nå døde hen.
Menn forenkler, kvinner kompliserer, tenkte han.

alfa ni

Miranda og jeg kan ikke få barn sammen. Det vil si, jeg kan ikke få barn. For å si det folkelig, jeg skyter løskrutt.
Legen min fant det ut ved en rutineundersøkelse. Jeg har en sykdom jeg ikke merker, og ikke kommer til å merke, men som har gjort meg steril.
Å få nyheten var som å lese slutten på en sterk kriminalroman. Forklaringen lå der rett foran nesen min lenge, men jeg hadde ikke sett den. Plutselig, som en bombe, kom avsløringen, og jeg sår alle trådene samle seg, alle spørsmålene få svar, alle bitene i puslespillet falle på plass. Hvis jeg hadde stoppet opp underveis og tenkt meg om kunne jeg skjønt svaret av meg selv, men jeg gjorde aldri det.
Nyheten utløste en tung tid i ekteskapet. Det ble en del gråt, en del taushet, samtidig var Miranda støttende til tusen. Vi kranglet ikke i den perioden. Dette var alvor og vi stod sammen.
Hun røper aldri min sterilitet i rene ord til andre. Hun sier, "vi kan ikke få barn," eller helst, "vi vil ikke ha barn." Hun kan snakke seg varm om hvor egoistisk det er å ønske seg egne unger, når så mange vokser opp uten foreldre.
Vi har diskutert adopsjon, det går nok den veien. Og når du venner deg til tanken føles det like bra som å sette egne barn til verden. Miranda maser mindre om unger nå enn hun gjorde før. Vi har jo bedre tid nå som vi slipper å tenke på Mirandas biologiske klokke.
Forholdet er annerledes. Miranda sier oftere at hun elsker meg, og særlig skriver hun det. Jeg liker måten hun sier det på, det er ikke rutinerte, koseaktige kjærlighetsdeklarasjoner, det er noe pasjonert, nesten desperat over dem.
Og jeg elsker henne mer enn noensinne.

bravo ni

Eksamen nærmet seg på hypnosekurset, og en dag spurte Miranda om Bernhard kunne ta et par privattimer med henne som forberedelse. At han som foreleser skulle komme hjem til en student og hjelpe med eksamenslesingen hadde til nå vært en uhørt tanke, men dette var Miranda, og Bernhard sa ja uten å nøle.
Da han møtte opp hjemme hos Walthjofs åpnet Gard døren for ham. Det skuffet Bernhard, han hadde håpet å få Miranda på tomannshånd.
Han ble vist inn i stuen for å vente, Miranda var opptatt på et annet rom, Bernhard oppfattet at hun snakket i telefonen. Walthjofs hadde en stor og flott stue, dominert av lyst tre. Bernhard merket seg med en gang den digre fisketanken som fylte det ene hjørnet av stua.
- Jøss, er det akvariet? Det er jo et badekar av glass! kommenterte Bernhard og gikk bort til akvariet.
- Haha, sa Gard, uten latter i stemmen.
- Beklager. Men blir ikke stueluften fuktig av så mye vann i stuen?
- Vi klarer oss.
Bernhard senket nesen ned mot glasset. Vannet krydde med fisk, det måtte være flere hundre innbyggere, alle var av den samme gulbrune og lite fargerike typen. Hvis han skulle hatt et akvarium ville han i det minste fylt det med mange forskjellige typer. Og kanskje hatt en piraja i et bur i hjørnet som kunne få komme ut og leke iblant.
- Hvorfor har du bare en type? sa Bernhard
- Det er guppyer, svarte Gard.
- Jasså, guppyer, sa Bernhard. Som om det er noen forklaring, tenkte han. Han festet blikket på bunnen av akvariet. Blant planter og røtter lå flere skipsvrak, sirlig spikket ut av mangrovetre, med huller i skrogene som fiskene svømte ut og inn av.
- Har du lagd skutene selv?
- Ja.
- Du har brukt mye tid på dette akvariet. Jeg mener fortsatt at du bør løsrive deg fra det og finne en mer maskulin hobby.
- Jeg skjønner ikke hvorfor du har så mye imot akvariet.
- Det handler om å bryte et mønster. Du er på et selvdestruktivt spor, noe i livet ditt må forandres slik at du kan komme ut av det. Jeg anser at det letteste er å ta tak i hobbyen, men hvis du heller vil skifte jobb eller kone ...
- Jeg vet ikke det.
- Dette er noe vi kunne sett nærmere på under hypnose.
- Jeg er skeptisk til det.
- Hvorfor?
- Blant annet fordi Miranda sier at du ønsker å hypnotisere meg tilbake til et tidligere liv.
- Ah, regresjonsterapi? Det gjør vi ikke hvis du ikke vil det selv. Regresjonsterapi er bare en liten del av hypnosen. Men jeg tror sinnet ditt skjuler mye interessant.
- Hvorfor?
Bernhard visste godt hvorfor han ville hypnotisere Gard. Han så Gard som en svak mann, og etter hans erfaring var svake, intelligente mennesker de beste mediene for hypnose. Skulle han noen sinne greie å ta en pasient tilbake til før fødselen, måtte det bli en veik person som Gard. Men denne teorien var ikke salgbar. Bernhard prøvde noe annet.
- Du virker så voksen og alvorlig. Det er som om du har en gammel sjel. Jeg vet ikke om du kjenner deg igjen i den beskriveslen, men jeg opplever at noen mennesker er født voksne, og noen av oss er barnslige hele livet.
- Det kan jeg være enig i.
- Personlig tror jeg at dette henger sammen med om vi har levd før eller ikke. Jeg tror du ble født med bagasje.
- Det høres veldig alternativt ut.
- Du av alle burde vite at det er mer mellom himmel og jord enn de fleste andre steder.
- Det er sant. Men jeg syns ikke ... jeg tror ikke jeg vil hypnotiseres.
- Du får tenke mer på det.

Miranda kom inn i stua og hilste kort på Bernhard. Hun dro mannen sin til side og snakket lavt med ham, men Bernhard hørte dem.
- Kan ikke du ta turen nå, så vi får arbeidsro? sa Miranda.
- Nå? sa Gard.
- Nå ja. Husk jeg betaler for dette.
- OK.
- Bli borte minst en time da, vennen.
Gard gikk ut i gangen, kledte på seg, sa farvel og forsvant. Miranda danderte stuebordet med bøker og notater om hypnose.
- Hvor sendte du ham? sa Bernhard.
- Han har en runde han pleier å gå. Det tar akkurat en time. Du kan stille klokken etter ham.
Miranda bladde gjennom kortene i Bernhards lommebok mens hun snakket, lommeboken hadde havnet på stuebordet da han tømte lommene for notater.
- Alt for å slippe å lese, hva?
- Åh, hvor gammel er du på dette bildet?
- Førerkortet? Tjue, vel?
- Så søt du var! sa Miranda
Bernhard regnet det å kalle menn søte for kvinnelig hersketeknikk. Men han ble varm innvendig da Miranda sa det. Det var tross alt et gammelt bilde.
- Jøss! Du er jo stinn! sa hun da hun fant seddelrommet. - Går du med så mye penger på deg til vanlig?
- Nei, det er spesielt akkurat nå, sa Bernhard.
- Så hvis du mistet disse sedlene ville det svi?
- Det er ubehagelig mye penger å miste, ja, sa Bernhard og hadde lyst til å gripe etter lommeboken.
- Du ville stått på for å unngå å tape dem?
- Eh .. ja?
- OK, sa Miranda og ble stille. Hun ga ham et blikk han likte, men ikke var sikker på at han tolket rett.
- Hm? sa han.
- Sett at vi skulle gjenta eksperimentet vårt.
- Du tenker på vår seanse på kontoret?
- Ja. Meg mot deg. Tjue minutter.
- Det er ikke meg i mot, sa Bernhard, positivt overrasket over temaet. Blodet gikk til underlivet.
- Men denne gangen vedder vi dette beløpet, sa Miranda og holdt opp den tykke seddelbunken. - Kommer du for tidlig denne gangen, mister du pengene. Ville du da være mer motivert til å holde igjen?
- Det er for mye å spille om, sa han.
- Nettopp. Det er det som er kicket. Jo større konsekvenser, jo bedre. Hvis du synes dette er for mye, er vi begge garantert et kjempenummer.
- Er du seriøs?
- Absolutt. Tenk deg å ha en partner som knuller for livet. Jeg vil ha en mann mellom lårene mine som mister alt hvis han kommer, men som likevel ikke greier å holde igjen. Kan en kvinne få et større kompliment?
- Så du vil at jeg skal miste alt? sa Bernhard.
- Jeg vil deg godt, Bernhard. Poenget er at du må tro på straffen, tro på konsekvensene.
- Hva mener du med knuller for livet?
- Glem det. Jeg vet hva du tenker. Du tenker at det er feil Walthjof som går til psykolog, ikke sant? sa hun og la hodet på skakke.
- Nei, nei. Vi har alle våre fantasier.
Bernhard telte over pengene.
- Og hvis jeg holder i tjue minutter?
- Da får du like mye av meg.
Kombinasjonen av lyst og konkurranseinstinkt oversteg frykten for å miste pengene. Bernhard hadde ikke tenkt å tape denne gangen. Han trengte å sette seg i respekt hos Miranda.
Han gikk med på veddemålet. De forsvant inn på hvert sitt bad, og han tok seg god tid. Det regnet han som god taktikk, det gjorde at de ville få dårlig tid før Gard kom tilbake. Hvis de kom i tidsnød burde det være et større problem for henne, som var gift med mannen.
Ingen sa et ord da de møttes på stua. Miranda veltet ham over på sofaen og fjernet de få plaggene som var igjen.
- Liker du meg egentlig? sa han.
- Selvfølgelig.
- Hvis det er sant, hvorfor kan vi ikke gjøre dette uten konkurranse?
- Jeg prøver å finne noe med deg som jeg ikke har fra før.
- OK.
- Hysj.
De smeltet sammen, hun var myk og varm. Han holdt henne rundt håndleddene, han visste fra forrige runde hva hun kunne få istand med hendene. Men hun prøvde ikke å kjempe i mot. Hun var ikke like frenetisk som sist, hun bevegde seg estetisk og kattemykt som om hun hadde all tid i hele verden. Hun lagde mye lyd og stønnet navnet hans innimellom, rett inn i øret hans. Etter bare noen minutter virket hun på randen til å komme, og hun holdt seg der. Miranda hørtes ut som om hun hadde sitt livs sex.
Bernhard antok at ekstasen var skuespill, men oppdaget at taktikken hennes var vel så effektivt som den forrige. Han kunne lukke øynene, men ørene var ikke like lette å lukke. Hun kunne ikke stenges ute.
Men han holdt ut.
Denne gangen skulle han ikke tape.
De passerte halvveis.
- Husk mannen din, minnet han henne om.
- Konsekvenser, stønnet hun. Hun kveilet og buktet på seg som før, sang sangen sin like høyt, tanken på ektemannen som snart kom hjem så ikke ut til å plage henne et sekund.
- Gard ... kan være ... voldelig, hvisket hun i øret hans.
Bernhard skjønte hvem som lå best an til juling. Han sjekket klokka. Noen få minutter igjen å holde ut. Men også noen få minutter til Gard kom hjem.
Miranda tok over kroppen hans bit for bit, Miranda eide ham, han bølget viljeløst rundt på et opprørt hav. Han mistet kontrollen, som om en liten del av ham ønsket å tape, og en liten del var for mye under dette massive sansetrykket.
Da det var over visste han ikke med en gang om han hadde vunnet eller tapt. Han innså nederlaget da han åpnet øynene og så Mirandas hender strukket opp mot taket, da han forstod at lydene hennes var jubel.
- Fort, sa han.
De rasket sammen klær og rettet til et par puter. Miranda forsvant inn på badet og Gard trakk på seg klærne fortere enn noensinne. Han pakket sammen papirene sine, grep sin tomme lommebok og prøvde å rekke ut av huset før Gard nådde tilbake.
Han rakk det ikke. Gard kom inn døra mens Bernhard knøt på seg skoene.
- Jasså, dere ble ferdige? sa Gard.
- Ja, mumlet Bernhard til skoene sine.
- Takk for at du tar deg tid. Disse vekttallene er viktige for Miranda. Vi setter pris på dette.
- Ingen årsak, sa Bernhard og gikk for dørhåndtaket. Gard stod i veien.
- Jeg har tenkt på noe, sa Gard.
- På hva? sa Bernhard. Han hadde ikke sett seg i et speil ennå, han følte seg rødsprengt og med bustete hår, han ville ikke se Gard i øynene nå, han ville ut.
- Jeg vil prøve hypnose, sa Gard.

alfa ti

Jeg har mine grunner for å prøve hypnose, og det er ikke alt jeg kan si til deg, men det finnes mye gørr i fortiden min, og noe av det er ikke sånt som man går og husker på, men som likevel har fått lov til å bli en del av den personen jeg er.

bravo ti

Bernhard og Miranda stod i Walthjofs éntre. Det var time to av privatundervisningen, og på blikket til Miranda da hun åpnet døren ante det Bernhard at timen kom til å bli like faglig unyttig som den første.
- Hvor er Gard nå?
- Han er på laboratoriet. Han blir sen i kveld, kanskje må han jobbe hele natta.
- Er du sikker.
- Helt sikker. De avler frem bakteriekulturer som lever i kort tid, og når de har fått frem noe interessant må de gjøre forskningen der og da.
Det passet Bernhard fint. At Gard kunne storme inn døra når som helst var konsekvenser han greit klarte seg uten.
Da han gikk inn på stuen merket han en vesentlig forskjell. Det var umøblert, åpen plass der akvariet hadde stått.
- Hvor er oppdrettsanlegget? spurte Bernhard.
- Jeg vet ikke. Han fjernet det ganske plutselig. Og han sa det var på grunn av deg.
Bernhard jublet inni. Enda en triumf. Han kunne tydeligvis mobbe Gard dit han ville. Det ga ham en følelse av makt, han eide denne mannen.
- Det er nok til hans eget beste, sa han alvorlig.
- Bernhard, har du virkelig sagt til Gard at han skal bli mer mann? Kjenner du ham i det hele tatt?
- Ja. Han trenger mer maskulinitet for å komme i balanse. Men det er klart, du vil ikke være i stand til å se det, du vil ha et ønske om å holde ham under tøffelen.
- Jeg vet ikke det. En grunn til at jeg giftet meg med ham var at han kan by meg motstand. Få kan det.
- Det er mulig han ga deg motstand en gang. Men jeg tror kampen deres er over og at du har vunnet. Han er temmet. Og dette er selve beviset. Jeg mobber ham litt for akvariet, og vips slutter han med en hobby han har hatt i mange år. Jeg foreslår hypnose et par ganger, og vips gir han etter. Ingen motstand. Og det kommer til å føre til at han mister deg.
- Jeg har sagt at det er mer komplisert.
- Kvinner kompliserer. Menn forenkler.
- Det var i det minste en forenkling, sa Miranda. Hun åpnet soveromsdøra og gikk inn. Bernhard fulgte etter. Han tvilte på at de gikk inn her for å lese psykologi. Miranda åpnet klesskapet og snakket til det.
- Jeg trodde John Lennon var en ond mann i mange år. Det gikk sikkert hele tenåra før jeg aksepterte at han var en vanlig sanger. Selv nå synes jeg han ser ond ut med de mørke, runde solbrillene. Og vet du hvorfor?
- Nei.
- Fordi det første jeg lærte om John Lennon var at han ble skutt. Jeg var en liten jente da drapet på John Lennon var over alt i nyhetene. Jeg trodde de skjøt ham fordi han var slem. Gode mennesker blir ikke skutt. Og siden det var førsteinnrykket mitt av ham henger det så veldig godt i. På samme måte tror jeg du har fått et skjevt førsteinntrykk av Gard som du ikke kommer deg ut av.
- Men la oss si at Gard faktisk har forandret seg, og blitt en total pyse. Da vil ditt førsteinntrykk av ham sperre for at du kan se forandringen som er tydelig for oss som blir kjent med ham nå.
- Hmm.
- Tanken slo meg da du prøvde å påstå at Gard var voldelig. Han forekommer meg veldig lite voldelig.
- Det er en pirrende tanke.
- Men usannsynlig.
Miranda løsnet slipset hans og kysset ham på nakken. Han luktet håret hennes på nært hold, han forbant lukten med sex nå, kroppen reagerte umiddelbart.

bravo elleve

Gard og Bernhard møttes på Bernhards universitetskontor for den første hypnosetimen. Gard fant seg til rette på sofaen, den samme sofaen hvor Bernhard hadde blitt intimt kjent med Gards kone.
- Hva er det tidligste barndomsminnet ditt? sa Bernhard.
- Jeg husker hagen fra det første stedet vi bodde. Når jeg ser for meg hagen ser jeg den fra et punkt lavt nede, som om jeg er veldig liten.
- Husker du en hendelse knyttet til hagen?
- Nei.
- Hva er den første hendelsen du husker? Mange har en dramatisk opplevelse som første minne, kan du huske noe som opprørte deg?
- Ja. Jeg husker en dag mamma gråt, hun hylskrek som en unge, helt hysterisk, og det skremte meg. Hun gråt fordi Urban var borte.
- Urban er lillebroren din?
- Ja.
- Greit. Hold fast på det minnet. Nå må du gi slipp på kontrollen og lytte til meg.
Bernhard snakket suggeserende, rytmisk, monotont, han fikk pasienten til å slappe av og puste rolig. Bernhard førte Gard til et sted mellom søvn og våken tilstand. Bernhard registrerte at hans antagelser var riktig, Gards store hjerne lot seg lett temme, han fulgte med, strittet ikke imot. Sammen ryddet de Gards bevissthet unna slik at det som lå under trådte klarere frem.
- Nå skal vi lage en emosjonell bro til et tidligere liv, sa Bernhard. - Du kjenner den vonde følelsen du har etter drømmene dine. Kan du kjenne smerten?
- Ja, sa Gard.
- Nå går du tilbake til det livet hvor denne smerten først oppstod.
Bernhard holdt pusten av spenning. Her pleide det å gå galt, pasientene responderte ikke, de forstod ham ikke. Men Gard så ut til å forstå. Forskeren lå med lukkede øyne på sofaen og ansiktet skar seg i grimaser. Mannen led.
- Hvor er du? spurte Bernhard.
- Jeg er under jorden, i en hule. Jeg sitter fast.
- Hvilket år er det? sa Bernhard. Gard svarte ikke, han skar grimaser. - Er du gruvearbeider? fortsatte Bernhard.
- Det er anno femten syvogtredve, sa Gard. Han snakket i et annet og mørkere stemmeleie, ordene kom mer slepende. Bernhard fikk gåsehud.
- Femtentrettisju, gjentok Bernhard.
- Jeg er ikke i en gruve, jeg er i en katakombe.
- Er du gruvearbeider?
- Jeg er munk, sa Gard.
- Katakombe? Er du i Roma? Bernhard forbandt ordet katakombe med de underjordiske hulene som de første kristne gjemte seg i, før religionen deres ble tillatt.
- Nei. Jeg er her.
- Selvfølgelig er du her, men..
- Jeg er i Trøndelag.
- Du er her?
- Ja, det er det jeg sier. Jeg er i katakomben under festningen.
- Hvilken festning? Kristiansten?
- Hva?
Bernhard tenkte etter. Kristiansten ble bygd for å jage svensker. Og svenskene kom senere.
- Glem det. Hvor er du?
- På en holme ute i fjorden.
- Munkholmen?
- Nei, nei, lenger inn i fjorden. Det er mørkt og kaldt her. Og den største eikekista har veltet over foten min og kilt seg fast. Jeg prøvde bare å flytte den, jeg skulle ikke stjele noe, jeg sverger!
- Slapp av, sa Bernhard.
- Jeg er tørst.
- Det ordner seg. Vet du hva holmen heter?
- Nei, vi kaller den bare holmen. De kommer for å forsegle katakomben. De vet ikke at jeg er her, de kommer til å sperre meg inne.
- Forsegle? Stenge igjen? sa Bernhard. Han hadde aldri hørt om katakomber i Trøndelag. Men han mente å huske at det i middelalderen hadde ligget en festning på Steinvikholm, lenger inn i fjorden for Munkholmen. Den delen av historien kunne stemme.
- Katakombene skal lukkes til reformasjonen er nedkjempet. Det er erkebispens ordre, sa Gard.
Bernhard nikket gjenkjennende. Reformasjonen ble aldri nedkjempet.
- HJELP! HJELP! ropte Gard plutselig. Han så vill ut i blikket, han ropte flere ganger, så begynte han å gråte. Bernhard så overrasket på gråtingen, han valgte å la pasienten gråte ut. Det gjorde ham ingenting å se Gard Walthjof gråte.
Omsider førte han Gard ut av hypnosen.
- Hva skjedde, sa Gard, og kjente på en tåre i ansiktet. Han så forundret ut.
- Husker du ikke? sa Bernhard.
- Nei.
- Ingenting? Hvordan føler du deg?
- Jeg føler meg trist, og som om jeg nylig har vært redd. Lirtt som når jeg våkner etter et mareritt uten å huske drømmen.
- Det er ikke rart. Du nådde meget dyp hypnose. Da hender det at pasienten ikke husker noe etterpå.
- Hva skjedde?
- Du har levd før.
- Tuller du?
- Jeg tror ikke det. Men vi må nok ha en time til på dette.
- Fortell hva jeg sa!
- Neste gang, Gard. Dette er ting vi må bruke tid på å bearbeide sammen. Vi kan ikke begynne med det på slutten av timen.
Bernhard kunne se at pasienten var misfornøyd, men det fikk heller være. Han trengte å se nærmere på informasjonen Gard hadde gitt ham, han ville vite sikkert om dette var fantasier, eller om Gard kunne ha levd i 1537.

Bravo tolv

Bernhard hentet ned en støvete historiebok fra bokhylla for å avgjøre om historien Gard fortalte under forrige terapitime var drøm eller virkelighet.
Han fant 1537. Årstallet stemte, det var på slutten av reformasjonen i Norge. Reformasjonen var oppgjøret mellom protestantene og katolikkene som gikk gjennom Europa på den tiden. I Norge betød det kamp mellom Kongen og Kirken. Kongen var dansk, kirken var norsk. Kirken ble styrt fra Trondheim av erkebiskopen.
Og i 1537 kom danskekongens krigsskip for å ta byen og gjøre den protestantisk. Erkebispen og hans menn forskanset seg i to festninger som lå på holmer ute i fjorden, Munkholmen festning og Steinvikholmen slott.
Den 1.april flyktet Erkebispen til Nederland. Fire uker senere ga munkene i festningene opp motstanden, og danskene tok over makten. Munkene ble henrettet, bispene ble fjernet, erkebispestillingen avskaffet. Erkebispestolens store landområder ble inndratt av kongen.
Bernhard tenkte på fortellingen til Gard. Han var i en katakombe under jorda, han satt fast under en tung kiste. Og han var opptatt av at han ikke var der for å stjele noe. Kunne det være noe av verdi i kisten?
Bernhard visste at noe av grunnen til reformasjonen var at kirken var blitt avskyelig rik. Han bladde igjennom historieboken på jakt etter noe om verdisaker. Og han fant ut at danskene aldri fant kirkegullet. To kister med gullgjenstander, deriblant den kostbare altertavlen fra Nidarosdomen, forsvant i løse luften. Historieboken mente at kistene ble med erkebispen til Nederland, men selv om erkebispen døde etter kort til i landflyktighet greide ikke danskene å finne gullet.
Bernhard hadde vært en del i Nidarosdomen og Erkebispegårdens museum, han ville husket det hvis det fantes en altertavle av gull der. Hvis kirkegullet noen gang kom til rette hadde det ikke funnet veien hjem.
Bernhard kjente at det prikket i bena. Erkebispens reise til Nederland var dristig, hadde danskenes krigsskip kommet inn fjorden før han rakk å komme ut ville han bli fanget. Hvis munkene faktisk hadde en hemmelig katakombe under Steinvikholmen måtte det være et bedre gjemmested for kirkegullet.

alfa elleve

Jeg spurte min kone rett ut om hun er utro. Min bror mener hun hekker på denne psykologen, og jeg følte jeg måtte spørre. Hun så meg rett inn i øynene og sa blankt nei. Jeg er vant til å stole på henne, en tid trodde jeg Miranda aldri løy, man skaper seg et englebilde av den man er forelsket i. Det var et sjokk første gang jeg så henne lyve. Hun fikk telefon fra noen hun ikke ville treffe, og mens jeg hørte på diktet hun opp en historie, og hun var god, stemmen var blid og hyggelig mens hun liret av seg kullsvarte løgner. Men da løy hun til noen hun ikke likte, og meg liker hun, jeg har aldri tatt henne i å lyve til meg og hun sa altså nei på utroskap.

Alfa tolv

Min bror er macho, for tøff til å føle, han stenger alt inne, snakker aldri om følelser, viser aldri svakhet. Han har det samme steinansiktet uansett, så det er knapt mulig å se forskjell når han er glad eller rasende.
Mens jeg kan skvaldre ivei som et kvinnfolk om det som er inni meg. Jeg må gi Bernhard rett der. Kanskje kunne jeg bli mer mann på det punktet. Men er det en bra egenskap å ikke snakke om følelser?
Jeg vet jeg kan klare å holde kjeft om det som plager meg, og det kan gi en god følelse å takle vanskelige perioder uten å belemre andre med problemene mine, men det er ikke naturlig for meg.
Jeg må bestemme meg om å ta ansvar for problemene sine alene er en bra eller dårlig egenskap. Det er lett for Bernhard å si at jeg skal bli mer mann, men det er bra og dårlige sider med machokulturen. Jeg går ikke med på at å bytte et akvarium med motorsykler og fotball på puben vil gjøre meg til et bedre menneske. Det beviser i mine øyne bare at Bernhard er en udugelig psykolog.
Riktignok har jeg fjernet akvariet mitt fra stua, men jeg har mine grunner. Det er ikke fordi Bernhard mobbet meg til det. Jeg skylte ikke fiskene mine ned i kloakken for å bli mer macho.
Bra macho er å være en beskytter for sin kvinne, være helten, være den tøffe mannen som Miranda kan klamre seg til når vi går ned en mørk bakgate og passerer skumle typer. Og det kan jeg fungere som, jeg er høy nok. Jeg skjøt i været det siste året på ungdomsskolen. Jeg tror jeg også kan se skummel ut, det er bare å imitere steinansiktet til min bror. Jeg kan fortsatt ikke slåss. Men hvor ofte går man ned en mørk bakgate med sin kone? Jeg tror ikke at Miranda og jeg har vært i truende situasjoner en eneste gang.
Skal man være mann i hverdagen må man ta de typisk maskuline jobbene, løse problemene, og hos oss tar Miranda kranglingen med telefonselskaper, parkeringsvakter og kabelselskaper. Hun skifter til og med dekk på bilen mens jeg støvsuger gulvene. For henne er det kvinnekamp, og jeg bryr meg ikke. Jeg har latt henne gjøre manneoppgavene, og hvis man ser ekteskapet vårt utenfra slik Bernhard gjør, ser det ut som om hun har gjort meg til kona si, men det er ikke slik jeg opplever situasjonen.
Jeg var god til å ta konflikter da jeg møtte Miranda, men noe har skjedd et sted på veien, nå prøver jeg ofte å unngå konfrontasjon. Ikke av frykt, kanskje av latskap og uvane, man setter mer pris på ro og fred med årene. Når bilverkstedet tar full service på bilen, selv om jeg har bedt dem om å fikse bare et enkelt problem, og regninga blir skyhøy, ville jeg lagd en scene da jeg var yngre. Nå betaler jeg og går.
Og hvis en ung ekspeditør i en Thailandsk butikk beholder vekslepengene i håp om at du skal glemme dem, og pengene er en dagslønn for ham og lommerusk for deg, er du da mest mann om du tar konflikten, eller om du lar være?
Pick your battles, sier jeg.
Men greit nok, hvis det å ta flere konflikter er veien til å bli mer mann, og hvis det å bli mer mann får meg til å sove om nettene, skal jeg klare det. Og det vil være ironisk vakkert å begynne med å se Bernhard inn i øynene og si nei til flere psykologtimer.

Bravo tretten

Bernhard og Miranda sendte meldinger og mails til hverandre. Det hadde begynt allerede før første gang de hadde hatt sex, Miranda hadde en del praktiske spørsmål rundt studiet, meldingene var saklige og tørre. I denne perioden tenkte ikke Bernhard spesielt over om han hadde sendt melding til Miranda sist, eller om hun hadde sendt ham. Han hadde mange meldinger i innboksen.

Etter hvert som de ble intimt kjent, kunne utvekslingen være frekvent, ikke som SMS-ungdom, men han kunne på det meste få noe fra henne en gang hver dag. Han ble vant til en viss rytme, kroppen husket hvor lang tid hun hadde brukt til å svare på forrige beskjed. Når tiden passerte dette punktet, begynte Bernhards humør å synke. Han hadde en periode på et par dager hvor han kunne plages ganske hardt av at han ikke hørte mer fra Miranda. Deretter gikke smerten langsomt over. Plutselig, etter uker, kunne en ny Mirandamail dukke opp og en ny, frekvent samtale begynne. Miranda styrte humøret hans. De dagene han hørte fra henne var han i godt humør. Etter sex var han i skyene.
Bernhard innså at han ønsket mer tid med Miranda enn han kunne få. Sånn skulle det ikke være, han burde være fornøyd med uforpliktende sex. Varsellampene lyste rødt, men han var ikke i stand til å snu skipet.
Den siste mailen Bernhard hadde fått så slik ut:

"Og så kommer juni snikende med ny ferie og det hele. Vel. Rekker å sende deg en mail til før jeg reiser."

Miranda dro på ferie, og når hun dro på reiser hørte han aldri noe. Feriestillheten var ikke noe problem for humøret, den var han forberedt på. Men nå var ferien hennes forlengst overstått, og han hadde fortsatt ikke hørt fra henne. Det hadde vært en lang, seig pine.
Han bladde i meldingsboksen sin og oppdaget et mønster i de meldingene han hadde måttet vente lengst på.

"Kom tilbake forrige helg, og har hatt det rimelig travelt siden."

"begynner å bli en stund siden; siden sist har jeg vært i Oslo en stund og deretter prøvd å ta igjen alt som har skjedd mens jeg har vært borte."

"så er jeg tilbake fra ferie og har totalt mistet oversikten over tråder
av meldinger som har ballet på seg mens jeg var borte,så her begynner jeg
på en ny."

Hvis ekteparet reiste bort på langweekend kunne det gå en uke fra de kom hjem til han hørte fra henne. Hvis Miranda og Gard skulle spise ute en kveld kunne han glemme å høre fra henne på et par dager. Men i hverdagen, mens Gard nerdet på laboratoriet sitt, var Miranda høyst tilstede i Bernhards tilværelse. Forholdet mellom ham og Miranda ble styrt av kvaliteten i forholdet mellom Miranda og Gard.
Situasjonen var frustrerende. Han hadde hørt om menn som var tredje hjul på vogna i et ekteskap, disse patetiske slangene, han hadde tenkt at slik skulle han selv aldri bli. Nå var han havnet der, uten at han kunne styre det. Han så ingen ende på situasjonen, dette trekantdramaet kunne pågå i mange år. Han var ikke fri lenger, han følte seg som i lenker, som en okse ført inn i en bås og tjoret fast. Det beste ville være å utradere Miranda fra minnet og finne en singel dame. Men når hun tok kontakt ville han ha alt han kunne få av henne.
Han hadde ikke lenger overtaket på Gard. Greit nok, han knullet Gards kone, men Gard fikk sove med henne på nettene, spise frokoster og middager med henne, se TV med henne på kveldene, reise på ferie med henne. Gard føltes som en rival, det føltes som om Miranda var utro mot ham, med Gard. Han ville helst slippe å se Gard, eller tenke på Gard, han ville helst ikke vite at fyren eksisterte.
På den annen side ønsket Bernhard å grave mer i Gards fortid, avdekke historien fra 1537 og forhøre seg om det forsvunne kirkegullet. Når denne hypnosetimen var over ville han helst avslutte behandlingen. Og dette var noe nytt. Den maktfølelsen han hadde kjent da Gard gråt på sofaen hans var der ikke lenger.
Gard ankom kontoret, lett andpusten og fem minutter etter avtalen. Ansiktsmimikken hans var ellers normal, Bernhard lette alltid etter tegn på avsky når de møttes, men det var fortsatt ikke noe som tydet på at Gard visste om hva som foregikk.
Bernhard viste han på plass. Gard var igang med timen før han hadde satt seg, han var ivrig på å få vite hva han hadde sagt i hypnose. Bernhard ga ham en briefing, oppdaterte ham på historien han hadde fortalt fra 1537, men utelot detaljene rundt kisten, og han flyttet historien til Steinvikholmens mer kjente bror lenger ute i fjorden, Munkholmen.
- Har det gått greit disse ukene?
- Ja, jo...
- Ingen problemer etter hypnosen?
- Nei.
- Godt. Jeg vil gjerne hypnotisere deg igjen. Vi ble ikke ferdige sist, vi fant ikke roten til følelsene dine.
Gard var enig. Pasienten la seg tilbake, og på samme måte som sist Bernhard hypnotiserte Gard tilbake til 1537, tilbake til den ubehagelige situasjonen i hulen under jorden. Han stilte noen rutinespørsmål, før han kom til saken.
- Du arbeider for Erkebiskopen, ikke sant?
- Jeg tjener Gud. Og Erkebiskopen tjener Gud.
- Jo, men ... OK. Erkebiskopen har tatt vare på kirkegullet i Nidarosdomen, stemmer ikke det? Altertavlen av gull, blant annet?
- Ja.
- Hvor er gullet nå?
- Her.
- På Steinvikholmen?
- Ja. Det er gull i kisten jeg sitter fast under. Men jeg sverger, jeg skulle ikke stjele noe, jeg skulle bare flytte den.
- Selvfølgelig. Er altertavlen i kisten.
- Den er i den andre kisten.
- Og hvor er den? sa Bernhard opprømt.
- Den er også her, sa Gard.
Munken Gard befant seg i et veritabelt skattkammer. Bernhard ble nervøs for at pasienten skulle våkne fra hypnosen. Han prøvde å holde stemmen sin så rolig og messende som mulig.
- Beskriv tingene du ser der nede.
- Et par av erkebispens drakter henger her, og den delen av samlingen med hellige skrifter som biskopen ikke tar med seg, ligger i hyllene langs veggen.
- Og to kister med gull.
- Ja.
Bernhards håp svant da han husket hvor lenge dette var siden. På nesten fem hundre år burde noen ha funnet skatten.
- Hvis danskene tar Steinvikholmen, hva skjer da med gullet?
- De vil ikke finne det.
- Hvordan kan du vite det?
- Inngangen, den dype sjakten ned til katakombene, ligger skjult under en grav. Under gravstenen ligger et lag jord. Deretter en tykk eikelem. Når du fjerner eikelemmen vil du skue rett ned i den dype sjakten som fører ned til katakomben.
- Men hvis danskene blir på holmen en tid vil de før eller siden åpne graven, tror du ikke?
- Selvfølgelig.
- Og da?
- Vi er lurere enn dem. Sjakten er sperret av et tykt lag glass et stykke nede. Veggene i sjakten er tette, slik at det samler seg en dam av vann oppå glasset. Det kalles en vannlås. Ovenfra ser sjakten ut som en brønn. Den som ser ned i sjakten vil tro det er grunnvannet han ser, og vil ikke tenke på å lete under vannet.
- Genialt! rakk Bernhard å si, før han tok seg sammen. - Og hvordan ser det ut under vannet? sa han.
- Under vannet ligger inngangen til katakomben i veggen på sjakten. Også denne inngangen er sperret med eikelem og et jordlag. Man må komme seg under vannlåsen og grave i veggen for å finne hulen. Det greier ikke danskene å løse.
- Genialt, gjentok Bernhard.
En skatt gjemt på en så sinnrik måte kunne faktisk være der ennå. Han spurte ut Gard om detaljene rundt sjakten, hvordan han skulle komme seg ned og opp igjen, Gard svarte villig. Etter å ha pumpet pasienten for opplysninger skulle han til å avslutte seansen, da han husket det viktigste.
- Hvilket navn står det på gravsteinen? sa han.
- Gravsteinen?
- Graven som skjuler sjakten?
- Sjakten er markert med en kobberplate. Navnet på platen er Sigurd Bolt.
Bernhard noterte og gjorde seg klar til å ta Gard ut av hypnosen. Men han nølte.
Her lå Gard Walthjof på sofaen hans for siste gang. Bernhard kjempet med sin yrkesstolthet, diplomene på veggen så anklagende ned på ham. Han tok seg sammen, har man sagt A får man si B, han lente seg mot pasienten og messet:
- Fra nå av, når du er intim med din kone, vil du ikke få ereksjon. Du vil tenke på din kone som en søster eller mor. Uansett hva du prøver vil du ikke bli opphisset av Miranda.

bravo fjorten

Bernhard lå på Gards side av dobbeltsengen. Miranda lå på sin egen side. De var nakne og fysisk slitne. Bernhard stirret opp i det hvite taket.
- Nå kommer Gard snart hjem, ikke sant? sa han.
- Ikke på en god stund ennå, nei.
- Jeg lurer på hvorfor du til stadighet plasserer oss i situasjoner hvor Gard kan oppdage oss. Den gangen på kontoret mitt hadde du avtalt at han skulle hente deg omtrent samtidig som vi hadde sex. Og forrige gang kom han hjem fra turen sin rett etter vi var ferdige. Jeg tror du ønsker å bli tatt på fersk gjerning.
- Legg bort psykoanalysen. Du har fri.
- Jeg tror forholdet deres har kjølnet, og du gjør dette for å vekke mannen din så han gir deg mer oppmerksomhet.
- Jeg er ikke så dum at jeg tror at jeg kan piffe opp forholdet til Gard ved å ri rundt på deg. Dette har du ikke lært på psykologstudiet, det høres mer ut som såpeopera på TV.
- Så hvordan forklarer du det?
- Mest tilfeldigheter.
- Det tror jeg ikke på.
- Jo, jeg har aldri planlagt disse seansene våre. De bare skjer.
- Og at Gard lusker i nærheten plager deg ikke?
- Det både plager meg og tenner meg. Syns ikke du at det å kunne bli oppdaget gir ekstra trykk til det hele? Særlig at det er han som kan oppdage oss. Det hadde ikke vært det samme med mora mi, for å si det slik.
- Men du risikerer jo at ekteskapet ryker. Vil du ut av forholdet, men greier ikke å si det til ham? Så du foretrekker at nyheten blir fortalt ved at han finner en naken mann i skapet?
- Bernhard, privatlivet mitt er kaos akkurat nå. Det blir ikke bedre av at du begynner å analysere meg.
- Jo, det tror jeg det blir.
- Nei, jeg vil ikke svare, jeg kan ikke svare, jeg vet ikke, så Hold Kjeft!
- Det var godt ment.
- Det tviler jeg på.
- Jo.
- Jeg tror du må straffes, sa Miranda. Hun rullet seg rundt og havnet oppå Bernhard, med dyna over skuldrene som en supermannkappe.
- Har vi tid? gliste Bernhard.
- Har du råd? sa hun.

alfa tretten

Vi durer bare videre, vi mennesker. Vi fortsetter som hamstere inni små hjul, rett frem, vi ser oss alt for sjelden tilbake. Og hvorfor skulle jeg det? Hvis jeg ser tilbake oppdager jeg at kjærlighetslivet mitt er patetisk.
Jeg er midt i tredveåra og har hatt en sexpartner i hele mitt liv. Jeg måler virkelig ikke suksess i antall sexpartnere, men nå som forholdet er stein dødt, nå som jeg merker at jeg nyter å dupere henne, nyter å gi henne små stikk hele tiden, og hun stikker tilbake, vi rusjer utfor, vi kan ikke stoppes, tilliten er ødelagt for alltid, det er bare vane som gjør at vi fortsatt bor sammen, så altså, nå som forholdet er stein dødt og jeg teller opp, så er hun alt jeg har hatt. Og jeg vet ikke en gang om det var kjærlighet.
Noe var det helt klart, men det var ikke slik jeg så for meg den store kjærligheten. Det startet ikke en gang med forelskelse, det startet med tiltrekning og en rekke diskusjoner, vi ble sammen av mangel på grunner til ikke å bli sammen. Og ja, jeg var glad i henne, men kjærlighet? Kanskje har jeg omskrevet historien vår nå som vi går mot slutten, men jeg innbiller meg virkelig at det skal finnes noe mer enn det jeg og Miranda fant. Og jeg er redd for at jeg aldri skal finne det.
Det tok tjuesju år før jeg møtte henne. Jeg var jomfru i tjuesju år. Det er så pinlig at jeg knapt tør innrømme det for meg selv. Hvis det blir slutt nå, og det blir like vanskelig å finne en ny som det var å finne den første

Nei, jeg vil ikke se tilbake.

Bravo femten

Fjorden var svart. Bernhard rodde båten på utsiden av Steinvikholm før han fortøyde. De eneste lysene han kunne se var prikker langt borte på den andre siden av fjorden, som store stjerner. Blinde stjerner. Ikke en levende sjel visste at han var her ute i natt.
Han slo på hodelykten og trakk jolla i land.
I det hvite halogenlyset søkte han seg opp på land, frem til gravene, han visste hvor de skulle ligge. De gamle kobberplatene i bakken fortalte fortsatt navnene på sine døde, men ikke ett av dem var Sigurd Bolt.
Dette var en strek i regningen. Han burde skjønt det, en grav fikk sjelden være i fred i et halvt årtusen, vannlås eller ei.
Han lette på måfå etter en annen grav, det virket nytteløst. Holmen var for stor og nattsvart, vinden var sur og regnyr pisket ham.
Da slo det ham at jordsmonnet var for tynt nede ved fjæra, inngangen til katakombene måtte nødvendigvis ligge høyt. Han tok seg opp mot ruinene av Steinvikholmen Slott. Murveggen strakte seg rett opp mot himmelen, nattemørket la metre til den gamle borgen.
På det høyeste punktet, like ved muren, lå en einerklynge, et vissent kratt av forvridde vekster. Han la seg på knærne og lyste inn. Pulsen steg da han ante en skitten gammel kobberplate der inne. Han tvang den gjenstridige lyngen unna og lyste ned.
Sigurd Bolt.
Død 1537.
Yes baby.
Einerkrattet var det perfekte skjul for det som nå skulle skje. Han fant spaden og brakk vekk kobberplaten. Han tok ikke mange spadetak før spaden støtte mot noe. Det måtte være eikelemmen.
Nesten manisk skyflet han unna jorden mellom seg og den urgamle treplaten. Det gikk knapt fem minutter før hele platen lå blottet. Han lirket spaden ned langs kanten, brukte den som spett og tvang lemmen opp.
Akkurat som ventet skjulte den en sjakt. Han lyste ned i det beksvarte dypet. Enten glinste det i vann der nede, ellers var det ønsketenkning i hodet hans. Han var ikke sikker. Han slapp ned en småstein. Premien var et plopp.
Det VAR vann der nede. Akkurat som Gard hadde sagt, fremstod graven som en brønn. Men andre gravrøvere kunne ha vært her før ham, det behøvde ikke være vannlåsen, det kunne være det ekte grunnvannet han hørte.
Men hvis det var glass som holdt vannet oppe, skulle det være mulig å sjekke det uten å gå ned. Han ruslet en runde og fant en velvoksen kampestein, slet den med seg opp til graven og rullet den over kanten av det åpne hullet. Med alle krefter han kunne oppdrive, løftet han steinen og kylte den ned i den mørke sjakten.
Lyden var ikke til å ta feil av. Braket der nede fortalte om glass som gikk i tusen biter. En sky av grått støv nådde helt opp til toppen av sjakten.
Bernhard strakte hendene over hodet og måtte holde seg fra å juble høyt. I nesten femhundre år hadde glassplaten holdt stand. I natt hadde den møtt sin overmann.
Nå kom den vanskelige etappen. Psykologen måtte ned i den århundregamle graven. Bernhard tok noen tunge magedrag og kjempet mot sin egen klaustrofobi. Han knøt en taustige til den mest solide einerbusken han fant. Taustigen la seg pent til rette langs veggen av sjakten. Han tok ingen sjanser, han var alene her ute, hvis taustigen røk var han i alvorlige problemer. Han bandt et reserverep til en trelegg på motsatt side og slapp det ned i Sigurd Bolts grav.
- Det er ingenting skummelt der nede. Mørket skjuler ingenting. Mørke er bare mangel på lys, repeterte han for seg selv mens han tok de første stegene ned taustigen, mens hodet hans forsvant under gravkantens horisont.
Plassen var ikke god, sjakten var trang og luktet jord. Han sparket vekk glassbiter som fortsatt stod ut fra veggen og tok seg ned gjennom vannlåsen. Her hadde ingen vært på århundrer.
Da han nådde bunnen av sjakten ble han skeptisk. Føttene forsvant under gjørme, han måtte stå til midt på leggen i grått, leiraktig mudder skapt av vannet fra vannlåsen. Kampesteinen han hadde kastet var sunket dypt ned under alt mudderet. Han kunne kjenne både den og glassbiter der nede, han forsøkte å holde bena så rolig som mulig mens han konsentrerte seg om veggen.
Hendene hans skalv lett av spenningen mens han krafset med hagespaden i jordveggen.
Spaden støtte mot tre, og han sendte en sjelden, takknemlig tanke til pasienten sin. Det skulle Gard Walthjof ha, han kunne referere fem hundre år gamle minner presis.
Treet var pill morkent, det ga etter, helt motsatt av eikeplaten i toppen av sjakten, denne treplaten kunne han grave seg tvers igjennom med spaden, mer som han hadde forventet av så gammelt trevirke.
Åpningen foran ham vokste. Snart skulle han legge hendene på Nidarosdomens sagnomsuste altertavle av gull. Han ble nesten andektig. Han bøyde seg ned så godt han kunne og lyste inn i jordgangen. Det var noe der inne, noe som lå rett bak treplaten. Han stakk en finger inn og kjente, det var hardt og rundt.
Bernhard tok et solid tak med spaden og røsket en større del av veggen ut av sjakten. Hele den morkne treplaten ble med. Han stakk inn begge armene og tok tak i gjenstanden. Det var en rund kule. Han trakk objektet ut og lyste på det.
En blankskurt hodeskalle lå i hendene hans.
Han skvatt, han rykket til i hele kroppen -
han prøvde å rykke til. Føttene ga motstand. De stod bom stille. Han slapp fra seg hodeskallen, rykket i bena i panikk, de var urørlige. Den grå gjørma rundt føttene hadde stivnet. Han lyste ned på bakken. Han kjente igjen substansen, det gikk opp for ham hva den grå skyen hadde vært.
Sement. Han stod i sement.
Nå hylte Bernhard. Han hylte så lungene nær kom ut av kjeften. Natten svarte ikke.
Han brølte seg tom, ventet, skrek mer. Responsen var som han kunne vente, ingen visste at han var her.
I den trange tunnellen over ham glinset en enslig stjerne. Og rett over hodet hans glinset veggen av fuktig glass. Han styrte lykten mot den ødelagte vannlåsen, strakte armene opp og krafset i jorden. Det var glassplater der inne, glassplater rett bak jorden i alle fire veggene. Vannlåsen var en rektangulær glasseske av lokk, stor som et lite badekar, akkurat som...
Det gikk kaldt nedover ryggen.
Akkurat som et akvarium.

Tiggeren

2010-09-02T09:12:00.026+02:00

Den utenlandske tiggeren imponerer meg. Han ser så fantastisk lidende ut, som et hjelpeløst barn, munnen halvåpen, som i sjokk, hver mine i ansiktet er innstilt på smerte. Ikke en akutt smerte, men en lang og seig, en som har vart. Det som gjør mest inntrykk på meg er at han ser ned i asfalten, han vifter ikke med koppen, prøver ikke å melke ansiktsuttrykket. Han er introvert, lider ikke for pengene men for lidelsen selv. En tiggingens indie-artist.

Han har aldri nådd inn til meg før, i dag treffer han i hjertet. Men jeg er på den andre siden av gaten. Og jeg gir ikke lett til mennene, da heller kvinnene. Jeg er en kjønnsfascist, jeg tror at mennene tigger til øl og sprit. Jeg sparer pengene. Går hjem til varmen i leiligheten min og maten i kjøleskapet.

Men det var et fantastisk ansiktsuttrykk han presterte. Hvor lærer de triksene sine? Har de egne skoler for sånt?

En mann jeg traff på fest fortalte meg at de utenlandske tiggerne er for profesjonelle skuespillere å regne.

Han sa at romanifolket tigger organisert i et strengt hierarki. Vi hjelper ikke personen vi gir til, pengene havner hos søkkrike høvdinger som kjører Mercedeser.

Han sa at hvis vi gir kommer det bare flere av dem til Norge.

Han sa at tiggerne er borgere av Romania, at Romania er EU-medlem, og et rikt land som har gode trygdeordninger. Ingen borger av EU trenger å tigge, de gjør det fordi de foretrekker en slik livsstil.

Et par dager senere tar jeg bussen forbi hans faste plass. En ambulanse står halvveis opp på fortauet. Ambulansepersonellet står utenfor, lent over et menneske som ligger på ryggen på asfalten. I det bussen min passerer løfter de armen opp på brystet, forbereder seg til å løfte kroppen inn i bilen. Så tar de en pause, og det slår meg at de har alt for god tid. Her står det ikke lenger om liv.

Jeg svelger. Jeg har ikke sett lik så alt for ofte.

En bil, to statsansatte, en kropp. Ingen gråtende pårørende ved siden av.

Han gikk alltid i den samme jakken, alltid i den samme buksen. Født i et land sør og øst i Europa, sikkert til sine foreldres kjærlighet, drømmer og håp som alle oss andre. Død i Oslo, alene, som søppel av kjøtt.

Jeg glemmer ikke ansiktsuttrykket jeg så på hans nest siste dag. Jeg vet ikke hvem han var, men jeg tror ikke han var skuespiller. Jeg tror asfalten i Oslo er hard.

Nordmenn definerer det som fattigdom hvis man ikke kan sende ungene sine på leirskole. Vi har godt av å ha tiggere i gatene, for nød er en stor del av verdenen vi lever i. Vi har godt av å se tiggerne i øynene og kjenne på følelsen det gir. Jeg tror at den følelsen er et bra kart, den hinter til oss om vi har levd slik at vi fortjener det vi har.

Vi har godt av å hjelpe. Og de har godt av at vi hjelper.

PS: Romania har lavere BNP per person enn Gabon, Iran, Botswana og Libya. Gode nordmenn drar dit for å drive barnehjem frivillig, siden staten ikke klarer det.

Stanken

2010-08-16T10:09:00.020+02:00

Stanken slår mot meg, en sur stank, som spy, råtnende smør, døde dyr og levende sokker. Jeg går over Grønland, på vei til jobb, det er første dag etter ferien, jeg har vært borte og kommet tilbake. Jeg husket ikke stanken av Grønland, jeg må ha fortrengt den, kanskje er det en slik stank man venner seg til mens man bor her, kanskje merker jeg den bare hver Første Dag. Stanken kommer i doser, et drag i luften kan være utholdelig, overkommelig, det neste bomber nesehårene med lidelse, fyller bihulene med terror, presser mageinnholdet ut mot grensen.

Jeg betrakter menneskene, ser etter urinflekkene, søker etter møkkaflekkene som burde spre seg innenfra på buksen, leter etter kilden til lukten. Jeg gransker de våte flekkene på asfalten, scanner rennestenene og fortauskantene. Mannen foran meg har tøyvest utenpå skjorten, han er sikkert en uteligger og en doper, han er trolig en vandrende komposisjon av sine egne kroppssekreter. Jeg vil ikke vite, jeg holder avstanden for å beskytte neseborene.

Stanken har meg nå. Vi skulle lagt i den ekstra millionen og kjøpt på Majorstuen.

Jeg går inn på bensinstasjonen, Statoil Grønland. Jeg skal fylle statoilkoppen med gratis kaffe før jeg går på bussen. Jeg vipper koppen ut av sekken med de rutinerte bevegelsene til en skiskytter på standplass, jeg har gjort dette ritualet hver arbeidsdag i et år. Jeg tar lokket av statoilkoppen for å fylle kaffe.

Jeg brekker meg bastant.

I koppen min bor Kakao Rezerva anno før sommerferien. Hvite klumper av utgått melk bader i en væske med feil brunfarge. Kakaoen har gitt opp all form for attraktivitet og tiltrekningskraft, den har koagulert og formert seg, den er i metamorfose og mitose, og mens den utforsker nye veier for liv lukter den døde kyr, Hitlers underbukser og verdens undergang.

Jeg styrter mot Statoiltoalettet, men dørklinken er nådeløs. Jeg står utenfor toalettdøren og brekker meg en gang for hver gang jeg puster inn. Aldri mer fylle kakao i statoilkoppen igjen og aldri aldri aldri aldri aldri igjen på siste dag før ferien.

Der ute er Grønland. Gatene er rene, noen har børstet dem i natt også. Mannen med tøyvesten passerer utenfor vinduet. Han har et fokusert blikk, normal gange og rene klær.

Jeg stinker.

Bislett Superheltutleie

2010-08-06T00:53:00.001+02:00

Ingen ekstrapoeng for å gjenkjenne bloggere.

Don't jugde a book by its cover

2010-07-26T16:16:00.007+02:00

Trygdesnylterboken, som du finner i bloggens høyremarg, ble utgitt på Torstein Viddals forlag Askehaug før påske. Nå har Aschehoug gått til rettssak mot Askehaug. Aschehoug vant, og Askehaug har mistet retten til navnet sitt.

Synd for Torstein. Jeg anser meg ikke som part i saken, og i den grad jeg har lagt meg opp i Torsteins valg av forlagsnavn har jeg rådet ham fra det.

Men saken fikk en helside i Aftenposten i helgen. Der siteres Aschehoug på at Askehaug utgir titler som de ikke vil bli forbundet med, og nevner spesielt to, hvorav "Trygdesnylteren" er den ene.

Askehaug utgir ingen bok med det navnet, så jeg velger å tro at denne vokteren av det skrevne ord refererer til Trygdesnylterboken.

Trygdesnylterboken er en roman om to trygdesnyltere som gjennom hele boken havner i trøbbel som en direkte følge av at de snylter trygd. Hvis Aschehoug ikke vil bli forbundet med denne boken, må konklusjonen være at Aschehoug Forlag varmt omfavner trygdesnylting.

Folk som radikalt nok leste boken før de uttalte seg:
Hvitt kvalitetssikkel går aldri av moten
Trygdesnylterbokanmeldelse
Kommet på en Kindle nær deg

Hvordan skrive bok, del 4

2010-07-22T21:13:00.005+02:00

I de tre første delene har du lært hvordan boken skrives. I siste del skal vi snakke om hvordan man skal få boken publisert.

Dette er et autentisk utdrag fra et forlags refusjonsbrev. Forlaget sier rett ut at du må ha et navn som allerede er kjent.

Det etterlater følgende muligheter:

1. Bli kjendis selv

Dette krever enten flaks eller masse slit. Du må bruke veldig mye av tiden din på annet enn å skrive, og kanskje må du synke ned til å drepe noen eller ligge med en tronarving. Vi skal derfor se på et annet alternativ:

2. Lån navnet til en kjendis

Dette er mye enklere. Du skriver boken, ringer en kjendis og avtaler at teksten utgis i kjendisens navn. Så deler dere inntektene på en eller annen måte.

Spørsmålet er, hvem skal man velge. Du kan sikkert skrive en bok som heter "underlivsplagene mine, med nærbilder" og ringe kronprins Haakon, men det er ikke sikkert han vil gå med på at den utgis under hans navn. Han er opptatt av sin anseelse, og har for mye å tape. Det er ikke sikkert Erlend Loe eller Lars Saabye Christensen sier ja heller. De skriver selv, har sin egen stil, og vil neppe ta sjansen på å miste lesere. Du trenger en kjendis som ikke skriver selv, har lite å tape og trenger penger.

David Toska er for eksempel et fint navn som bare lengter etter å bli tatt i bruk.

Når du skal velge kjendis er det ikke dumt å tenke på hva som passer å utgi under kjendisens navn. De fleste kjendiser har sin type kredibilitet. For Toska passer titler som 'Ranet', 'Dine penger er mine penger', etc. helt greit. Andre titler kan være mer og mindre vellykkede.

Og sånn er det for de fleste kjendiser, det kan være vanskelig å finne noen med kredibilitet innen alle områder.

Men har man bare en bestemt bok og en bestemt kjendis, får man ta det man har.

Uten kjendisen vil jo ikke boka bli utgitt.

Det kan virke vanskelig i blant. La oss si at man har skrevet en tung faglig bok om fotballtekniske detaljer. Drømmen er å utgi den under navnene til et par landslagstrenere i fotball. Det vil gi solid kred og salg.

Men som alltid, de som har kred, har også kred å tape, og landslagstrenerne sier trolig nei. Sannsynligvis ender du opp med en kjendis som ikke har noe kred på området. Jeg mener at det likevel er mulig å få suksess.

Så ikke gi opp. Følg drømmen, lytt til hjertet. Lykke til.

Hvordan skrive bok, del 3

2010-06-07T00:50:00.006+02:00

I episode 1 fant vi ut at boken må være tungt rasistisk. I episode 2 fant vi ut at boken må hamres ut i stein. Vi har fulgt logiske linjer hele veien, det burde bli salgssuksess, og likevel hvisker en stemme i bakhodet at denne boken kanskje likevel ikke vil generere så store inntekter.

I episode tre skal vi derfor se på alternative mål for en bok, ut over det å tjene penger.

Her ser vi en del ord fra det engelske språket. Alle disse og nesten 3000 andre engelske ord ble laget av en og samme forfatter.

Forfatteren het Shakespeare. Men du trenger ikke bli den nye Shakespeare, du trenger ikke å føde 3000 nye ord. Om du lager bare ett eneste ord som overlever og blomstrer, er du udødelig.

Så hvordan lager man nye ord? Vi starter med navn. Norske navn har en del vanlige forstavelser, og en del vanlige endinger. Mange av disse kombinasjonene er normale navn, men noen er ubrukte. La oss sette det opp i tabell:

Her ser vi at Vegeir er ubrukt. Kaster man inn Vegeir i en tekst, skjønner leseren at det er et navn, likevel finnes det ikke i navneboka.

Slik kan man lage kaskader av tabeller og føde myriader av nye navn. For eksempel slik:

På samme måte som egennavn har også andre substantiver vanlige prefix og suffix. Man kan lage lignende tabeller:

Og ikke minst denne:

Dermed kan du starte neste kapittel av boken:

(fortsettes)

Neivel, men vil du delta på Quiz-VM da?

2010-05-30T21:59:00.008+02:00

I fjor lot jeg meg ydmyke i Quiz-VM. Nå er det VM igjen, og de norske arrangementene går i Oslo, Trondheim og Bergen den 5.juni, altså neste helg. Det er en hel del bloggere som skal delta i år, vi nevner i fleng Sonja Queen Of Everything, Espen Iversen, Prinsesse Lea og meg. I tillegg til ca 1000 andre rundt om i verden. Noen av dem får gjerne null eller ett poeng, så hvis du slenger deg med kommer du neppe sist. Men få ut fingeren kjapt, påmeldingsfristen går ut i morgen, du kan lese informasjonen om VM her.

I høst er det dessuten NM og Junior-NM. Laget vårt, Dead Girls Don't Say No, vant Junior-NM i fjor. Laget dengang var Prinsesse Lea, Espen Iversen og Madammen, samt Den Stolte Laugen. Men det var bare to lag med i fjor, så i år har den halvparten av laget som ikke har gamlet ut, lyst på mer motstand. Man må være født i 1984 eller senere for å delta i juniorklassen, og i lagkonkurransen er man maks fire på laget. NM går i Oslo, info er her.

Anlaug med noen av premiene som Dead Girls fikk for å vinne Junior-NM for lag: 2000 kroner og en kladask å sette på peishylla. I tillegg kom pokalen, som ekteparet Iversen var kjappe med å underslå.

Vil du ha jobb?

2010-05-12T08:16:00.009+02:00

Jeg fikk meg jobb gjennom denne bloggen, fordi Bjørn Stærk leste denne posten. Nå skal firmaet vårt ansette enda flere. Her er en video om akkurat det, alle du ser jobber her:

Det er selvfølgelig gunstig om du har masse datautdanning og/eller dataerfaring, men først og fremst er vi ute etter smarte folk. Og de som leser Rølerbloggen pleier å være smarte.

De ledige jobbene finner du her.

Hvordan skrive bok, del 2

2010-04-09T05:40:00.000+02:00

Trygdesnylterboken er ute, og 'solgte' 107 eksemplarer de første 5 dagene. Det er bra.

Det har vært lite tung presse. Lite "hvordan skal dette verket tolkes i et mykologisk perspektiv", "Hva er trygdesnylterbokens budskap til polske jordbærplukkere i det 21. århundre" og "Hva føler du nå". Men tilbakemeldingene jeg har fått har varmet hjertet. F.eks:

Nå har jeg bare lest 57 sider av ei bok med en begynnelse som er aldeles storslått. Jeg snakker om Trygdesnylterboken. Jeg er bergtatt. Jeg vet ikke: Jeg burde kanskje holde meg for god til å si det, men dette minner meg om Douglas Adams på sitt beste.

(Sitat Magne Karlsen)

Så muligens er jeg likevel skikket til å lære folk å skrive bok. Vi skal derfor fortsette på kurset i Hvordan skrive bok.

2. Arbeidsverktøy

Nå som det er åpenbart at du skal skrive en rasistisk bok (se del 1), trenger du noe å skrive på og noe å skrive med. Igjen tar vi popularitetsperspektivet og sjekker hva folk flest bruker til å skrive per 2010.

De fleste bruker en datamaskin og et skriveprogram:

For å teste skriveprogrammet trenger vi en testsetning. Vi prøver å starte boken med denne innledningen:

I kjøleskapet hadde jeg øl. På skjermen hadde jeg OL.

Ikke stor kunst, men den setter en stemning, den tjener en primitiv form for hensikt. Vi trykker setningen inn i skriveprogrammet:

Det går helt bra, tastene gjør jobben, alt kommer vakkert opp på skjermen, engler synger og spiller trekkbasun i bakgrunnen, jeg er på vei mot tidenes kioskvelter, i det jeg skriver det siste ordet ...

Skriveprogrammet tolker at jeg med OL ikke sikter til de olympiske leker, men mener å brøle OG LIGNENDE av mine majusklers fulle kraft. Skriveprogrammet vet bedre enn meg.

Hvis jeg ønsker å opponere mot skriveprogrammets tolkning, tilbys jeg hundrevis av knapper som jeg kan trykke på.

Tusenvis. Jeg trykker og trykker.

Etter noen timers kamp har jeg greid det, det står OL. Nå står teksten inni en tabell, kapitteloverskriften har blitt underskrift, og tabellen blånekter å flytte seg fra toppen av arket.

På dette punktet oppgir jeg min drøm om å få lov å skrive "OL". Jeg antar at skriveprogrammet vet hva det gjør, og fortsetter med boken. Teksten skal inn i dialog.

Etter dialogen vil jeg tilbake til mer stemningsbeskrivelse.

Det går ikke. Skriveprogrammet mener at jeg har lagd en liste, ikke en dialog. Skriveprogrammet mener at beskrivelsen er et underpunkt av den siste replikken.

Fortsatt har jeg hundrevis av knapper som jeg kan trykke på.

Tusenvis.

Fingrene danser rundt, kaver, drukner.

Etter noen flere timer er vi her ...

Å skrive bok med skriveprogram kan fort bli dyrt, både i tid og penger.

Men vi har bare sett på den mest populære løsningen akkurat nå. Hamsun, Ibsen og Bjørnson klarte seg fint uten Microsoft Word. Så for å sammenligne må vi gå gjennom historien for å se på hva skrivende mennesker har brukt oftest. Da kommer vi til ...

... hammer, meisel og stein.

En sammenligning viser at å skrive testsetningen

I kjøleskapet hadde jeg øl. På skjermen hadde jeg OL

... korrekt, vil ta i gjennomsnitt
5 timer og 59 minutter med skriveprogram.
5 timer og 30 minutter med hammer, stein og meisel.

Til nå i kurset har vi altså kommet frem til at du skal skrive en rasistisk bok med hammer, stein og meisel. En stemme hvisker svakt i bakhodet at boken kan bli tungsolgt, no pun intended. I kapittel 3 skal vi derfor se på alternative mål for boken vi skriver, utover det å selge mye.

Hvordan skrive bok, del 1

2010-03-27T18:28:00.003+01:00

Hvordan skrive bok er et kurs i 4 deler, basert på kurset jeg holdt under lanseringen av Trygdesnylterboken

1. Idé

Hvis man vil skrive bok, bør man først ha en ide, eller et tema. Forskning viser at nesten alle bøker er basert på en eller annen form for ide. Den som har studert pedagogikk vet at det fins unntak, men nesten alle bøker handler om noe.

Det fins to tilnærminger til hvor man henter denne ideen fra:

- Du kan skrive om noe som interesserer deg
- Du kan skrive om noe som interesserer andre

Den første er det kunstnerisk korrekte. Ved å skrive om det som ligger ditt hjerte nærmest vil du oppleve at det er lettere å skrive boka. Samtidig risikerer du å lage noe som ikke er veldig salgbart. Ikke alle er nødvendigvis interessert i det samme som deg.

Da har man den andre muligheten, man kan skrive om det som interesserer andre. Mange følger denne strategien. Etter Harry Potters suksess kom det mange bøker om unge trollmenn og magi. Etter DaVincikoden fulgte en bølge av bøker med gåter som skulle løses.

Men hva er folk interesserte i per i dag? Dette er bestselgerlisten akkurat nå:

Min kamp på første, andre, sjuende og niende. Dette et et veldig klart signal fra leserne.

Og da må vi til med research. Du har sikkert hørt forfattere snakke om at de driver research. Research går stort sett ut på at forfatteren åpner Wikipedia og søker for å finne ut hva den bestselgende boka handler om.

Det wikipedia kan fortelle om temaet i "Min Kamp", er:

Kommunismen må utryddes gjennom en erobringskrig, kalt «rasekrig».
Menneskene består av kulturbyggende raser, kulturoppholdende raser og kulturødeleggende raser. De siste bør utryddes.
Klassekampen er død, rasekampen lever

Du kan like det eller ikke, men research viser at folk i dag vil ha beinhard rasisme.

(fortsettes med del 2: rett arbeidsverktøy)

Trygdesnylterboken

2010-03-27T12:12:00.003+01:00

Da er releasefesten over, og Trygdesnylterboken sluppet.

Du får boken i gratisversjon for PC og lesebrett hos Askehaug.

Du får boken i papirversjon hos lulu.com.

Fra lanseringen, foto: Torstein Viddal

En dag igjen ...

2010-03-25T13:05:00.010+01:00

I morgen er det boklansering. Og jeg tenkte ikke jeg skulle snakke særlig om boka, for da går folk derfra og føler de allerede har lest den. Så jeg snekrer heller sammen et lite kurs i hvordan man skriver bok.

Jeg er mest vant til å skrive for bloggen. Men jeg lurer på om humoren kan være like grov og skitten som i bloggen når man snakker til en forsamling. Det kan jo bli veldig pinlig stillhet.

Akkurat nå lager jeg powerpointer med boktitler som kanskje ikke vil selge så veldig bra ...

Det kan bli en vond og vanskelig kveld i morra ...

Du er invitert til releaseparty

2010-03-05T10:02:00.000+01:00

Tittelen på min første bloggpost var 'Release party'.

I årene jeg lå i kjelleren til mamma, var dette et konsept jeg tenkte mye på. Jeg drømte om et releaseparty for å markere min egen frigjøring når jeg var sluppet ut av kjelleren.

Men fremgangen kom for gradvis, den manglet et punkt det var naturlig å feire på. Man vil ikke se ned når man klatrer opp en fjellvegg. Det ville også vært altfor Bush å feire seieren over sykdommen og deretter måtte fortsette kampen i mange år. Så jeg fikk ikke noe releaseparty.

Men den skjebnen unner jeg ikke Trygdesnylterboken:

Fredagen før påske blir det slippfest for Trygdesnylterboken. Vi har booket The Times Bar på Vålerenga i Oslo. Først skal forlegger Viddal introdusere. (Hvis ikke Aschehoug får kastet ham i fengsel først, han har en seriøs forlagskrangel på nakken.)

Deretter skal jeg snakke om boka og hvordan den ble til. Jeg har ikke planlagt hva jeg skal si, men det blir vel den vanlige rølingen. Deretter blir det litt høytlesning. Og så setter vi ut noen pizzaer. Baren har øl og vin, sannsynligvis er det en hel del bloggere og andre fine folk i rommet, så det kan oppstå god stemning.

Og kanskje, skjult av skyggene, sniker en fyr i seg en øl for å feire en annen slags release.

Pressemelding

2010-03-04T15:31:00.008+01:00

I 1986 skulle Norges dengang største kjøpesenter åpnes. Pampen som holdt åpningstalen hadde plukket ut en kvinne i rullestol som skulle bli første kunde. Trodde han. For før rullestolbrukeren nådde inngangen, ble publikumssperringene fjernet. Den gemene hop styrtet mot døra i vill spurt.

Jeg vant. ~~Fytterakkern som jeg gruste de suckerne.~~

Jeg har behov for å presisere følgende:

1. Jeg er den første til å beklage at min fine spurt kan ha tatt bort noe av glansen fra rullestolbrukerens historiske første besøk i kjøpesenteret. Det var aldri meningen.

2. Allerede flere uker før åpningen innså jeg at asfalten utenfor kjøpesenteret var nylagt og utestet i forkant av den offisielle åpningen. Med et splitter nytt prestisjeanlegg, som betydde så mye for Trondheim, Heimdal og shopping generelt, skulle det bare mangle om ikke absolutt alt var testet, timet og tilrettelagt før man slipper første kunde innenfor. Jeg er genuint stolt av å ha bidratt til dette, slik at den offisielle åpningen ble en historisk, velsmurt milepæl som var Trondheim verdig.

3. I ettertid ~~er jeg grisestolt over at jeg fikk karret meg først inn~~ angrer jeg likevel at jeg ikke sørget for at en annen kunde løp inn først. Samtidig ser jeg poenget med å sende en erfaren orienteringsløper først over helt nylagt asfalt. Jeg har tross alt i mange år konkurrert på høyt nivå over ujevnt underlag.

4. Personlig ~~har jeg ikke angret en dag~~ føler jeg veldig liten triumf eller glede over å ha vært førstemann inn i kjøpesenteret.

Veien tilbake fra uførhet

2010-02-27T09:24:00.016+01:00

Det er nå ti måneder siden jeg gikk fra 100% uførhet og ut i full jobb. Jeg tenkte jeg skulle si litt om hvordan tilpasningen til arbeidslivet har vært.

Først en oppsummering til glede for nye lesere:

Jeg ble sjuk i 1993 med ME. Da var ikke ME kjent i norsk helsevesen, så jeg fikk seks år i psykiatrien. Det har jeg snakket om blant annet i Leger Uten Grenser.

På slutten av 1999 kollapset jeg helt av ME'en, og jeg ble liggende i kjelleren til mine foreldre i en del år, uten å kunne gå ut av senga. Det har jeg blant annet skrevet om i Annus Horriblis. NRK Faktor lagde TV-program om den tiden.

Så fulgte en langsom bedringsprosess, dekt i bloggeserien Ut Av Mørket. I august 2008 tok jeg Lightning Process, og deretter gikk det veldig fort fremover en periode. Jeg sa opp hjemmehjelpen, flyttet til Oslo, skaffet leilighet og begynte å søke jobber. Det var ikke så lett, så i mars 2009 blogget jeg ut frustrasjonen til dere lesere. Dere ga meg fem 'leads'. Fra 1.mai 2009 har jeg jobbet som manual-forfatter i et IT-selskap.

Jeg begynte i 100% stilling. Jeg trodde det skulle gå bra, for jeg hadde test-jobbet om vinteren, ved å skrive Trygdesnylterbok på Litteraturhuset og på min brors jobb, og da klarte jeg å jobbe opp mot seks timer daglig på en god dag. Jeg var vant til at alt gikk veldig fort fremover etter LP-kuren, så jeg ekstrapolerte* og beregnet at åtte timer daglig arbeid skulle gå bra i mai.

*Fancy matematikkuttrykk inkorporert i teksten for å få deg til å føle deg ... eh ... for å gjøre verden til et bedre ... hm ... for å vise at jeg kan et vanskelig ord. Det er sånt man gjør som surrogat siden det er sosialt uakseptabelt å klaske et langt kjønnsorgan i bordet eller kjøre SUV.

De første ukene var beinharde, det handlet mest om å holde ut åtte timer på jobben, jeg kunne ikke jobbe i åtte timer. Jeg klarte 100% i de sju ukene frem til ferien. I juli skulle jeg jobbe noen uker midt i fellesferien, jeg trodde det skulle være behageligere med få folk på jobben. Men da kom knekken. Antagelig fordi jeg havnet i min internettkonflikt nummer ørten, og jeg allerede lå på ytegrensa.

Først, da jeg kjente knekken nærmet seg, gikk jeg ned til 90% stilling. Deretter ble det full stopp, og jeg brukte dagene på å sitte ved rolige vann inne i Nord- og Østmarka. Så gikk jeg til lege, noe jeg hadde lovt meg selv å unngå, helsevesenet har herjet nok med meg for ett liv.

Legen ga meg 50% sykemelding. Det ble altså 50% jobbing i noen måneder, deretter 60%, og i de siste tre månedene har jeg jobbet 70%. Det går greit nå, jeg er ikke noen energibunt, men jeg har det bra på jobben og bra hjemme. Jeg bruker fortsatt Lightning Process en hel del, mer jo dårligere jeg føler meg.

Folk vet lite om meg på jobb, sånn sett er det en overgang fra et liv hvor alle jeg interagerte med kjente meg. Få vet om denne bloggen, få vet at jeg har utgitt bok, færre vet hvor sjuk jeg har vært og knapt noen har skjønt at jeg bare jobber 70%.

På jobben regnes jeg som produktiv. Jeg er et skippertaksmenneske, jeg veksler mellom å jobbe effektivt, eller ikke gjøre noe fornuftig. I starten skammet jeg meg noe fryktelig i ikke-periodene, når jeg f.eks. surfet på nett på jobb. (Selv om jeg vet at jeg ikke er alene, lesertallene til norske blogger går opp i arbeidstiden.) Nå har jeg innsett at de uproduktive periodene må være der for å holde kvaliteten oppe på de produktive. Men jeg plages fortsatt hvis noen finner meg med nesen i en nettavis.

Uka
Jeg er i best form mandags morgen, da kommer jeg meg opp tidlig. Så blir jeg slitnere utover uka, på torsdag er det hardt å stå opp. Bunnpunktet i uka har tradisjonelt vært torsdag ettermiddag. Helga bruker jeg på å komme meg igjen. Barnefedrene på jobben min sier at det er omvendt, de sliter seg ut hjemme og tar seg igjen på jobb. Jeg har litt igjen før jeg er der.

Sammenligner jeg med livet for ett år siden, er tiden min veldig omprioritert. Jobbingen har gått utover musikken, treningen, scrabblespillingen og den kreative skrivingen, heriblant bloggen. (Det hender min fascinasjon for Laugen får skylda for lite blogging. Kanskje rammer det prosjekter som Ungkaren, men jeg har da lagt ut tekster på internett i alle typer av sivilstand). Hobbyen som overlevde var pub-quizzing.

Trening
Jeg er vant til å trene. Det var min plan å bruke trening til å restituere seg etter jobb. Men jeg har ikke overskuddet. Jeg liker å løpe orientering, men de gangene jeg løp orienteringsløp etter jobb svettet jeg meg gjennom natten og var nedbombet resten av uka. Legen sier at jeg skal bruke de 30% han gir meg på å trene, og det er også det jeg selv ønsker, men det går i liten grad utenom feriene.

Berg
At det har gått så bra skal ex-sjefen min ha mye ære for. For en ME'er er stress og press ganske farlig. Jeg har fått jobbe helt uten deadlines og tidskrav på meg, han stolte på at jeg kom til å produsere. Tilbakemeldinger fra sjefen var bare positive, jeg vet ikke om han kan kjefte. En bra sjef må ha mye å si for om man kan komme seg tilbake i arbeidslivet.

Om systemet
Det merkelige, viser det seg, er at 90% jobbing og 10% uførhet er en ugyldig kombinasjon. NAV ga meg avslag på det. Det er ikke noe som heter 10, 20 eller 30 prosent ufør, med unntak av forsøkskommuner må du være minst 50 prosent ufør i Norge for å få penger.

Jeg er friskere enn 50% ufør, men jeg er ikke supermann heller. Løsningen er at jeg går til legen hver måned og får ny sykemelding på fire uker. Det er økonomisk sett en bra løsning både for meg og for arbeidsgiveren. Jeg får penger som om jeg jobber 100%. Arbeidsgiveren slipper med å betale 70% av lønna, mens jeg helt klart yter mer enn 70% av det jeg gjorde da jeg jobbet fulltid. Jeg stryker den 7. og 8. timen som jeg er på jobben, og de er ikke veldig produktive.
Staten tjener også, de får mer penger av meg enn de gir arbeidsgiveren min, så jeg er nettoyter til samfunnet for første gang siden jeg fikk ME.

Det jeg ikke liker med løsningen er at jeg må gå til en lege hver måned og erklære meg 30% sjuk. Det er imot prinsippene bak LP, bak kuren min, å tenke på seg selv som sjuk. Første steg for å bli frisk er å tenke på seg selv som frisk. Jeg har ikke noe i sykemeldingsstatistikken å gjøre. Jeg er ex-ufør på vei tilbake.

Det er et merkelig paradoks: da jeg var så sjuk at jeg ikke kunne bevege meg, så jeg fastlegen min to ganger på sju år. Nå som jeg kan jobbe, ser jeg ham hver måned.

Jeg forstår godt at sykemeldingsstatistikken går i været i Norge når jeg, som det siste året har blitt så mye friskere, bidrar til å øke antallet sykemeldinger. Jeg antar at det er en del flere enn meg som burde hatt en liten uførhetsgrad, men som blir definert som fullt arbeidsføre og sjuke.

Løsningen med repeterende sykemeldinger varer til juli, deretter må jeg velge mellom en 70% stilling uten trygd, eller jeg kan gå ned til 50% jobb og 50% trygd. Dette valget innebærer at jeg etter den fjerde timen hver dag vil få mer penger for å gå hjem enn for å jobbe.

Tiden vil vise hva som skjer.

Hvordan bruke penger

2010-02-18T17:39:00.005+01:00

Penger er problematiske for oss som holder til på venstresiden. Vi kan jo ikke forbruke lønna, slenge rundt oss med penger, kjøpe sekshundrepar sko og sånt, det er slikt man gjør i Høire. Men sparer man lønna blir man kapitalistsvin når neste ligning kommer på nett.

Fortvil ikke, det fins en tredje vei. I de siste dagene har jeg helt naturlig utviklet teknikker for hvordan man bruker penger uten å få noe igjen for det. Jeg tenkte å dele dem med deg.

1. Skaff deg en Kindle

En Kindle, altså et lesebrett, er en forbausende deilig ting. Du kjøper de nyeste romanene ultrabillig, du kan lese dem overalt, selv mens du går, det er faktisk lettere å lese overalt med en Kindle enn med en bok. Du kan for eksempel ta den med på T-banen, og stå der og nyte oppbyggingen mot spenningshøydepunktet i den aller første Kindleboken din, mens en fyr som står på venstre side av deg bestemmer seg for at det ser koseligere ut å stå på høyre side av deg. I forflytningsprosessen kroppstakler han Kindlen din så den klasker inn i ruta. Du redder Kindlen fra å falle, i noen sekunder ser Kindlen uskadd ut. Til du prøver å bla om til neste side og innser at alt det artige i verden er over, at dingsen er ødelagt og at du ikke får vite hvordan boka slutter..

Å ta med en Kindle på T-banen er genialt, forbruksmessig sett, selv et kolibriegg tåler hardere trøkker.

(Kindle, kr 2118,-. Føkk, som jeg elsket den tingen. Ondt, det gör ondt.)

2. Skaff deg en Iversen.

Avtal aktiviteter med din Iversen. Før du bestiller billetter til aktivitetene, spør Iversen hva du skal bestille. Iversen vil da helt naturlig og uanstrengt gi feil opplysninger. Slik kan du anskaffe bunker av ubrukbare billetter.

(Iversen, kr 1800,-)

3. Skaff deg en bil

Ja, selvfølgelig, tenker du, en bil er jo et pengesluk. Men vent. Du er raud, så du kan ikke kjøre bilen, du skal reise kollektivt. Selvfølgelig er det årsavgift og forsikring, men utover det?

Jo. Du kan parkere den.

I dette eksperimentet valgte jeg å bosette meg på Grønland, mellom Mandalls gate og Platous gate. Først parkerte jeg i Mandalls gate. Det tok de lokale kun noen få kvelder før de kylte en brustein inn gjennom ruta.

(Brostensblink av glass, 3.000,-)

Logisk nok skiftet jeg til Platous gate. En lørdag var bilen borte. Jeg tenkte jo at dette var biltjuveri, og var egentlig ganske lettet. Men nei, nærmere undersøkelser viste seg at den var tauet inn. Noen hadde bestemt seg for å måke gata. Siden jeg tar buss til jobb ser jeg ikke innom bilen i ukedagene. Og da er regelen at de har lov å ta den.

Borttauingen koster 643,-. Administrasjonsgebyret er på 1447,- per inntauet bil. Parkeringsgebyret er på 500,- første natta, 360,- til hvis du lar den stå der en dag til, og slik baller det på seg med hundrelapper per dag. I tillegg har de lagd en regel om at hvis regningen ikke betales innen tre uker, legger de på femti prosent.

Jeg nøyde meg med å svi av to og et halvt laken her. Men du kan lett klare bedre. Min venn Knut jobbet offshore i sju uker, og kom hjem til en femsifret regning.

(Borttauing 2.590,-)

4. Skaff deg et videokamera

De to første bildene i posten, og de fleste andre i bloggen, er tatt med videokameraet mitt. I tiden mellom posten ble skrevet og publisert, fant Atlanterhavet veien inn i kameraet mitt. Nå vil ikke kameraet gjøre noe, annet enn å bli veldig veldig varmt når jeg prøver å lade det.

(Videokamera, 4.499,-)

Sum: ca 14.000.
For det får man: Et hull i bilens bakskjerm (etter det første forsøket på brostenskast.)

Veldig radikalt korrekt.

PS: Det ser ut som at Amazon sender meg en ny Kindle gratis. Det er jeg veldig happy for akkurat nå.

Den Stolte Laugen

2010-01-31T21:46:00.012+01:00

Planeten vår myldrer av levende vesener, det fins millioner på millioner av arter og raser av dyr og planter.

Noen er veldig vanlige, som for eksempel sau, mygg, løvetann og ku. Det er ikke mye spennende for en naturfotograf å stå på et jorde og ta snapshots av ku.

Noen er sjeldne, som panda, glytepigg, stornyfte og stråmaltetruff. Problemet er at de fleste sjeldne dyrene lever i jungelen. For å fotografere dem må du forbi slike krabater som denne jeg tok bilde av i Gambia.

Men det fins uhyre sjeldne arter også i Norge. Geirfugl og Laug, for eksempel.

Geirfugl er så sjelden at den ikke sett siden midt på attenhundretallet. Problemet med å fotografere den er at den ikke er sett siden midt på attenhundretallet.

Laugen har det vært en håndfull observasjoner av de siste tyve årene, stort sett på Gibostad på Senja og i Askim i Østfold. I det siste også på Grønland i Oslo. Det skulle være mulig å fotografere Laugen. Likevel fins det ikke ett godt bilde av Laugen i noe norsk museum. Jeg satte meg fore å fotografere Laugen.

I flere uker lå jeg i gapahuk nede i Grønland T-banestasjon og fotograferte dyrelivet. Men jeg observerte bare de vanlige artene, t-banereisende, hasjselger og narkotikapoliti.

Så en kveld tok jeg dette bildet. Det var preget av de vanlige artene, men det høyreiste vesenet nest lengst til venstre på bildet, hva var det? Jeg var usikker på hva jeg hadde fått på filmen.

I sitrende forventning, med skjelvende hender, fyrte jeg av et nytt bilde.

Den stolte holdningen, de markante tegningene, de grasiøse bevegelsene. Jeg var ikke lenger i tvil. Jeg huket meg sammen i gapahuken, redd for å skremme vekk det praktfulle individet.

Jeg fulgte etter Laugen på trygg avstand, gjennom smale tunneler, inn på kollektive transportmidler. Det stolte dyret bevegde seg med sikkerhet og presisjon, som om det var lommekjent. Det var en iskald søndags aften i Oslo by i året 2010, byen var lagt ganske øde av kulden og kvelden, og de få menneskene rundt oss merket ikke at de var to meter fra en ekte Laug. Jeg kunne ikke tro det jeg så.

Kulde, sult eller begge drev Laugen inn på en pizzarestaurant. Jeg etablerte en post inne i den samme restauranten og lot kameraet jobbe. Du kan ane Laugen bak bladene litt til venstre for midten av bildet.

Det er ukjent om Laugen er planteeter eller predator. Det ante meg at jeg var i ferd med å finne det ut. Laugen viste ingen interesse for bladene mellom oss.

Jeg sniker meg nærmere, og med zoomen får jeg dette praktbildet av Laugen, akkurat i det Laugen får øye på et bytte.

Med den venstre labben fester Laugen et dødelig grep rundt byttet. Med den høyre labben tar Laugen tak i byttet over halsen, og vrir hodet tvert av.

Laugen tømmer innmaten over i et glass. Seansen levner ingen tvil, Laugen er predator. Og den avanserte jaktteknikken indikerer at vi har med en høyerestående primat å gjøre.

Jeg bestemmer meg for å trekke meg tilbake til den første stillingen og koble opp liveutstyret. Denne sensasjonen må deles med verden. Fra nå av blogger jeg direkte.

kl. 23.41 Jeg har trukket meg tilbake til utkikksposten

kl 23.41 Jeg iakttar at Laugen tyller i seg byttet

kl 23.42 Laugen har avbrutt måltidet

kl 23.42 jeg frykter at Laugen værer meg

kl 23.42 kan vindretningen ha snudd?

kl 23.42 takk og pris

kl 23.43 Det stolte dyret drikker igjen

kl 23.43 det så virkelig ikke godt ut å få hodet revet av

kl 23.45 Laugen ser rett på meg

kl 23.45 min bror skal arve cdsamlingen

Voldtekt og utfordrende bekledning

2010-01-29T13:19:00.007+01:00

Diskusjonen om voldtekt og kvinners påkledning går en ny runde for tiden.

Den fungerer slik; noen, typisk en mann, sier at damene må kle seg mindre utfordrende, slik at de ikke blir voldtatt. Det kan høres for eksempel slik ut:

– Hvis du setter kjøtt som ikke er dekket til utenfor huset, på gata eller i parken, og kattene komme og spiser, hvem har skylden – katten eller det udekkede kjøttet? Det udekkede kjøttet er problemet. Hvis hun var på rommet sitt, i sitt hjem, med hijaben på, ville det ikke ha skjedd noe.

Så sier de som reagerer negativt på uttalelser som denne, typisk kvinner, hva de mener. Og det er egentlig det som skjer i resten av denne posten, fordi jeg fant ut at jeg ikke ville holde kjeft denne gangen.

Først vil jeg si noe om termen 'utfordrende kledd', som har 59700 treff i Google, og som har blitt et vanlig norsk uttrykk for klesantrekk som viser noe kroppsfasong og hud:

Jeg tror ikke at man kler seg med utgangspunkt i å 'utfordre' noen. Når jeg kjøper jeans vil jeg gjerne ha noe som sitter greit over rompa. Likevel er ikke dette et kynisk, spekulativt forsøk fra min side på å hisse opp voldtektskvinner og -homser til de må kjempe mot seg selv for ikke å rive av meg buksa og invadere tarmsystemet mitt. Både menn og kvinner forsøker å gjøre det beste ut av det man har fått utdelt, innen gjeldende kleskoder. Bruk av termen 'utfordrende kledd' er ikke nøytralt. Det er å se verden på en voldtektsforbryters premisser.

Jeg tror ikke man øker riskioen for voldtekt ved å vise noen flinger mer hud. Voldtekt krever først og fremst en idiot, og idioter er ikke rasjonelle. Åtti år gamle og helt propert kledde damer kan oppleve at menn bryter seg inn i huset deres og voldtar dem. Utfordrende kledd my ass.

Hvis du puler noen som du er klar over at ikke vil bli pult, er det voldtekt. Voldtekten er hundre prosent din skyld. Ikke nittini prosent din skyld og en prosent til lakksko, miniskjørt eller tanga. Det er hundre prosent blank din skyld.

Folk kan meget vel være interessert i å flørte uten å være interessert i å pule, de kan meget vel være interessert i å bli bedre kjent med sjelen din før de blir kjent med kroppen, og hvis du ikke har greid å skjønne dette, eller hvis du har skjønt det men ignorerer det, er du ekstremt dum og farlig. Du hører hjemme i fengsel, og du fortjener mer fengselsstraff enn du får. Voldtekt ødelegger liv, det er et lite drap, voldtekt er mye drøyere enn for eksempel underslag av noen millioner fra en bank, men i Norge straffes underslag av syke syke grunner hardere enn voldtekt.

Når du havner i fengsel har du ingenting å skryte av, du fortjener akkurat samme status som incestforbrytere. Du klarer ikke kontrollere lystene dine, og retningen lystene dine går i er medfødt, du har ikke valgt dem. Du kunne like gjerne vært han fyren som møtte opp på sykehuset med sin nyfødte datters lukkemuskel rundt pikken, revet løs fra underlivet hennes.

Vi er mennesker, ikke aper, ikke katter. Vi har en hjerne som er i stand til å styre det vi gjør. Vi skal forventes å greie å ikke voldta andre. Vi skal ikke ha et samfunn som unnskylder voldtekt.

Ensomhet

2010-01-26T16:36:00.001+01:00

... og skal du lese bare en nettavisartikkel i år, les denne:

Den Usynlige

Trygdesnylterboken kommer gratis for lesebrett og PC

2010-01-23T11:58:00.011+01:00

Trygdesnylterboken, som jeg skrev om i fjor, er ferdig. Og Kindle har kommet til Norge. Kindle er lesebrettet som har tatt over bokmarkedet i USA, nå selges flere bøker til lesebrett enn på papir der borte.

Kindle mangler norske titler. Her er jeg veldig sugen på å være på hugget.

Det er lett å utgi e-bok for Kindle, man kan utgi egen e-bok via Amazon, uten forlag, og få noen kroner per bok. Foreløpig trenger du en adresse i USA som kan motta pengene, men ordningen kommer nok til Europa nå som lesebrettet har kommet til Europa.

Men 'noen kroner' er ikke så viktig. Jeg plagdes med at veiledende utsalgspris til min forrige roman lå på 329 kroner, og at forlaget ikke ville utgi den i pocket. Jeg fikk litt for ofte hørte "Jeg ville ha kjøpt Blodføre hvis den var billigere". Og jeg skriver slike tekster for at de skal bli lest. Jeg tror også at ideer tilhører oss alle. De blir sendt inn til verden gjennom ett menneske, men er til beste for menneskeheten, og jeg er usikker på i hvilken grad kunstnere bør utnytte sin portal-funksjon økonomisk.

Så jeg har valgt en annen løsning. Askehaug forlag gir ut e-bøker gratis. De tar ingenting for arbeidet de gjør, mot at jeg ikke tar noe for arbeidet jeg har gjort.

Merk at jeg gir ikke bort copyrighten min, jeg selger boka for kroner null. Et annet forlag forhørte seg om å kjøpe av meg copyrighten til Trygdesnylterboka, det skulle jeg ha hundre tusen for. To forskjellige ting. Poenget mitt er at e-boka ikke skal utnyttes kommersielt.

Produktet som forlaget setter sammen er en PDF-fil. Det kan benyttes av Kindle og alle andre lesebrett som vi vet om. Og selv om du ikke bør lese en hel roman på PC-skjerm, kan fila også lett åpnes på PC.

Om 'Blodføre' mente lesere at skrivestilen lignet lite på skrivestilen jeg har i bloggen. Trygdesnylterboken ligger skriveteknisk mellom de to. Liker du denne bloggen, liker du Trygdesnylterboken. Den er mye morsommere, jeg har gjort mye mer av det jeg selv vil gjøre, heller enn det jeg antar et forlag vil jeg skal gjøre. Det er en deilig bok, jeg elsker den, jeg smiler bare jeg ser en side av teksten.

Vi satser på release rett før påske, det vil si rundt 25. mars. Og kanskje blir det et releaseparty.

Lagring av kukost

2010-01-18T14:27:00.016+01:00

Kukost er et veldig stigmatisert tema.

Særlig blant menn. Vi snakker aldri med hverandre om kukosten vår. Jeg vet faktisk ikke om andre menn har kukost. Jeg kan bare anta det. Jeg har kukost, ergo har andre menn kukost.

Jeg tar vare på kukosten min, ergo tar andre menn vare på kukosten sin.

Hvor andre menn stuer unna kukosten sin vet jeg lite om, som vi allerede har etablert er dette et tema nedsyltet i stigma, og nettopp derfor er det på tide at noen tar det første steget til en dialog. Det steget, kjære leser, er bloggposten du leser nå.

Jeg oppbevarer kukosten min i et skap på soverommet.

Det er et solid skap, mørkt inni og langt unna nærmeste ovn. Jeg har inntrykk av at kukosten har det bra der. Det er mulig jeg er for perfeksjonistisk, men jeg synes ikke den skal ha for mye direkte lys. Jeg tror dessuten romtemperatur er det riktige valget for lagring av kukosten, men sant og si har jeg aldri prøvd noe annet.

Iblant tar jeg kukosten ut av skapet og rusler omkring inne i huset med den. Men det er sjelden jeg tar kukosten med meg ut på gata. Det er trist, men jeg er mann og vil ikke bli sett offentlig med kukosten min.

Det hadde vært fint å hatt med en kompis hjem og åpnet skapet.

- Er det kukosten din? kunne han sagt.
- Ja, kunne jeg bekreftet.
- Den er fin.
- Syns du virkelig det?
- Ja, fargen er så bra.
- Takk!
- Jøss, så god den er å holde i. Dette er jo en praktkukost.
- *snufs* Tusen takk *siiip*
- Gråter du?
- æh...*snufs*
- Hvorfor?
- Det har vært så lenge ... uten egentlig å vite ... jeg har vært så usikker ...
- Jeg skjønner. Bare få det ut du
- Men ... syns du ikke den lukter?
- Litt, kanskje. Men en god kukost skal lukte.
- Synes du?
- Ja, det viser at den har vært ute i krigen. La oss si at soverommet og kukosten din hadde samme lukt, eller ihvertfall variasjoner over samme odør, det hadde ikke vært noe godt tegn, syns du vel?
- Nei.
- Men denne rakkeren her, den har vært litt rundt.
- Ja.

Homsene har kommet ut av skapet, lesbene har kommet ut av skapet, og nå er kukosten overmoden. For å komme ut av skapet, altså.

Til slutt noen bilder. Her er skapet jeg oppbevarer kukosten min i:

og her er selve kukosten.

Merk det fine kumønsteret på kosten. Klassisk belgisk blå.

Creds: Christoph på yfrog og twitter, samt Bare Thomas.

Me Quizmaster

2010-01-13T12:54:00.011+01:00

Jeg har blitt Quizmaster på The Times, som er en pub som ligger sånn cirka på Vålerenga.

Forrige torsdag debuterte jeg. Det var mager deltagelse, atten sjeler. Slik har det vært de siste gangene, og det er også noe av grunnen til at jeg har villet bli quizmaster her, fordi dette var engang en bra og godt besøkt pubquiz som var i ferd med å dø. Jeg håper fortsatt at utviklingen kan snus.

Jeg fikk tips om at en ny quizmaster pleier å lage for vanskelig quiz. Så jeg overkompenserte og lagde den for lett. Det ble en del kjeft fordi jeg hintet for hardt i første omgang. Eksempel, spørsmål 6:

Denne musikeren som utga ’The last farewell’ i 1971, brukte gjerne plystring som element i sangene sine. Han har samme etternavn som Oscarvinneren for beste mannlige hovedrolle 2006.

Jeg liker i utgangspuinktet å lage spørsmål med flere innganger til svaret, og dette kan løses med enten film eller musikkkunnskap. Men dette spørsmålet fikk noen til å rope

- Skal du ikke like gjerne si fornavnet hans også?

Jeg innser at hvis du tar spørsmålet på første hint, rekker du å bli ganske irritert mens quizmaster leser resten av hintene.

I andre omgang gikk det bedre, og jeg fortsetter nok som quizmaster en god stund fremover. Hvis du er nysgjerrig på quizen skjer den på The Times Pub, som har adresse Galgeberg 3. Det er maksimalt 6 deltagere per lag, men erfaring viser at du kan vinne med færre. Det er totalt 50 spørsmål fordelt på to omganger, tidspunktet er hver torsdag klokka 19.00, og premien er øl til hele laget og den største pizzaen de har.

Her er bloggen til quizen.

Hvordan straffe folk best?

2010-01-12T17:32:00.010+01:00

I dag våknet jeg til nyheten om at en jusprofessor ville at fanger skulle straffes med fisking. Jeg syntes det lød merkelig, men jeg hørte det på klokkeradioen, to ganger, fangene skulle kunne velge fisking som straff. Og når jeg smakte på tanken vokste den på meg. Stå der i iskald sjøsprøyt og slepe slimete torsk over rekka, joda, det er straff god som noen. På en fiskebåt er man jo også isolert, slik at man både oppnår effekten av å ta de kriminelle vekk fra samfunnet, samtidig som man gir dem meningsfylt ærlig arbeid.

Så kan man differensiere straffer. Fyllekjøring? Noen kast med fluestag utenfor Hitra og Frøya. Innbrudd? Noen måneders snurpenot utenfor Jan Mayen. Mord? En del år med å pilke hai opp av hullene i Antarktis-isen. Og hvis keeperen på fotballandslaget slipper inn lette mål kan han få dorge utenfor Cabinda.

Men på vei til jobb så jeg avisforsidene og oppdaget den egentlige nyheten. Det er pisking forskeren vil ha. Kanskje på tide å vaske ørene.

Det er et dårlig tegn for samfunnet at jeg syns ideene er best når jeg hører feil.

Esquil smører trynet utover innsiden av TV-skjermen din igjen

2009-12-14T22:50:00.003+01:00

OK, OK, litt lav bloggfrekvens akkurat nå, jeg vet. I helgen skulle jeg faktisk legge ut en vise om et par blogger i bloggebynabolaget, en vakker ballade som vi har kalt "Skal aldri lese bloggen din igjen". Men dessverre var hjernen min et utbrent krater etter lørdagen. Da var jeg nemlig i TV-studio og spilte inn Megaquiz-finaler.

Vi var åtte som skulle konkurrere om en bil. Espen Iversen var også med. I morra (tirsdag) går min kvartfinale klokka 09.00 på TVNorge. På onsdag 08.20 skjer Espens. Bjørn, kjent fra Intimtyrannen, har kvartfinale 08.20 i morra. På torsdag er det semifinaler, og fredag finale, hvem som deltar der får tiden vise.

Det var ihvertfall spennede å være med, så kanskje det blir ok å se på også.

Intimtyrannen, Gol edition

2009-12-01T19:23:00.019+01:00

Og akkurat da du trodde det var over, akkurat da du trodde at intimtyrannen hadde løsnet sitt klamme grep på landet, akkurat da du trodde at terroren var over og du kunne puste fritt ...

... du arme arme menneske .... stakkars deg.

Over ser vi det siste kjente bildet av Intimtyrannen på Grünerløkka, i leiligheten vi er vant til at han bor i. Han er i tredje etasje og skuer ut på en mann som installerer ventiler.

Fra og med denne episoden har jeg flyttet, bloggen sender nå fra Grønland.

På Grønland ble vi tatt imot i tråd med de lokale skikkene. Jeg fant igjen bilen min med fet bulk i bakskjermen og knust sidevindu. I førersetet hviler en feit brusten ut etter endt oppdrag. Ingen kasko, tretusenfemhundre i minus. Welcome to Grønland and have a nice day.
Vi er i den nye leiligheten og har hengt gitarene opp etter skolisser.
Den nye leiligheten lengter etter lamper i taket. Jeg har lånt drill.
Her har jeg sannsynligvis nettopp ropt "I GOT INCH FOR YOU". Dette er en uvane jeg har lagt meg til i situasjoner hvor jeg besitter en avlang gjenstand. Dette er en tragisk og sosialt uakseptabel uvane som stammer fra at jeg har lest denne bloggposten.

Jeg har montert lampe og deler ut handymanpoeng til meg selv. Det hjelper bra på humøret. Jeg skylder nemlig noen handymanpoeng fra den gangen jeg skulle fikse sengen min.

Jeg sov i noe som hadde vært den nederste delen av en køyeseng. Det sto fortsatt opp fire stolper som den øverste køyen hadde hvilt på, stygge stolper uten maling på toppen, de brant i øynene, rev i sjelen, og en dag fikk jeg nok av dem. Jeg hentet sagen, veltet sengen på høykant, fjernet madrasser og dyner, brølte "I GOT INCH FOR YOU", og begynte å sage.

Da sagmuggen hadde lagt seg manøvrerte jeg sengen ned mot gulvet igjen. Siden jeg nettopp hadde sagd dem av, lot meg forbause over at de fire stolpene fortsatt var intakte. Fire stolper lå avsagd på gulvet, fire stolper stod fortsatt på senga. Noe var fryktelig galt. Langsomt seg det inn i meg. Jeg hadde sagd av sengens føtter.

Den nye leiligheten har overvåkningskamera slik at man har trygg avstand når man skal forklare loddselgerne hvor de kan trykke loddene sine.
Loddselgeren nekter å ta poenget. Det er ikke engang en loddselger, nok en gang viser det seg å være en fjordbonde fra Senja. Fjordbonden tar seg inn i leiligheten.

Det viser seg at fjordbonden har kommet hit fordi vi skal til Gol. Vi skal bruke opp premien jeg vant på Megaquiz. En spa-weekend på høyfjellshotell.

Jeg kjører på den opplyste veien med nærlys, men det er bare ikke godt nok for de møtende bilistene. En del av dem blinker. 'Åhå, det er lys dere vil ha, jeg skal gi dere lys', tenker jeg, og skifter til langlys. Blinkingen fra motsatt fil øker. Noen folk blir aldri fornøyde. Vi svinger av på bensinstasjon ved Hønefoss og jeg innser at jeg trenger nye nærlyspærer.
På bensinstasjonen får jeg holde i en pølse mens jeg jobber hardt med å ikke si "I GOT INCH FOR YOU".Mørket faller ...
... stemningen stiger ...Og vips er vi på høyfjellshotell. Hotellet er helt annerledes og mye større enn forventet. De har live musikk her. Hallo. Vi er jo i gokk.

Senjadamen leker at føneren er en vindmaskin.

Lørdagen opprinner og vi får se terrenget rundt hotellet. Det er skiføre og knallblå himmel. Det er dette jeg har håpt på i ukesvis. For jeg digger å gå på ski. Men neida.
Jeg har ribbesnue med H1N1smak.
Jeg må bli inne hele helgen.TV'en viser heldigvis en form for sport. Vi holder med Katka fra Slovakia. Og jeg vet hva du tenker, stakkars trønder, tenker du, det er vinter, det er nesten et halvår til Rosenborg skal spille en viktig kamp igjen, hvordan skal du holde ut, sier du.
Joda, takk for omtanken. Det går greit, sier jeg.
Men så tapper du er, stakkars trønder, jeg mener for oss andre, som holder med lag som både vinner og taper, vi merker ikke forskjell. For de som holder med Lyn og Glimt og sånt er jo vinteren en opptur.
Sikkert, sier jeg, og skuler på TV'en. Marit Bjørgen kommer helt greit over skiene.
Men for deg, som er så vant med et par boost hver uke og som knapt vet hva et nederlag er, sier du. På TVen vinner Bjørgen tikilometeren. Mot resten av verdenseliten, med et halvminutts margin.
Det går virkelig helt greit, sier jeg.
Men det må jo være fryktelig å vite at det er et halvt år til neste trønderkick.
Nåå, sier jeg og ser på klokka. En time til Nordthug.
Skiløypene er der ute. Jeg er her inne. H1N1virusene holder hopprenn i lungene mine.

Til trøst fins det alltids mat. Og fjordbønder er ikke så verst til trøst det heller.

Hvorfor blogg.no-bloggerne er litterære genier

2009-11-26T21:38:00.001+01:00

Jeg starter med å analysere denne teksten av den verdenskjente lyrikeren Akon:

(Sitater fra sangen i kursiv)

She aint nothing a girl you've ever seen before, nothing you can compare to your neighborhood whore

Akon kommuniserer tidlig i teksten at kvinnen han omtaler ikke kan sammenlignes med nabolagets hore. Han benytter her et kjent litterært triks, han ber ikke lytteren sammenligne henne med f.eks. Divine Brown, for kanskje ikke lytteren ikke vet hvem Divine Brown er, og går i såfall glipp av metaforen. De fleste har imidlertid en eller annen de tenker på når han refererer til nabolagsludderet. Selv om han bruker andre enden av skalaen, forsøker Akon å kommunisere at det her dreier seg om en usedvanlig ærbar kvinne, en ærbarhet på et nivå du ikke har sett før.

I'm trying to find the words to describe this girl without being disrespectful

Akon forsøker nå å finne ord som kan beskrive denne kvinnen uten å disrespektere henne. Vi har altså å gjøre med et vesen så guddommelig at språket blir et alt for fattig verktøy for å fange hennes vesen. Men en forfatter har ikke lov å bruke ordet ubeskrivelig, det er nettopp det som er forfatterens lodd, å beskrive det ubeskrivelige, og du føler hvordan Akon som skapende menneske her har møtt en massiv utfordring, en kvinne som ikke lar seg formidle med de 26 bokstavene han har til rådighet. Det river og sliter i ham.

Have to stop what I'm doing so I can pull her close
I'm trying to find the words to describe this girl without being disrespectful

Gjennom de neste linjene fortsetter denne kampen for å finne de riktige ordene for å beskrive dette vesenet som er så høyt hevet over oss alle andre. I det musikken jobber seg frem mot referenget hører du dikterens forløsning, du skjønner at han har nådd målet, og at vi nå skal få høre de bevingede ordene han har valgt:

Damn You's a sexy bitch, a sexy bitch
Damn you's a sexy bitch, damn girl
Damn You's a sexy bitch, a sexy bitch
Damn you's a sexy bitch, damn girl

Akon velger å beskrive henne som en seksuelt attraktiv tispe.
I utdypningen av dette velger han å gjenta at hun er en seksuelt attraktiv tispe.

I motsetning til mye annen litteratur er dette faktisk målbart. Lyrikeren har i versene formulert seg et mål, å beskrive kvinnen uten å disrespektere henne, og det går an å måle hvorvidt han har klart det ved å spørre et representativt utvalg kvinner om de vil føle seg respektert om de, av en mann de ikke kjenner, omtales som en tispe.

Mitt tips er at en andel av kvinner vil føle seg disrespektert av å bli kalt tispe. Min påstand er at Akon presterer bare midt på treet her. Min påstand er videre at mange blogg.no-bloggere som søker etter ord som ikke disrespekterer en kvinne, vil greie det bedre. Og dette dreier seg altså om en verdenskjent lyriker.

Damn You's a sexy bitch, a sexy bitch
Damn you's a sexy bitch, damn girl
Damn You's a sexy bitch, a sexy bitch
Damn you's a sexy bitch, damn girl

Man må ta i betraktning den litterære inputen generasjonene har fått. Mine foreldre pugget Terje Vigen på skolen, vi fikk Bob Dylan, Suzanne Vega, Pink Floyd, Raga Rockers og DumDumBoys inn gjennom ørene. Blogg.no-generasjonen får Akon, Dina og desslike. Ergo er blogg.no-bloggene, relativt sett, stor litteratur.

q.e.d.

Damn You's a sexy bitch, a sexy bitch
Damn you's a sexy bitch, damn girl
Damn You's a sexy bitch, a sexy bitch
Damn you's a sexy bitch, A SEXY BITCH

Hjartesmil på radio

2009-11-18T12:38:00.008+01:00

NRK Sogn og Fjordane lager en sak om Hjartesmils seier i Den Gyldne Q. Jeg skal direkteintervjues om bloggen på radioen litt etter klokken åtte i morgen tidlig. Men jeg var ikke oppmerksom på Hjartesmil før Virrvarr nominerte henne, og jeg trenger hjelp til å svare på spørsmålene, som kommer til å bli noe slikt:

- Hvorfor vant akkurat Hjartesmil?

- Hva slags blogg er Hjartesmil?

(Jeg ser Hjartesmil som en bildeblogg som også har litterære kvaliteter, og at jenta har en fin måte å se det positive i verden rundt seg.)

- Er denne type blogger en ny trend på vei inn?

Jeg følte i årets turnering at mange av bloggene som gjorde det bra er velskrevne blogger som ikke tar mange kontroversielle tema, ikke er veldig politiske, satiriske eller syrlig-humoristiske slik mange av de mest kritikerroste bloggene var for noen år siden. Fokuset ligger mest på hverdagslivet. Men samtidig har de litterær verdi et godt stykke over det som selger på blogg.no. Er dere enige i dette, og fins det i så fall et sjangerbegrep for dette?

Et annet spørsmål jeg risikerer, og som det selvfølgelig er vanskelig for meg å svare på er:

- Hvor høyt henger Den Gyldne Q som bloggekåring?

Norge og alle dets stolte byer

2009-11-18T10:40:00.000+01:00

Før 1996 var det Stortinget som bestemte hva som var norske byer. På den tiden var listen over norske byer noe så sært som en liste over norske byer.

De siste 13 årene har kommunene selv bestemt om de er byer. Listen over norske byer er nå blitt en liste over norske byer, tettsteder som nesten er byer, husklynger med mindreverdighetskomplekser og kommuner hvor kommunestyret har tilgang på kraftige hallusinogener.

Det vi kaller by i Norge nå, er plasser som Kolvereid, Otta, Fagernes, Jørpeland, Leknes, Mysen og Brekstad. Kravet er fem tusen innbyggere, men mange av disse stedene har ikke engang såpass, de ligger bare tilfeldigvis i en kommune med fem tusen sjeler innenfor kommunegrensen. Gjerne strødd utover et anseelig område av skog, fjell og vidde.

The proud Gydakiosken of Brekstad with its rich history all the way back to 1968, and still one of the tallest three structures in the entire Brekstad Metropolitan Area.

Karmøy kommune har forsynt seg med hele tre byer, Skudeneshamn, Kopervik og Åkrehamn. Hvis resten av Norges kommuner er like rause med seg selv, får vi drøyt femtenhundre byer. Vi blir det nye Kina.
A magnificent Hot Dog Restaurant rising over the densely populated urban City of Åkrehamn. Note its double action, this richness in paying options is typical of the Norwegian city environments.

Jeg synes mest synd på Hammerfest. Før 1996 var Hammerfest offisielt Verdens Nordligste By. Hammerfest kunne med en viss rett hevde dette, da det ikke fins husklynger lenger nord med så mange innbyggere. I 1996, da frisleppet kom, fulgte en kort periode før staten satte opp noen krav til nye byer. Denne luken benyttet Honningsvåg til å erklære seg som by. Honningsvåg er hverken by målt etter nye krav, gamle krav, eller noen kjent form for sunt folkevett. Men de nye kravene hadde ikke reversibel virkning, så Honningsvåg er offisielt Norges Nordligste By.

Men Honningsvåg kan ikke godt kalle seg Verdens Nordligste By. Det fins bosetninger på dens størrelse lenger nord både på Grønland, i Alaska og i Sibir. Slik har den nye loven kostet oss en verdensrekord.

Behold the vast Kolvereid Fjordhotel, probably the greatest hotel in the world, it's capacity being so tremendous that this hotel alone can serve the demand of the entire Kolvereid City and all its suburbs.

Men, ha ingen frykt. Verdensrekorden får vi tilbake den dagen sysselmannen på Svalbard også får i seg hallusinogener. Han ser lilla seler med følehorn som bruker lange tentakler som vinger, han ser dem fly innover det marshmellowdekte Svalbardske landskapet, han ser dem gli inn over Ny Ålesund med alle dets skyskrapere, gjennom smogen skimter han den svalbardske rushtrafikken stå i stampe med snøscootere over fjorten kjørefelt i Ny Ålesunds hovedgate, og "Anita! Hent søknadsskjemaet!", roper han, "Ny Ålesund er jo en BY!"

Hjartesmil vant Den Gyldne Q

2009-11-17T09:52:00.007+01:00

Den Gyldne Q 2009 er over. Vi har kåret årets beste blogg, og vinneren ble:

Hjartesmil

Vi gratulerer, og takker henne for en flott blogg! Premien er logoen til høyre i denne posten.

Nummer to i kåringen ble Frøken Makeløs, nummer tre ble NRKbeta. Senere vil det komme en post hvor også vinnerne av underkategoriene får sine premier.

Den Gyldne Q, finale

2009-11-14T12:07:00.006+01:00

Da er semifinalene avgjort. NRKbeta og Frøken Makeløs var veldig jevne i pollen, men Makeløs vant pollen knepent til slutt og hadde også overtak i kommentarfeltet. Hjartesmil dro på noe veldig i sin semifinale, og nådde et stemmetall ingen har vært i nærheten av i Gyldne Q.

Finalen blir denne:

Frøken Makeløs vs Hjartesmil

Vi holder avstemningen åpen til tirsdags morgen så vi får med oss en arbeidsdag også.

Takk til Graylady som lager grafikken.

Den Gyldne Q, semifinaler

2009-11-12T10:56:00.009+01:00

Kvartfinalene endte med semifinaleplass til NRKbeta, Frøken Makeløs, Gi Et Lite Vink og Hjartesmil. Frk. Makeløs og Maren ble henholdsvis nr. 5 og 8 i fjor, men ingen av semifinalistene har nådd topp fire i Den Gyldne Q før, så, gratulerer!

Et par av oppgjørene ble jevnere enn ventet, og en kvartfinale ble særlig spennende. Mirakel holdt teten i sin kvartfinale i halvannen dag med sitt valgkampløfte om lettkledde bilder i bloggen, men NRKbeta spolerte dette ved å twitre om gyldne Q fra en konto med 9000 followers.

Kvitring om kuer. Skulle tro vi var ute i skauen. Og noen mener kanskje vi er på bærtur som inkluderer NRKbeta i denne konkurransen. Ressursstyrken deres er mer på nivå med nettaviser. Men formatet er definitivt blogg. Jeg tror at fra leserståsted er det lettere å vurdere NRKbeta som en blogg, enn for en som konkurrerer mot dem. Det hjelper ikke hvor mange folk Staten setter til å lage nettside, siden blir ikke automatisk bra av det. Det må et anstrøk genialitet til. Og genialitet kan man like gjerne finne hos en enkeltblogger som treffer leserne sine.

Det er til syvende og sist opp til deg. Vi kårer beste blogg. Nominerer noen en gulrotåker, vurder selv om den er en blogg. Og syns du gulrotåkeren svarer for lite på kommentarer, og du heller ikke digger at du må rope kommentarene til den istedet for å sende dem over nettet, så tipper jeg du stemmer på noe annet.

Semifinalene er trukket, og denne gangen tar jeg ikke sjansen på å gjette noe utfall. Annet enn at det blir spennende.

Frøken Makeløs vs NRKbeta

Hjartesmil vs Gi et lite vink

Mitt budskap til verden

2009-11-11T21:54:00.008+01:00

Thomas Moen har startet dette prosjektet, som handler om å skrive sitt budskap til verden inne i håndflaten. Og Hertug Skule er lett med. Mulig kombinasjonen får ironidetektoren til å slå ut hos deg, men du tar feil.

Blant andre deltagere finner vi Thomas, Lea, Kristin, Binka og Mirakel.

Mat og orddeling 2

2009-11-11T16:18:00.002+01:00

Kebabspesialisten, Grønland. Mat: 3 Meny: 6.

Den Gyldne Q, kvartfinale

2009-11-10T10:16:00.002+01:00

Vinnerne av åttendedelsfinalene ble Hjartesmil, Frøken Makeløs, Mirakel og SerendipityCat. Både Sitrondrops og Antantharika bet veldig bra fra seg, og bidro til noen forrykende oppgjør, men begge var nok uheldige med trekningen.

Vi har åtte blogger i kvartfinalen, og det begynner å danne seg et mønster av hvem som skal bli harde å slå i år. NRKbeta har hele veien hatt høyest stemmetall i pollen. Også Hjartesmil og Frøken Makeløs har hatt veldig trøkk, og de samler i motsetning til NRKbeta også mange kommentarstemmer. Skal man gjette på semifinalister blir det disse tre og Gi et lite vink. Men ingenting er avgjort, først må det stemmes:

Mirakel vs NRKbeta

SerendipityCat vs Gi et lite vink

Frøken Makeløs vs Kvinnekongen

Hjartesmil vs Skepsis blog

Den Gyldne Q, andre cuprunde

2009-11-08T08:56:00.003+01:00

Vi har fått kåret fire kvartfinalister: Gi Et Lite Vink, NRKbeta, Skepsis blog og Kvinnekongen. Det jevneste oppgjøret var det siste. Iversen Revisisted prøvde seg med et frekt rykk fra start, men kvinnekampen seiret til slutt.

De gamle heltene blir slått ut en etter en, av kvartfinalistene er det bare Maren som har nådd til dette nivået i Den Gyldne Q tidligere.

Nå er det duket for de fire siste oppgjørene i åttendendelsfinalen:

Anantharika vs. Hjartesmil

Sitrondrops vs. Frøken Makeløs

Sonja QOE vs. Mirakel

Busters Notater vs. SerendipityCat

Bjarne Håkon Hanssen er en stor mann, en stor politiker og et stort menneske

2009-11-07T10:45:00.008+01:00

Nå som den ruvende sosialdemokraten Bjarne Håkon Hanssens omfangsrike politiske karriere går mot slutten, har jeg diskutert hans ettermæle med et utvalg mennesker. Hvordan vil Bjarne Håkon Hanssen bli husket? Et ord som går igjen, er "stor".

Noe lignende har slått meg i forbindelse med Erna Solberg. Jeg synes journalister har en tendens til å putte inn volumbeskrivende adjektiver i sin omtale av hennes uttalelser. Det kan være 'stor', eller f.eks. 'ruvende' og 'omfangsrike', som jeg lirket inn i den første delsetningen i denne bloggposten.

La oss ta en titt på hva Google sier. Søkestrengen

"Bjarne Håkon Hanssen er en stor"

... gir akkurat like mange treff som

"Jens Stoltenberg er en stor"
"Jonas Gahr Støre er en stor"
"Trond Giske er en stor"
"Knut Storberget er en stor"

og samtlige andre Ap-menn i regjeringen ...

tilsammen.

La oss se på hva Alta Vista sier. Alta vista har en søkefunksjon som gjør at du kan sjekke hvor ofte ordet 'stor' står i nærheten av et navn. Hvis man sjekker norske politikere der er det en mann som er suverent større enn de andre: Lars Sponheim. Hans storhet er i størrelsesorden det tidobbelte av statsministeren og de andre jeg sjekket.

Men hva om vi søker på 'feit'? Da er det en annen dans. Alta Vista finner 1,2 millioner treff på Bjarne Håkon Hanssen, men ikke ett av dem står innen ti ords avstand fra ordet 'feit'. Det samme gjelder Lars Sponheim og de andre mennene jeg sjekker, de har 0, 1 eller 2 tilfeller av feit.

Erna Solberg, derimot. Hennes navn står 139 ganger i nærheten av ordet 'feit'.

(LordX er representert på listen, med "Erna Solberg er så feit at hun bruker epileptiske gutter som vibrator.")

OK, jeg skal innrømme at det statistiske grunnlaget vitenskapelig sett er løvtynt. Men skal man likevel trekke en konklusjon, er inntrykket at for våre mannlige politikere slår høy vekt ut i storhet, mens for damer slår den ut i mobbing. Og det er jo et tankekors.

Den Gyldne Q, første cuprunde

2009-11-06T09:50:00.007+01:00

Det ble Anantharika og Sitrondrops som gikk til finalerundene, etter å ha vunnet henholdsvis poll og kommentarfelt. Gratulerer!

Litt uventet ble alle de som fikk en andre sjans slått ut. Resten av finalefeltet er som nevnt Busters Notater, NRK Beta, Mia Holte, Sonja QOE, Skepsis, Hjartesmil, Mirakel, SerendipityCat, Iversen Revisited, Gi et lite vink, Beates Rasteplass, Kristin Storrusten, Kvinnekonger og Frøken Makeløs.

Så vi har seksten av de fineste bloggene i kongeriket, som nå skal reduseres til 8, via to runder med åttendedelsfinaler. Oppgjørene blir trekt uten noen seeding, så de to med mest stemmer fra forrige runde kan fort møtes.

Gi et lite vink vs. Mia Holtes blogg

Kristin på bærtur vs. NRKBeta

Beates Rasteplass vs. Skepsis blog

Iversen Revisited vs. Kvinnekongen

I tillegg til pollen teller jeg som alltid med kommentarfeltet, hvor begrunnede stemmer teller dobbelt. Dere kan dette nå? Ja? Godt. Da sier jeg ikke det flere ganger.

Den Gyldne Q, andre sjanse

2009-11-04T07:20:00.002+01:00

Runde ti ble vunnet av Kristin Storrusten. Men også Kvinnekonger skrapte i hop nok poeng til å gå direkte til finale, på bekostning av Are Kalvø.
De fjorten som er kvalifisert til finalerunder er dermed Busters Notater, NRK Beta, Mia Holte, Sonja QOE, Skepsis, Hjartesmil, Mirakel, SerendipityCat, Iversen Revisited, Gi et lite vink, Beates Rasteplass, Kristin Storrusten, Kvinnekonger og Frøken Makeløs.

(Tar man en titt på nominasjonene, er Fred Ut den som har fått flest av sine nominerte til finalen, med tre stk.)

Det er to plasser igjen i finalen, og de skal vi fylle nå. De som konkurrerer om dem er alle som har tatt en andreplass i en kvalifiseringsgruppe, pluss de som ble nominert etter turneringen startet. Det blir et kjempedigert og beinhardt heat, og det er ikke i nærheten av rettferdig overfor de sent nominerte, det er mange fine blogger i det feltet. Gi dem en sjanse også.

Vi snurrer film. Her er linker til kandidatene:

Hjorthen
kamikaze
Sigrun
indregard.no
Sammensurium.net
Det skulle tatt seg ut
Prinsesse Lea
Vampus
MissBuckle
Plosiv
Dekodet
Anders Hoff
Udyr.com
Andersson Online
Ola Helland
Hildegunn
Eekageek
Byen i forandring
Anantharika
Trines Tivoli
Flinke Pike
Sitrondrops
Bandandersmuseum
Det Samme Gamle
Fru Storlien
Hagedykkerinnens
Alt Godt
Anettes hus
Hagen på hytta
Anitas Funderinger
Asofrim
Gundam-Gundam

Og her er pollen (måtte dele den i to):

OBS: pollen er restartet klokken 13.15 pga. menneskelig svikt. Me so sorry.

I tillegg kan du som alltid stemme i kommentarfeltet.

Den Gyldne Q, siste ordinære runde

2009-11-02T14:13:00.008+01:00

I forrige episode skjedde dette: Frøken Makeløs padlet greit igjennom til finalen. Bak var det en opprivende duell mellom en rekke fine blogger, og etter fintelling har juryen funnet ut at Prinsesse Lea skal ha en andre sjanse.

I tiende episode møtes disse bloggene til edel kappestrid om din gunst.

Oh Tine [aka I Molde spiser de ikke mandariner]
Kristin Storrusten
Bjørn Stærk's Max 256 Blog
Hundrings
Radiomann
Grådig
Metern
Maria Konow Lund
Brilles blogg
Steinars blogg
Prosalosa
Kvinnekonger

Stemmer mottas med en krypende, underdanig form for takk. Stem i pollen og slæsj eller kommentarfeltet.

Den Gyldne Q, runde 9

2009-10-30T14:59:00.006+01:00

Runde 8 ble et oppgjør mellom to tidligere meritterte bloggere fra slike kåringer, Beates Rasteplass og Vampus. Gratulerer med finaleplass til Beate, Vampus tar plassen i andra chansen-runden.

Blant de fire som kan gå til finalen på høy poengsum har det skjedd veldig lite de siste rundene. Det er Mia Holte, Sonja, Mirakel og Are Kalvø som holder de fire plassene, med sistnevnte som den som er mest utsatt.

Vi får se om det knallharde nest siste heatet kan rokke på det:

Frøken Makeløs
Typisk Tor Andre
Prinsesse Lea
Bare Thomas
Julia Nyland Ørsahl
Tone Damli Aaberge
Opplysningskontoret
Fingern
Kompromissløse meninger
Turanga reiser i tid
Aurorabloggen
Mot veggen

Her er pollen, du kan stemme her og i kommentarfeltet:

Lykke til til alle blogger, takk til dem og dere som stemmer.

Den Gyldne Q, runde 8

2009-10-28T07:45:00.000+01:00

Runde sju ble spennende. Elisabeth IC dro tidlig fra i kommentarfeltet, Jacob Arvola tok teten i kommentarfeltet. Men gradvis kom Iversen Revisited sigende som en dark horse. Og da røyken hadde lagt seg var det den rutinerte chinchillabloggeren som knep finaleplassen. For andre gang på rad har vi lik poengsum i kampen om andreplass, men denne gangen er bloggene også like på plassiffer. Jeg finner ikke noen annen løsning enn å gi både Sammensurium.net og Det skulle tatt seg ut en andre sjans.

Før runde åtte går det jo an å titte innom disse bloggene:

Beates Rasteplass
The Cortex Feed
Fylleangst
Vampus
Linni Meister
Trine Grungs blogg
Linda Persen
Bildebloggen
Kjetil Klakegg Bergheim
If you clap your hands the Birds will fly Away
Diskurset
bokdama

... så du vet hva du vil krysse av i denne pollen:

Og det er fortsatt lønnsomt med kommentarstemmer:

Gyldne sju, runde ku.

2009-10-26T07:20:00.003+01:00

Så er vi ferdig med runde seks av Den Gyldne Q. At Maren vant og går til finalene var lett å slå fast. Kampen om andreplassen ble grisejevn, med fire blogger innen to poeng. Andreplassen i gruppa går til indregard på plassiffer (nr 3 både i poll og kommentarfelt).

Runde sju består av disse deilige nettsidene:

Iversen Revisited
Mytteristen
Filmdagbok
Sammensurium.net
Ulrikke Lund
Lene Alexandra Øien
Det skulle tatt seg ut
A Curly life
Haralds strøtanker
uhuru
Rullerusks rablerier
Vigdis tegnelogg 2009

Dette er POLEN, kremt, unnskyld. pollen. Du kan mæle ut stemmer både her og i kommentarfeltet.

Den greske løsningen

2009-10-25T17:56:00.015+01:00

Jeg snakker mindre og mindre politikk i bloggen, merker jeg. Ikke fordi jeg syns alt er bra i verden. Skatten min går fortsatt med til å sende folk til Afghanistan hvor de skyter hull i innbyggerne fordi de er radikale muslimer, slik at de andre muslimene blir sintere, slik at de radikaliseres, slik at vi får flere å skyte hull i.

Og ikke har jeg fått noen god forklaring på hva formålet er med å skyte hull i dem. Vil vi at de skal bli mindre fanatiske fordi de blir skutt på? Nahh, så dumme er vi ikke. Vil vi at de skal legge ned våpnene og overgi seg? Nahhh, så dumme er vi da heller ikke, de er jo selvmordsbombere, å skyte på selvmordsbombere er som å skremme en maschochist med pisken.
"You've been naughty".
"Yeeees *sigh* yeeees .... very naughty *gaahhhsp*".
Effektivt.
Så hva gjenstår da? Vil vi utrydde dem? Holder vi på med Den Endelige Løsningen på Talibanproblemet? Jeg mener det var en mann med liten bart som sist prøvde det trikset. Jeg trodde vi syntes at sånt var ganske ukult.

Whatever. Jeg har skrevet en haug bloggposter om dette, og det hjelper selvfølgelig ikke. Jeg har sånn cirka gitt opp.

Sett bort fra denne idiotien syns jeg faktisk vi lever i et velstyrt land. Det har hendt de siste årene at jeg har opplevd andre deler av norsk politikk som idiotisk. Det første jeg nevnte, da bloggen var to dager gammel, var idiotien i å ha frislepp av spilleautomater på kjøpesentre. Det tok Staten tak i. (Ikke på grunn av det jeg skrev, men fordi vi har en smart regjering.)

To år senere blogget jeg om en annen idioti, måten ligningsverdien på boligene settes i Norge. Greia er at det er samfunnsøkonomisk skadelig at bolig er et skattesmutthull. Også det problemet er regjeringen i ferd med å ta tak i. (Heller ikke på grunn av noe jeg har skrevet, men fordi vi hadde en smart finansminister.)

Problemet nå er å justere ligningsverdiene på boligene slik at systemet blir logisk og riktig. Staten forsøker å få ligningsverdiene opp til 25% av markedsverdi. (Det bør opp til 100% for å tette skattesnyterhullet, men det må vel tas i steg så ikke Røkke flytter til Monaco.) Men det vil alltid finnes urettferdigheter, fordi 'markedsverdi' er et ullent og flytende begrep, og dermed får du tilfeller over hele landet av to naboer i to like hus som er lignet helt forskjellig, slik at Trygve Hegnar og andre søkkrike får masse sjanser til å drite ut hele ligningsverdi-justeringen. Det er tøffe tak å sette en uangripelig ligningsverdi på tre komma sju millioner bygninger.

I Antikkens Hellas hadde de også skatt på bolig. Samme problemet, men med en helt genial løsning. Staten fastsatte ikke ligningsverdien på en eneste bolig. Hver huseier gjorde det selv.

Ikke så genialt, tenker du. For hva om en gnier i et kakseslott oppga huset sitt til å være verdt fem sure sild?

Jo. Da fikk han trøbbel med en snedig paragraf: Staten hadde uten videre lov å kjøpe boligen for ligningsverdien. Den som verdsatte huset sitt til fem sure sild fikk kjapt de fem sure sildene sine, som de kunne trøste seg med mens Staten resolgte huset til markedspris.

Dette er en for brutal politikk for Norge i 2009. Staten kaster ikke folk på gata. Men et beslektet system burde være mulig. Hvis alle satte sin egen ligningsverdi, og ligningsverdiene på alle boligene i Norge var like tilgjengelige på nett som ligningstallene er, ville det fort bli synlig hvem som gnukket. Så kunne man lagd reglene derfra. Staten ville spart ressursene den bruker på å selv oppdatere ligningsverdier på tre komma sju millioner bygninger, systemet ville antagelig blitt mer rettferdig, og skulle avisene skrive artikler om to nabohus som er lignet helt forskjellig, kan ikke eieren lenger stå på tunet og påstå at samfunnet har skylda.

Den Gyldne Q, runde 6

2009-10-24T10:03:00.004+02:00

Da er vi halvveis med kvalifiseringsrundene i kåringen av den beste bloggen i 2009. Beklager at turneringen ble forsinket med en dag, pc'en min døde som sagt da Gyldne Q startet, og den har ikke våknet til live igjen. Jeg håper å fortsette med annenhverdags-rytme.

Vinner i runde fem ble ~SerendipityCat~, hun går til finalerundene. Sigrun ble nummer to og får en andre sjanse senere.

Til nå har vi sett en tendens til at de mest leste bloggene i Norge, typisk blogg.no-blogger som lages av pene tenåringsjenter, får hard medfart. Blogger som har høye lesertall på beinhard twinglyhoring er ikke en gang nominert. Sånn sett er kåringer kanskje mer på sin plass nå enn for et par-tre år siden. Jeg tror ikke det er en dristig påstand at for noen år siden var det større sammenheng mellom tekstenes kvalitet og lesertall i Norgestoppen.

I runde 6 møter vi Voe, den kanskje aller mest leste bloggeren i Norge nå. Hun har cirka tusen kommentarer til sammen på de tre siste innleggene. Til sammenligning har Hjorthen åtte. Det er en ny verden.

Voe skal konkurrere i et intellektuelt sterkt felt. Check it out:

Gi et lite Vink
indregard.no
: into orbit
fjordfitte
Voe
Guri Solberg
Slike jenter
Nils J. Nesse
Fredrik Græsvik
Sverre M. Nyrønning
Anne Viken
En annens liv

Du kan stemme i pollen og i kommentarfeltet, hvor begrunnede stemmer teller dobbelt.

Tusen takk til alle som deltar med å stemme og nominere!

Den Gyldne Q, runde 5

2009-10-21T10:46:00.009+02:00

Runde 4 ble vunnet klart av Hjartesmil. Bloggen fikk stemme fra over halvparten av alle som stemte, jeg er ikke sikker på at det har skjedd før. Mirakel tok en like klar andreplass, og poengsummen hennes var høy nok til å dytte Hjorthen ut av de fire som kan få direkte finaleplass.

Det femte feltet inneholder blant annet et par kjendiser og en mullah, det består av:

Sigrun
Astrid Meland
~SerendipityCat~
HvaHunSa
Pumpesnuppa
Alexander Denstad With
Mannunderveis
Finn-Erik Vinje
Weird Stuff
Svein Tore Marthinsen
Kjempegreit
Mad Mullah

Her kan du stemme:

Du kan også stemme i kommentarfeltet, hvor begrunnede stemmer teller dobbelt. Du kan også fortsatt nominere.

Den Gyldne Q, runde 4

2009-10-19T08:40:00.006+02:00

Runde tre fikk også en suveren vinner: Skepsis. Fred Ut vant kommentarstemmene, men det holdt ikke mot kamikaze, som tar andreplassen og får en andre sjans. Og Minneapolise fikk sin revansj på Ida Wulff.

De tre finalistene til nå er Buster, NRK Beta og Skepsis, de tre som har en andre sjans er Hjorthen, Kamikaze og Mia Holte, og de fire som kan komme til finalen på poeng er fortsatt Hjorthen, Sonja, Are Kalvø og Mia Holte.

Dagens tolv nominerte perler er:

Mirakel
Abre
HellYeah
LordX
Drea
I wordvomit
Erlend
Captain Charisma
Den Tvilsomme Humanist
stigovevoll.no
SaikoMarita
Hjartesmil

Her er pollen:

I tillegg kan du stemme i kommentarfeltet, hvor en begrunnet stemme teller dobbelt. Du kan også fortsatt nominere blogger.

Den Gyldne Q, runde tre

2009-10-17T10:20:00.010+02:00

Runde to ble en maktdemonstrasjon fra NRKBeta, bloggen som fortsatt topper twinglys top 100-liste over norske blogger.

Mia Holte ble nummer to og er minimum sikret plass i andre sjansen.

Hjorthen skjøt seg selv i foten da han nominerte NRKBeta, men holder fortsatt en plass blant de fire som kan nå finalen på poeng, sammen med Mia Holte, SonjaQOE og Are Kalvø.

Det er mange fine blogger der ute, og tøffe tak å nå finalerunden. I dagens runde skal vinneren av bloggeungkaren, Kamikaze, for første gang prøve seg etter et fullt års blogging. Vi har med rutinerte bloggere som Martin Bekkelund og Lillefy, filmbloggene Fred Ut og Speilet, og en rekke nye kjenninger, som yoshimi og Gudrun Jona. Pluss, vi har returoppgjøret mellom 2007-mesteren Minneapolise og Ida Wulff.

Ikke alle kan gå til finalen, men alle kan bli oppdaget av nye lesere.

Her kan du besøke bloggene:

kamikaze
Martin Bekkelund
Fred Ut
Minneapolise
Ida Wulff
Fotoverden
yoshimi
Speilet
bore-aktuelt
Skepsis blog
Guðrún Jóna
lillefy

... her kan du stemme:

... og du kan fortsatt nominere.

Forrige gang Ida Wulff møtte Minneapolise gikk det, som noen kanskje husker, slik:

Gyllene ku, runde to

2009-10-15T09:31:00.008+02:00

I går døde pc'en min under fryktelige lidelser. Derfor havnet vi litt bak skjema.

Første runde fikk en klar vinner, Busters Notater. Bloggen vant både poll og kommentarfelt. Kampen om andreplassen ble kanonjevn, men Hjorthen ser ut til å dratt det i land med en stemmes overvekt foran Tankefjas. Gudfaren får altså en andre sjanse til slutt.

De fire som foreløpig ligger an til finaleplass på poeng er Hjorthen, Tankefjas, Avil og Frøken Martinsen. Men det er ni runder igjen av den kampen.

Det som overrasket meg mest er at det ser ut til at de gamle traverne fortsatt regjerer i Den Gyldne Q. Selv om mange av dem blogger mindre enn før (Avil har ikke noe siste måned) og det har skjedd store endringer i lesermasse i bloggosfæren siden sist. Antagelig var de to mest leste bloggene i feltet de to fra blogg.no, men de fikk pryl. Noe jeg tolker som at bloggeverden er svært segregert og at få henger både i dette strøket av bloggebyen og på blogg.no.

Fett nok, det. Vi blåser igang runde to. Her kan du besøke de tolv kandidatene:

Sonjas Ordentlige Blogg
Livet leker
NRKBeta
Mihoe
Helene Rask
Regine Stokke - Face your fear
Are Kalvø
The Boring Store
antropologi.info - sosialantropologi blog
Ottar Grimstad
Webdesign av Mia Holte
Cruzidull

... og her kan du stemme:

Du kan fortsatt legge inn nominasjoner.

For tiden er det dessuten en underskriftskampanje på gang for å få en mer relevant behandling av ME-syke i Norge. Over to tusen har signert, kanskje du også vil hjelpe oss? Les mer om saken hos Hjorthen.

Hvem vinner Gyldne Q 2009?
	Froken Makelos
	Hjartesmil

pollcode.com free polls

Hvem skal til finalen?
	Froken Makelos
	NRKbeta

pollcode.com free polls

Kvartfinale 3:
	Froken Makelaus
	Kvinnekongen

pollcode.com free polls

Kvartfinale 4:
	Hjartesmil
	Skepsis Blog

pollcode.com free polls

Velg ein:
	Sitrondrops
	Froeken Makelaus

pollcode.com free polls

Hvem skal til finalen?
	Gi et lite vink
	Hjartesmil

pollcode.com free polls

Kvartfinale 2:
	SerendipityCat
	Gi et lite vink

pollcode.com free polls

Ytr din mening:
	Anantharika
	Hjartesmil

pollcode.com free polls

Bruk stemmeretten:
	Sonja QOE
	Mirakel

pollcode.com free polls

Og siste duell er:
	Busters Notater
	SerendipityCat

pollcode.com free polls

beste bloggen?
	Gi et lite vink
	Mia Holtes blogg

pollcode.com free polls

Beste bloggen?
	Kristin Storrusten
	NRKbeta

pollcode.com free polls

Stemme?
	Beates Rasteplass
	Skepsis blog

pollcode.com free polls

Stemme?
	Iversen Revisited
	Kvinnekongen

pollcode.com free polls

Beste bloggen?
	Hjorthen
	Kamikaze
	Sigrun
	Indregard
	Sammensurium
	Det skulle tatt seg ut
	Prinsesse Lea
	Vampus

pollcode.com free polls

Beste bloggen?
	MissBuckle
	Plosiv
	Dekodet
	Anders Hoff
	Udyr.com
	Andersson
	Ola Helland
	Hildegunn
	Eekageek
	Byen i forandring
	Anantharika
	Trines Tivoli
	Flinke Pike
	Sitrondrops
	Bandandersmuseum
	Det samme gamle
	Fru Storlien
	Hagedykkerinnen
	Alt Godt
	Anettes hus
	Anitas funderinger
	Asofrim
	Gundam-gundam
	Hagen Paa Hytta

pollcode.com free polls

Beste bloggen?
	Oh Tine
	Kristin Storrusten
	Bjorn Staerk
	Radiomann
	Graadig
	Metern
	Maria Konow Lund
	Brille
	Steinar
	Prosalosa
	Kvinnekonger
	Hundrings

pollcode.com free polls

Hvem blogget best i 2009?
	Froken Makelos
	Typisk Tor Andre
	Prinsesse Lea
	Bare Thomas
	Julia Nyland Orsahl
	Tone Damli Aaberge
	Opplysningskontoret
	Fingern
	Kompromisslose meninger
	Turanga reiser i tid
	Aurorabloggen
	Mot veggen

pollcode.com free polls

Beste bloggen?
	Beates Rasteplass
	The Cortex Feed
	Fylleangst
	Vampus
	Linni Meister
	Trine Grung
	Linda Persen
	Bildebloggen
	Kjetil Klakegg Bergheim
	If you clap your hands...
	Diskurset
	Bokdama

pollcode.com free polls

Beste blogg?
	Iversen Revisited
	Mytteristen
	Filmdagbok
	Sammensurium
	Ulrikke Lund
	Lene Alexandra
	Det skulle tatt seg ut
	A curly life
	Haralds strotanker
	Uhuru
	Rullerusks rablerier
	Vigdis' tegneblogg 2009

pollcode.com free polls

Hvem har blogga best i 2009?
	Gi et lite vink
	Indregard
	Into Orbit
	Fjordfitte
	Voe
	Guri Solberg
	Slike jenter
	Nils J Nesse
	Fredrik Graesvik
	Sverre M Nyronning
	Anne Viken
	En annens liv

pollcode.com free polls

Beste bloggen?
	Sigrun
	Astrid Meland
	SerendipityCat
	HvaHunSa
	Pumpesnuppa
	Alexander Denstad With
	Mann Underveis
	Finn Erik Vinje
	Weird Stuff
	Svein Tore Marthinsen
	Kjempegreit
	Mad Mullah

pollcode.com free polls

Beste bloggen?
	Mirakel
	Abre
	HellYeah
	LordX
	Drea
	I Wordvomit
	Erlend
	Captain Charisma
	Den Tvilsomme Humanist
	Stig Ove Voll
	SaikoMarita
	Hjartesmil

pollcode.com free polls

Best?
	kamikaze
	Martin Bekkelund
	Fred Ut
	Minneapolise
	Ida Wulff
	Fotoverden
	Yoshimi
	Speilet
	bore-aktuelt
	Skepsis
	Gudrun Jona
	Lillefy

pollcode.com free polls

Beste bloggen?
	Sonja
	Livet Leker
	NRK Beta
	Mihoe
	Helene Rask
	Regine Stokke
	Are Kalvo
	The Boring Store
	antropologi.info
	Ottar Grimstad
	Mia Holte
	Cruzidull

pollcode.com free polls