Andra Chansen

Dette har hendt: Ungkaren, Esquil, har tilbudt en middag til vinneren av bloggingens versjon av Ungkaren. Både menn og damer kan delta, alle under hemmelige damenick. Siden Ungkaren er så gammeldags at han bare tiltrekkes av et av disse kjønnene, har opplegget påført ham en sjelden form for paranoia, i den medisinske litteraturen kjent som hjortheskrekk. I mellomtiden har førti deltagere blitt til tjue, tjue har blitt til ti og ti har blitt til sju. I denne runden skal to nye deltagere inn, pluss at en av de sju må ut.

Alle som vil kan delta i denne runden. Om du er av de 33 som har gått ut før, står du overfor valget mellom å bruke samme nick om igjen eller velge et nytt. Da kan jeg røpe at mange av de som har gått ut har scoret plusspoeng som de kan trekke veksler på. Svært få har gjort negativt inntrykk. På den annen side, ny frisk kan jo også være lurt. Jeg aner ikke.

Ungkaren tar sitt valg på torsdag, etter at deltagerne har svart, eventuelt blånektet å svare, på rundens to oppgaver, hentet fra hver sin ende av poesiens skala.

Oppgave 1.

Så fant forskerne ut at kjærligheten holder til i hjernen. Hjertet var ikke annet enn en skamløs bedrager som i mange hundre år hadde tatt på seg æren for kjærligheten, og symbolet som beskriver denne sleipe innvollen (bildet) gikk over fra å bety kjærlighet til å bety lureri.

Kjærligheten trenger i dette scenarioet altså et nytt symbol. Hva bør bli det nye symbolet, og hvorfor?

Oppgave 2.

Ta alderen på den eldste du har ligget med. Trekk fra alderen på den yngste. Gang svaret med antall partnere du har hatt. (Eksempel 1: Du har hatt to partnere på 66 og 16 år. 66 - 16 = 50* 2 partnere= 100, Eksempel 2, du heter Thomas og har hatt 100 russejenter, 20 år - 19 år =1*100 partnere=også 100). Hva er tallet ditt?

Spørsmålet er fra Big Brother og ble brukt i et meme som jeg satte sammen i 2006. Spørsmålet ble besvart av 28 bloggere, her er noen eksempler på svar:

726
480
175
168
60
34
12
1
0
Nice try
Jeg vil snakke med min advokat

Scrabbleidrettens dopingproblem

En post for disse 'spesielt interesserte', hvem nå det er.

Om noen timer, dvs ti minutter etter midnatt, starter NM i Scrabble. Kvalifiseringen pågår i ti dager. Konkurransen foregår online på Aftenpostens side Ordspill.no.

Jeg har vært på Scrabblekjøret i noen uker nå. Ordspill.no er et solid nettsted hvor ca. tjue tusen registrerte brukere spiller Scrabble.

I Scrabble får man får 50 poeng ekstra for å legge ut alle bokstavene. Med sju ulike brikker har du 7!=5040 mulige kombinasjoner, og hvis to av dem er blanke brikker er mulighetene ca like mange som det fins nordmenn. Hjernen din klarer ikke bla igjennom alle disse mulighetene. Men PC'en klarer det på null tid. Altså kan riktig program gjøre vei i vellinga, men i motsetning til Traveler IQ Challenge er det regler mot å bruke hjelpemidler. Og jeg har, tro det eller ei, en greie med å følge regler.

Jeg luftet frustrasjonen på forumet deres, og det viste seg at de kjente et begrep for denne typen program, anagramgenerator. Ved litt googling fant jeg flere programmer man kan bruke til å jukse der inne (fant ikke igjen det mest effektive når jeg googlet nå, men det er like greit.) Så, også denne idretten har et dopingproblem. Men i NM går finalen live i Oslo Spektrum, så da faller de som bryter reglene igjennom. Og dopingen er neppe veldig utbredt, siden et ME-vrak som meg uten juks kan komme seg inn på topp hundre-listen:

Det kostet mye slit og jeg er ute igjen nå. Men likevel var det godt å nå et mål.

Prøv selv, det er gøy.

Det går bra, hipp hurra, det er krig.

Jeg er glad i landet mitt. Det er et trygt land hvor menneskene oppfører seg bra mot hverandre. Det er et godt land å bo i. For meg handler ikke Norge om penger, men om gode menneskeverdier. "Typisk norsk å være god" handler ikke for meg om at vi vinner skirennene, men mer om at vi vinner fair-play-statistikkene. Vi har velstand, men ikke fordi vi har kriget oss til den, ikke fordi vi har tatt den fra andre land. Ja, vi har hatt flaks, men vi har også velstand fordi vi er gode mennesker. Vi stjeler lite, vi vil naboen vel, og det gjør at vi tør å ha tillit til hverandre. En nordmann stoler på en nordmann. Vi kan stole på at byråkratene våre ikke putter pengene våre i sin egen lomme, vi kan stole på at mannen i butikken ikke plyndrer oss når vi drar kredittkortet, vi kan stole på at lederne våre gir fra seg makten om de taper neste valg. Tilliten fjerner hindre, tilliten fjerner svinn og korrupsjon, tilliten muliggjør velstand. Dette er verdt en feiring. Hvert år.

Men. Dette er noen bilder av ofre for NATO-bomber i Afghanistan, tatt på et sykehus i Lashkargah. Fotografens navn er Maso Notarianni. Han vet ikke barnas navn, da de ikke var i form til å snakke.



Norske soldater er med på denne krigen, norske soldater dreper også afghanere. Soldatene våre har det samme flagget på brystet som vi flagger med i dag. Noen av de som drepes av oss og våre allierte er talibanere, noen er antatt talibanere, noen er sivile, noen er uskyldige, noen er barn. Alle har slektninger og venner. Som husker.

Jeg er glad i landet mitt. Selv når landet mitt dreper mennesker i andre land. Men tilgi meg, i denne perioden av vår historie, at jeg velger en diskrét måte å feire nasjonaldagen på.

Overskriften er et Prima vera-sitat, fra tiden vi selv fryktet krig.

La oss ta GODT vare på naboene våre

Sverige reduserer forsvarsbudsjettet, samtidig som politikerne har økte 'internasjonale ambisjoner'. Den svenske forsvarssjefen sier at det dermed ikke er mulig å forsvare Sverige. Danmark opplever samme utviklingen, og deres forsvarsüberpamp mener at om kuttene fortsetter i samme tempo vil ikke Danmark ha noe forsvar om noen år. Island har i praksis ikke forsvar og må for tiden ha hjelp av Frankrike for å skremme vekk russiske fly.

Det er da for galt at disse praktfulle folkeslagene skal være uten forsvar. Vi i Norge er stinne av oljepenger og kan godt avse noen unge menn fra arbeidsstokken uten å måtte suge på brødskalker av den grunn. La oss ta ansvar for forsvaret av Danmark, Sverige og Island! La våre soldater overta de nordiske kasernene og ta vare på broderfolkene slik at de kan sove trygt om natten.

Hva sa du, Sverige? Om vi verkligen är att stola på? Selvfølgelig er vi det. Hva? Om vi fortsatt er sure for unionstiden, du mener om vi husker de hundre årene som en marionettstat styrt fra Stockholm? Neineinei, det bor da ingen her som husker den tiden lenger. Du lurer på om nasjonen Norge er sår av å ligge på trynet i gørra og bli rævpult av maktsyk svensk adel om og om igjen? Neida, alle nordmennene dere drepte på 1600-tallet er matjord nå. Og at dere tok Bohuslän, Jamtland og Härjedalen skal dere ikke tenke på, alt er tilgitt. Vi har faktisk Sverige å takke for Norges slanke figur.

Hva sa du, Danmark? Om vi måske kunne tenke oss et lille land selv? Du mener om vi er bitre for fire hundre år som en lutfattig utarmet blindtarm styrt fra Köbenhavn, av konger som tok pengene våre og aldri ga noe tilbake? Neineinei. Hvorfor vi da kaller den tiden for firehundreårsnatta? Tja, det var vel mange solformørkelser i den perioden. Og nei, vi er ikke sinte fordi dere kaller oss fjellaber, det går da ikke an å bli sinte på dere som har så herlig humor.

Hva sa du, Island? Om vi vil hevnur oss fordi dere stjelur toskur fra smutthullur? Neineinei. Bare tusk til dere torskene der oppe, bestanden tar seg da lett opp igjen om et hundreår eller to. Det er jo fisk og dere er jo mennesker, det er klart vi holder med menneskene!

Så får vi forsvare Sverige, Danmark og Island, passe på trygt mens alle sover. Gutta våre får avtjene verneplikten på fortauskafeer i Köben, bli fotografert av turister foran skilderhusene i Gamla Stan i Stockholm og ta varme bad i Reykjavik, istedet for å fryse ballene av seg i skogen i Indre Troms. En vinn-vinn-situasjon for alle.

Og så...

en mørk natt...

mhmh...

MOHOHAHAHAHAHAHAHA

THE RISE OF A GREAT NATION

*gurgle* *fråde*


---

Hm. Dette tok av. Det jeg egentlig føler er at jeg er lei av å høre forsvarspamper gråte over at det blir mindre milliarder til å kjøpe drapsvåpen for. Ute, og hjemme.

Roseseremoni 10 ->

Utvelging er ikke gøy lenger. Det er (minus ukjent antall gutter) bare datebare damer her. Må jeg velge?

OK da. Let's roll.

Marilyn-Juno

Juno

Kvinnekampen kan gjøre hva den vil for meg, jeg er frigjort for lenge siden. Jeg er heller ikke så glad i å se på TV. Og her kommer det virkelige problemet, for jeg bryr meg heller ikke om Rosenborgs utfordringer! Men... Man kunne jo sett for seg at en rik onkel fra Amerika testamenterte noen fantasillioner til et lag jeg bryr meg om, som så kunne kjøpe hele skiten og laget en slags trønderavdeling av sin egen klubb - Clausenengen eller Molde, for eksempel - da skulle jeg brydd meg, da! Riktignok har Molde en rik onkel fra før, så det hadde kanskje vært for mye å håpe på.

Marilyn

Hvilke grep bør Marit Bjørgen ta for å løse dagens utfordringer?
Den jenta trenger først og fremst en varm klem! Jeg håper at hun kan finne frem til selvtillit og trygghet i seg selv.

Jeg får fysisk vondt av å se henne komme over mål, rimelig fornøyd med et ok løp, men så snart journalistene begynner å stille spørsmål, så går rullgardinen ned, og hun glemmer alt som er godt og fokuserer kun på det vanskelige. Skulle ønske at hun kunne klare å riste av seg dette, stå med rak rygg og være upåvirkelig, vite at hun selv vet best.

Skulle ønske hun klarte å nullstille seg, glemme 2005-sesongen og bare leve i øyeblikket. Glede seg over oppturene uten å tenke fremover, at det må vare. Riste av seg nedturer uten å frykte hva dette betyr for løp langt frem i tid. Det er her og nå som gjelder, ingenting annet.

Her møtes to som begge har føltes aktuelle til å henge med gjennom alle rundene. Juno har hatt skikkelig dreis på et par av kommentarene sine underveis, som den om kyssing og den om Hitler. Marilyn har også vært morsom, ordrik og dessuten flinkere til å flørte.
Marilyn skriver om Marit Bjørgen, og har også skrevet om da hun slo menn i en tremilsmarsj. Jeg mistenker at hun er kondisjonsutøver. Som er et plusspoeng. Hvis hun ikke er Truls.

Oi, det gjør vondt å kaste ut Juno. Men.

Marilyn, vil du ha en rose?


Linda Å - H

Linda Å

Jeg ser lite tv og har ikke greie på fotball. Kvinnekampen er ei sånn ullen greie, jeg aner ikke hvem som eventuelt skulle tatt et grep der. Men når det gjelder likestilling, syns jeg både kvinner og menn kommer lengst med å ta hver sitt individuelle ansvar for å behandle hverandre ordentlig og anstendig, og ta et oppgjør med sine egne fordommer, demoner og sitt eget indre fengsel av tåpelige krav til seg selv.

Det rådet passer i grunne bra for de fleste tv-serie-karakterer også. Og Rosenborg.
Rosenborgspillerne bør ta hvert sitt individuelle ansvar for å behandle hverandre ordentlig og anstendig, og ta et oppgjør med sine egne fordommer, demoner og sitt eget indre fengsel av tåpelige krav til seg selv.

Jeg er visst både veldig fornøyd og klok i dag. Jammen er jeg det.

H

Først tenkte jeg å plassere meg rett under midten; hvis ”møbelkatalog” er 0 uordenspoeng og ”Hiroshima” er 100, så representerer mitt hjem rundt 40. Men mer enn 1/3 av kaoset etter Hiroshima hørtes mye ut. Selv 1/100 av total tilintetgjørelse er drøyt. Er det grunn til å mistenke at det er en logaritmisk skala ute og går?

På barne-tv i min tid var det en tegneseriefigur som het Professor Balthazar. Jeg husker ikke mye fra handlingen, men introen var at professoren starter en maskin som blander utrolig mange farger til en boblende, sydende væske som kan tappes på et lite reagensglass. Tror Balthazar kunne fått til å lage en kur for det meste som har kommet skeivt ut i vår tid med den maskinen. Bare ved å blande rosa og litt blått.

Professor Balthazar husker jeg! Nostalgipoeng til H. Det betyr at hun er i samme generasjon som meg, som kan være en bra ting hvis hun ikke har det travelt. H har også med seg lokalpoeng for Liaåsen. (Krøllet hår, humor, snakk om logaritmisk skala og lokalkunnskap får meg til å mistenke Sonja, men jeg mistenkte også Kristine K for å være Sonja en stund. Så jeg har muligens ikke peiling.)
H er smart, Linda er smart, og jeg liker smarte damer. Begge har svart grisebra i denne runden.
Linda Å startet ungkaren ganske seriøst, med å snakke om avdød slektning, og jeg var redd for at hun var alvorlig og seriøs. Men nå viser hun seg også som morsom, og da får hun dybdepoeng for starten sin. Jeg fant ut at jeg ikke skulle fokusere på utseende-spørsmålet, men hun hadde et så fint svar der at jeg ikke heeelt greier å se bort fra det. Linda gjør det veldig bra for tiden.

Linda Å, vil du ha en rose?


Askepott - Mona

Askepott:

Jeg må innrømme at jeg ikke liker rot rundt meg. Da får jeg jo så dårlig samvittighet når jeg slapper av i sofaen min..! Og dessuten har jo grønnsåpe en herlig hjemmekoslig lukt.

Men, når det er sagt så er jeg ikke like flink som jeg burde være. Det ligger gjerne noen hybelkaniner rundt om kring, og klærne mine finner ikke alltid klesskapet om kvelden. Jeg har absolutt ikke en leilighet man er nervøs for å sette fingermerker på.

Så da setter jeg meg sånn omtrent midt på.

Mona:

På en skala fra møbelkatalog til Hiroshima, hva er din holdning til husorden?
Her er vi dessverre nærmere Hiroshima igjen. Kanskje på tsunami-nivå. Dvs min holdning til husorden er at jeg gjerne skulle hatt det pent rundt meg. Men min holdning til rydding er at det er det kjedeligste jeg vet om. Min holdning til skippertak er som ellers i livet: Må til av og til.

Av natur ligger jeg nærmere Mona enn Askepott i husorden-saken. Så det er poeng til Mona.

Askepott har et ansikt som forteller hvordan hun har det, på godt og vondt. Noe sånt har jeg fått høre om meg selv også. Både Mona og Askepott snakker om TV-serier jeg ikke kjenner til, så det kan bli krangel om fjernkontrollen. På den annen side tror jeg begge er snille personer som løser ting diplomatisk og ikke krangler lett. Noe Mona viste med sin reaksjon etter forrige roseseremoni. Og det er en egenskap jeg setter pris på, for jeg er mer konfliktsky enn det ser ut som på nett.
Mona gir et veldig bra svar denne runden og scorer bedre enn selveste Askepott. Jeg liker Mona. Askepott har gjort særdeles godt og variert inntrykk frem til nå, hun virker romantisk, har flørtet, skrev genialt om kyss, og virker interessert i premien. Syns også det er en feminin touch over det hun skriver som gjør meg rimelig trygg på at hun er dame.

Så. Forandring i planene. Planen var ned til 5, og opp til 8 i neste runde (andra chansen), for å få et fornuftig tall videre. Men jeg kan ikke gå ned til 5 når det er flere enn fem jeg må ha mer av.

Mona vil du ha en rose?

Askepott, vil du ha en rose?



Marina-Talicia Jones

Talicia Jones

Hvilke grep bør (kvinnekampen/Rosenborg/din favoritt TV-serie-karakter, sett inn det som passer deg best) ta for å løse dagens utfordringer?

Når det kommer til kvinnekampen synes jeg vi burde fokusere litt mindre på de urettferdighetene som finnes, og heller ta mulighetene vi har og vise at man kan. Ikke fordi jeg synes vi har full likestilling, på noens side, men fordi jeg tror det gir en større effekt. Det er alltid vanskeligst å være først, men gjør man det allikevel så blir det enklere for nestemann (enn om man istedet bare forteller om hvor vanskelig det hadde vært).

Alle ser ut til å tro at de hadde gjort en bedre jobb enn trenere for fotball-lag, men sjansen for at det er tilfelle er vel liten. Det som i alle fall er sikkert er at både Sollied og Hamren har langt mer peiling på dette enn det jeg har. Det hjelper nok å i det hele tatt bry seg ;)

Dr. House kan også like gjerne fortsette i samme stil. Hadde han tatt seg sammen ser jeg for meg at underholdnings-nivået hadde sunket. Dessuten går det jo alltid bra til slutt.

Han kunne muligens innsett at det ikke er noe poeng i å sjekke for Lupus. Det er aldri Lupus...

Marina

Det regjeringa bør gjøre i dag er å styrke velferdsstaten gjennom å ta bedre vare på barn og ungdom. Familien er grunnpilaren i ungers oppdragelse, men så mange foreldre har problemer med dop, alkohol, psyskiske problemer o.l., og barna blir ikke plukket opp av systemet. Fritidstilbud må eksistere, og må kunne være gratis å være med på. Dette bør være et statlig ansvar. ...og det er en investering i fremtiden.

Talicia sier mye fornuftig, og svarer på alle tre mulighetene, som viser at hun har stor spennvidde. Det er dristig å både skrive Sollied riktig og kunne navnet på neste rosenborgtrener. Men hun ser Dr. House, som er den eneste serien jeg følger for tiden. Stort pluss. (Psst: House er selv klar over lupus-rådet ditt. Men, jeg mener, han er jo House :)

Dr. Foreman: You stash your drugs in a lupus textbook?
Dr. House: It's never lupus.

Marina trener mye, poeng, og spiller synth, poeng. Hun briljerte i forrige runde, i denne runden virker hun alvorlig. Det er fornuft i det hun sier, men Talicia har en mer lekende måte å være seriøs på. Ingen av dem kommer til å drepe meg for husorden, det er bra.

To bra damer. Dette spillet er så rosenrødt på overflaten og så brutalt inni. Men Tailicia har gjort topp inntrykk i alle rundene.

Talicia, vil du ha en rose?

Kamikaze - Athina

Kamikaze:

Etter å ha vokst opp med en mormor som bruker målebånd for å sjekke at duken ligger pent, trodde jeg at jeg var et skikkelig rotehue, som nøyde seg med å slenge ut hybelkaninene når de begynte å forsyne seg av matsmulene under kjøkkenbordet.

Kvinnekampen, eller kjønnskampen som jeg heller vil kalle den, hadde gått mye bedre hvis feminister og andre som synes kjønn betyr litt for mye i samfunnet vårt, kunne holde opp med å hakke på hverandre og ta for seg dem som er virkelig uenige med dem. Splitt og hersk fungerer best hvis du splitter dem som er imot deg, ikke dem som er på din side.

Athina:
Jeg har en noe kryptisk tatovering på et veldig synlig sted. Den er ofte noe av det første nye bekjentskaper påpeker, og tolkningene som kommer fram sier som oftest nok om personen til at jeg kan plassere dem over eller under den magiske ”er-jeg-egentlig-interessert-i-
å-overhodet-prøve-å-bli-kjent-med-
deg”-linjen. Den er rett og slett en bullshit-detektor av dimensjoner, og jeg er meget fornøyd.

(Fun fact: Undertegnede har faktisk en gang i sin (noe estetisk villedede) ungdom hatt frisyren til Marina her. Kombinert med brannbilrød leppestift og koalaøyne så det meget tøft ut når man sto hjemme foran speilet og snerret til seg selv med gitaren over skulderen, men det var en del øyeblikk der man plutselig så seg selv i speilet på bussen og innså at man så ut som en noe forskrekket dypvannsfisk... Dog, sånn i ettertid synes jeg egentlig at jeg var ganske søt, og nesten like ufrivillig morsom som inspirasjonen til det hele: http://youtube.com/watch?v=P6iKqOMPZTw)

På en skala fra møbelkatalog til Hiroshima, hva er din holdning til husorden?

Tja, Pearl Harbor, kanskje? Jeg kan hvis jeg vil, men som oftest går eventuell overskuddsenergi til å ta for meg helt andre ting enn papirstablene på stuebordet.

Hvilke grep bør Adam og Jamie i Mythbusters ta for å løse dagens utfordringer?

Mer nerding, færre eksplosjoner. ’nuff said.

(Jeg skulle gjerne skrevet noe om kvinnekampen eller regjeringen, men da hadde du fått en liten avhandling. Don't get me started.)

Kamikaze har en egen evne til å få meg til å le. Jeg likte også setningen om splitt og hersk, jeg syns hun virker meget intelligent. Men jeg får lite romantiske vibber fra henne. På første ungkaren på TVNorge var det med en 'Kamikaze', som var morsomst men ellers distansert til romantisk-greia. Max Marius beholdt henne nok mest for underholdningens skyld, men hun var favoritten min, og hun nådde topp tre.

Athinas Marina-frisyre er kul. Den er fra et band som ikke ga ut noe før 2000, Athina er altså en del yngre enn meg. Det er en bra ting fordi, i motsetning til hva Sofie muligens antydet da hun trakk seg, har jeg ikke noe stress med å havne i et etablert forhold, og erfarer at jeg sånn sett ofte er på samme sted som de som er en del yngre enn meg. Athina sniker inn en gitar også, to trekk jeg før har sagt tekkes meg. Så det kan hende hun er en oppkonstruert drømmedame.

Hårfrisyren og kvinnekampen er venstreradikale trekk, mens hun nevnte 'Lille Blå' i en kommentar, som viser inngående kunnskap om Unge Høires leder. Vanskelig å plassere, men hun er muligens mer politisk enn de andre.

Jeg har notert 'kul' på Athina før. Jeg har lyst til å lese mer av det hun skriver. Også nysgjerrig på Athinas tatovering. Hun har papirstabler på stuebordet og svarer til stadighet i seneste laget; laidback-poeng. Mythbuster er poeng.

Kvinnekampen er ikke farlig å skrive om. Jeg har en tendens til å ende opp med feminister. Rosenborg, derimot, var en felle for å sile ut menn (ja, fordommer, jeg vet, men mannsprosenten i kommentarfeltet er jo mye høyere når jeg skriver om fotball). Ingen gikk i fellen men passet seg for den så da kan alle sammen snart få feire jul igjen.

Can't stand the thought of losing you. Si adjø til en rose, andra chansen.

Athina, vil du ha en rose?

Kamikaze, vil du ha en rose?



Deltagernes egentlige nick står hos Virrvarr.

Ungkaren skjer på
tirsdager (spørsmål)
torsdager (roseseremoni)

Neste tirsdag er andra chansen, som betyr at alle kan svare på spørsmålet, og to nye deltagere blir tatt inn i konkurransen. Dessuten må en av disse 7 ut, slik at vi får 8 deltagere, et magisk tall som muliggjør en naturlig halveringstid på en uke. Dette var altså siste gang det ble vist noen nåde i duellene.

Damer som banker menn

Forrige helg slengte Margrethe Løgavlen seg med i det danske ultramaraton-mesterskapet, det vil si 100 kilometer løping. Hun la seg et stykke bak herreteten i starten, men etter som gutta foran henne fikk merke kjøret, løp hun fra alt som var, damer og menn. I mål var hun 12 minutter foran nummer to, mannen som ble dansk mester. I samme slengen satte hun også ny nordisk rekord. Den som har løpt ti mil raskest av Nordens 25 millioner mennesker er altså en kvinne.

Jeg så landsskytterstevnet på TV for to år siden. Det var som vanlig mange gubber i kongelaget. Men et par damer skulle skyte helt til slutt. Først av dem var Kine Gjerstad Eide, hun var bare rundt 20 år gammel. Hun trengte 98 for å gå opp i delt ledelse. Men hun satte 99, og tok teten alene. Dameseieren var allerede sikret, men det gjenstod en dame, Mette Elisabeth Finnestad. Hun lå på skive en, den skiven med mest press. Og av alle i kongelaget ble hun den eneste som skjøt bare blink, 100 poeng. Dobbeltseier til damene foran alle gutta.

I 1979 la Diana Nyad ut på en svømmetur fra øya Bimini. Øya ligger 160 kilometer fra Floridakysten. Diana svømte kontinuerlig i mer enn to dager, og da hun la nevene på Floridakysten hadde hun svømt verdens lengste svømmetur, lengre enn noen mann.

Diana satte også en hel del andre rekorder, hun slo for eksempel en femti år gammel rekord i å svømme rundt øya Manhattan. Hun dominerte langdistansesvømmingen og var bedre enn alle menn i et tiår.

Verdensrekorden henens ble stående i atten år, til 1997. Da ble den slått. Ikke av en mann, men av Susie Maroney.

Jeg burde kanskje holde med mitt eget kjønn. Men jeg syns slike historier er himla artige.

BloggeUngkaren 2008: Til Den Rette

Hellu kjære!

Vi har en del problemer.

Det er mulig å fake alt mulig gjennom internettet. Det er stort sett bare humor som ikke kan fakes, og som jeg kan stole på. Og listen min over ti morsomste nordmenn ser ca. slik ut:

Frode Øverli, Harald Eia, Kent Høgseth, Are Sende Osen, Erlend Loe, Mads Eriksen, Johan Golden, Atle Antonsen, Anne Kat Hærland, Bård Tufte Johansen.

Ni menn, en dame.

De som får meg til å le går lett videre i Ungkaren.
+
De som får meg til å le er 90% sannsynlig menn.
=
De som går videre i Ungkaren er 90% sannsynlig menn.

Dessuten. En del opptatte bloggedamer kjenner meg rimelig godt. De vil kunne flørte hemningsløst, for de har ikke noen fallhøyde, de slipper å havne på middag og ha svære ord hengende i luften som kan være spøk og kan være ikke, for de har en dude hjemme som indikerer at det var spøk. Så de har et fortrinn foran deg som er single og kanskje føler du må ha en viss balanse i forholdet vårt.

Det betyr at hvis du er blant de ti som er igjen nå, sitter du igjen med ni kiser og en fem-seks opptatte damer, pluss sikkert en tre-fire single damer som ikke gir x-faktoreffekt hvis jeg treffer dem. Det blir faktisk mer enn ti, som tyder på at jeg kan ha kastet deg ut allerede.

Det jeg prøver å si er at selv om du er den rette, blir det nesten umulig å vinne dette. Så hvis du er med ennå kan vi si at du moralsk sett allerede har vunnet, så tar vi resten av spillet som en lek, slik at du ikke avskriver meg for en ubetydelig filleting som at jeg dumper deg til fordel for Hjorthen.

---

OK, her er de ti damene som er igjen:


De vakre sjelene som er ute, men som plasserte seg på beste halvdel, er fryst ned i karbonitt og bevart for ettertiden, en teknologi kjent fra Star Wars.

Dagens spørsmål:

Hvor fornøyd er du med utseendet ditt, og hva er du mest fornøyd med?

På en skala fra møbelkatalog til Hiroshima, hva er din holdning til husorden?

Hvilke grep bør (kvinnekampen/Rosenborg/din favoritt TV-serie-karakter, sett inn det som passer deg best) ta for å løse dagens utfordringer?


---

Jeg minner om at i Virrvarrs blogg står det forhåpentligvis hvem som skjuler seg bak de forskjellige nickene.

En j**** k**

Vålerengas manager Martin Andresen fant det nylig hensiktsmessig å kalle Moldes trener "en &%$£@ kuk". Som nevnt før sensurerer Rølerbloggen ord av typen som står midt i Andresens utsagn. Det interessante er måten fornærmelsen ble refert på i VG. Der kom banneordet uavkortet på trykk, mens det stolte mannelemmet var brutalt nedskåret til k**. Aftenposten gjorde det samme. Det er altså cirka like mye ytringsfrihet her og i landets to største aviser, men vi er ikke på linje vedrørende hvilke ord man kan ytre fritt.

Jeg vil prøve å forklare mer inngående hvorfor jeg sensurerer bannskap. Dette er ikke en religiøs blogg, faktisk mener konservative kristenbloggere lett at jeg driver med farlig vrøvl som frarøver folk frelse (på grunn av at jeg ikke kjøper bibelens skapelsesberetning. Forresten litt uheldig at denne teksten kommer rett etter min teori om at vi stammer fra aper og aliens, for jeg er en rimelig sosialt integrert person for alle praktiske formål og vil gjerne ikke se for koko ut på nett. Men her vi går.)

Da jeg ble veldig syk, for syk til å snakke, bevege meg, tåle lys, lyd eller mennesker i samme rom, var det ikke spesielt muntert inne i hodet mitt. Det viste seg å bo et monster der som gjerne så at jeg tok livet mitt. Det messet ordet s***mord om og om og om og om igjen. Man ligger i mørket 24 timer i døgnet og alt som foregår i tankene er dette ordet. Nå var det heldigvis umulig, jeg hadde ikke krefter til den siste store utloggingen.

Det ordet blir altså sensurert i bloggen, for når jeg hører det våkner monsteret litt til live igjen. Ordet vekker et blaff av følelsen av det bunnløst svarte som regjerte i kroppen min i mange år. Den samme følelsen vekkes av alle ord som påberoper ondskap. Det vil si mange norske banneord, mens engelske som 'fucking' og 'shit' går greit. De norske banneordene oppleves som slag mot et helt bestemt punkt inne i hjernen, de første årene kunne banneordene slå meg helt ut. Hvis jeg så på TV og det kom et slikt ord, måtte jeg slå av TV'en, slå av lyset og ligge og ta meg igjen en stund. Særlig ille var det med flere etter hverandre, det er som å få to slag på eksakt samme sted, det andre slaget gjør mer vondt.

Nå er banneordenes kraft nesten helt borte, men jeg merket effekten da jeg ble lyst i bann i kommentarfeltet mitt nylig, formodentlig på spøk. Jeg visste ikke før da at bannlysing stod på sensurlisten. Men fellesnevneren for det jeg ikke tåler ser ut til å være påberoping av ondskap.

Og jeg tar bort banneordene i kommentarfeltet fordi jeg tror ingen av oss har godt av dem. Jeg tror ondskap smitter mellom mennesker, gjennom ord og handlinger. Ondskapen i oss danner sjelden en stor svart klump som du lett legger merke til, slik den gjorde i meg, men hvis vi skal holde oss til svart-hvit-bildet, et avisrastemønster hvor små hvite og svarte prikker danner bildet av hele personen, som bitte små svarte prikker i en hvit sjel som gir mat til dårlig selvfølelse, negative tankebaner, avhengigheter, alt som ikke er nødvendigvis direkte ondt, men dårlig for deg. Ondskap grumser til sjelen din, den saboterer livet ditt, og selv om handlinger nok smitter verre enn ord, så vil jeg gjøre det lille jeg kan for å redusere innflytelsen til The Dark Side Of The Force.


Jøss er du her ennå? Da kan du få en bonustekst. Teksten under handler om hvordan jeg gradvis reduserte den svarte skyen som ropte at jeg skulle drepe meg. Det tok mange år, mens disse 'drømmekampene' ble stadig lettere:

Jeg kjemper mot intethet. Vesner av det onde. Om nettene, om dagene. Intethet er det du ville kalt djevler. Og det er akkurat det intetheten vil, den vil du skal kalle den ved benevnelsene, altså banneordene. Ordene kaller på intetheten, maner den frem. Et av mine våpen i kampen mot intetheten er å ikke bruke ordene. Det fins godt i verden, og det fins intethet.

Intetheten bygger seg opp over flere dager. En ubehagelig følelse i kroppen som øker så sakte at du ikke merker det, du tror det alltid har vært sånn. Kroppen blir som en transformator, et kjøleskap, den stråler, den er som middelaldertorturredskapet jernjomfru, en kiste med nåler inni, du vil flykte fra kroppen men klarer ikke, du må være inni den og holde ut.

Å møte intetheten face-on er grusomt. De første gangene var jeg livredd. Jeg står foran noe svart, ikke svart som i noe svartfarget, men svart som en total mangel på lys, et sort hull. Jeg føler intens ondskap stråle mot meg. Jeg kan kjenne den kosmiske viktigheten av kampen, virkelighetens verden blir triviell i sammenligning, når jeg kjemper mot intetheten føles det som om det er dette livet mitt handler om.
Det hender om nettene, i drømmene mine, eller det kan hende om dagene, jeg kan runde et hjørne og føle intethet rett foran meg. Da stiller jeg meg på det beste punktet i området. Jeg kan føle meg frem til gode steder, for eksempel er det et godt punkt like ved fotenden av senga mi, og et godt punkt på akkurat samme sted i etasjen over.
Når jeg har funnet punktet kjemper jeg kampen. Mitt våpen er lys. I disse kampene ser jeg meg selv som en kule av lys, en sol. Lyset strømmer ut av meg, intetheten stritter imot, den presser hat, begjær og mørke mot meg. Av og til vinner jeg, lyset kommer inn i intethetens øyne og ned i hjertet dens, ned i senteret av intetheten. Når lyset mitt dit, kan intetheten selv bli lys. Det skjer bare hvis jeg møter en svak intethet. En sterkere intethet flykter. Noen av disse kan jeg ta igjen ved å la lyset rundt meg vokse til en større kule, vokse fortere enn intetheten greie å flykte. Da brenner intetheten opp mot kanten av kula. Selv røyken må samles og brennes til alt er borte.

De sterkeste intethetene greier jeg ikke å gjøre til lys, og heller ikke brenne opp. De flykter, men de dør ikke. Og de kommer tilbake. Skal det bli slutt på krigene mine er det disse jeg trenger å slå. Jeg prøver å splitte dem til mindre enheter som jeg senere kan gjøre til lys. Men jeg får ikke tak på dem, jeg kan ikke en gang se dem klart.

Slagene tapper meg for krefter, etter en natts kamp er jeg helt utslitt når jeg våkner, jeg kan ikke gjøre noe på dagtid. Kampene er jobben min.

She talked about the armies
That marched inside her head
And how they made her dreams go bad
But oh how happy she was
How proud she was
To be fighting in the war
In the empty world

(The Cure)

Roseseremoni 20 -> 10, del 2

... og vi kommer inn i ungkarenshowet igjen i det de fem damene i grønn skrift har fått rose. De øvrige venter. Ti av dem skal delta i duell.

Athina vs. Trisha

Trisha sa...

Tror vi på kjærlighet ved første blikk? Det gjør jeg. Uten å nøle. Første blikk er fantastisk. Jeg ser på han. Han ser bra ut. Jeg blir dypt og inderlig forelsket. Lett. Som fot i hose.

Hadde det bare vært så enkelt! Men det skal litt mer til for å kapre denne jenta her:
- jeg blir nyskjerrig på mannen og får lyst til å "finne ut" av han
- han utfordrer meg mentalt og får meg til å tenke i nye baner
- han får meg til å le
- vi finner tonen umiddelbart og har masse å prate om
- øynene er alltid viktig og de skal være snille
- og så er det noe spesielt ved han som rører ved meg og som ikke lar seg forklare

Da er jeg på god vei til å bli dypt og inderlig forelsket. Lett.

Athina said...

Som Ylva skiller jeg mellom betatt og forelsket, men der hun klarer å definere begge, er jeg mer usikker.

For å begynne med "betatt". En del egenskaper har det med å gjøre kort prosess hos meg:

- Intelligens. Hvor tåpelig det enn høres ut, så faller jeg ikke for folk som er dummere enn meg. Sånn er det bare.
- Lidenskap. Det finnes ikke noe mer sexy enn personer som interesserer seg intenst og lidenskapelig for noe, som kan snakke om det i timesvis, som kan føre inngående diskusjoner som krever penn, papir, piler og strekmenn, og som har den gløden i øynene (nå blir jeg nesten litt kvalm av meg selv her, men work with me) som viser at de elsker det de gjør.
- Kunnskap
- Ironi
- Hender. Personer som bruker hendene når de snakker, tenker, lytter etc.
(Grunnen til at kvinner alltid faller for han med gitaren tror jeg er nettopp dette. Hender. Ikke en eller annen bisarr genetisk programmering som utløser klissete hormoner ved lyden av fingerspillet til Stairway To Heaven)

Så var det forelskelsen, da. Når blir jeg forelsket? Jeg vet rett og slett ikke. Jeg har ikke klart å analysere denne ennå. Når er man egentlig forelsket, og hva skjer egentlig der i overgangen fra bare vanvittig betatt? Jeg har faktisk ikke noe godt svar her. Jeg pleier bare å improvisere så godt jeg kan, og stole på at det som er bra ikke nødvendigvis trenger et navn. Ennå.

(Spør meg igjen om 10 år, kanskje.)

Athina er konkret i kravene og Trisha har en mer emosjonell vinkling. Athina har en interessant teori om hender og gitar. Trisha er søt.
Trisha har fått et par skudd for baugen av sin motstander i forrige runde, som både kalte Trisha simpel, og fikk meg til å lure på om Trisha er mann.
Språket til Athina flyter veldig godt, hun virker intelligent.

Athina, vil du ha en rose?

Kamikaze vs Kristine Kochanski

Kamikaze said...

et godt kyss er som en rambutan-frukt

små tagger kiler i ansiktet
søtt, mykt og deilig

Kristine Kochanski said...

Hva gjør deg forelsket?
Jeg velger praktisk heller enn romantisk i svaret mitt her, og gir deg en liste over ting som har gjort at jeg har forelsket meg i forskjellige folk tidligere:

1. Brune øyne og jøglerier
2. Vakker sjel og uovertruffen innsikt i mennesker
3. Å se meg inn i øynene og synge til meg
4. Gi meg trygghetsfølelse og et flørtende blikk (ikke nødvendigvis samtidig)
5. La meg klore deg på kinnet, og neste gang vi møtes så er jeg på magisk vis blitt forelsket i deg (det har riktignok bare skjedd en gang, men det betyr ikke at det ikke vil kunne skje igjen)
6. Gi meg ufortjent mange komplimenter
7. Selvsikkerhet
8. La meg ha det ubetinget moro.

Nå har du litt å velge i :-)

Jeg presiserer at ikke alle punktene på listen må oppfylles, ett er som oftest nok, men det er noen av dem som er sikrere kort enn andre, men ingen av dem har noen form for garanti.

Her møtes to av de som gjorde aller best inntrykk i første runde, hvor begge viste humoristisk sans. Kamikaze har gjort et godt avatarvalg, og riktig valg av oppgave her. Kristine legger ned mer innsats i denne runden, målt i ord, hun er prosaisk mens Kamikaze er poetisk.
Kristine Kochanski er dama i Red Dwarf. Jeg elsker Red Dwarf, med de lange tydelig skrevne replikkene som likevel funker som bare det.
Jeg lurer på om Kristine kan være mann, det er ikke noe kjønnsspesifikt med kommentaren. Men hvis ikke er dette to imponerende damer som jeg angrer på at havnet i samme duell. OK, så ryker noen ut før de skulle, men jeg må før eller siden ta et valg uansett, og jeg er sjarmert av Kamikazes tendens til å legge inn flere kommentarer i hver runde. Jeg har inntrykk av at hun vil mest videre.

Kamikaze, vil du ha en rose?


Marina vs. Dina-Nina

Dina-Nina said ...

Jeg skriver om forelskelse.

Jeg kjenner det som et støt i mellomgulvet, frysninger på ryggen, et sug av sommerfugler i spinalvæsken....

Nok poesi. Seriøst- jeg forelsker meg i talent, overskudd, vidd og sjarm. At jeg både må le og blir imponert på en gang. Jeg må være sulten å på den utvalgte, sulten på å bli bedre kjent, ikke bare på en deilig kropp eller en søt gest.

Igjen - kjærlighet og forelskelse er ikke det samme. Forelskelse er veien til det som kan bli kjærleik.

<3

Marina said:

Årsaken er at begge avatarene gir en "statement", man har en mening. Enten det er "jeg har alternative hobbyer" eller "jeg er alternativ". Jeg synes slike ting er viktig.
Du vil vel ikke ha en kjedelig dame heller Esquilen min?

Noe som leder over på svaret på hva som gjør meg forelsket:

Jeg forelsker meg i noen som jeg kan le sammen med. Ikke bare at han får meg til å le, men at jeg får han til å le av meg er også viktig. Fordi da kan jeg gi av meg selv.
Og humor i hverdagen er ikke "alle barna"- eller "bank bank"-vitser. Det er de spontane, fjollete, finurlige og rare tingene som faller ut av deg.

Ellers må man bare være seg selv, ikke komme noen falske ting som jeg gjennomskuer lett. Jeg tror du er perfekt for meg Esquil, for du gir så mye av deg selv.

<3 Love!

Marina startet forsiktig i runde en, men etter det har hun skrudd på sjarmen. Hun flørter, og jeg kan ikke late som om jeg ikke blir sjarmert, selv om det er den linjen jeg forventer meg fra menn og en del opptatte damer jeg kjenner. Dina-Nina skriver bra, men flørter mye forsiktigere. Jeg har sansen for Marinas begrunnelse for avatar-valget.

Marina, vil du ha en rose?

Mona vs. Sofie

Mona said:
Jeg deler de gode kyssene i to kategorier:

1: Fyrverkeri-og-champagne-kysset. Det spennende, nyforelskede, utprøvende kysset jeg får av en jeg liker veldig godt, men som jeg hadde trodd var litt for bra til at han kunne tenkes å like en som meg, men så gjorde han det visst likevel. Kysset som bringer frem sommerfugler i magen, i tærne og hårrøttene.

2. Brødskive-med-geitost-kysset. Kanskje et "god-morgen"-kyss, eller et "ha-en-fin-dag"-kyss, eller "takk-for-kjøttkakene"-kyss. Fra en jeg er glad i, han som betyr mest i hele verden, i et liv der fyrverkerikyssene ikke lenger finnes, men heller ikke savnes.

Mona:

Og superlangbein er kanskje morsom og interessant, men kjekk? Hadde han vært trønder, innbiller jeg meg at han hadde vært langrennsløper (langbeinsløper) med slimete kjeft.

Sofie:

Et bra kyss?

Jeg er en god kysser. Men to ganger har jeg klina med ei jente. Og to ting lærte jeg som menn aldri har lært meg:

- Det er ingenting man får så mye oppmerksomhet av som å kline med ei jente midt på dansegulvet på et av verdens største utesteder.

- Følelsen av å stå der ute i vårnatta og være famlende back to basics, uten å vite hvor man skal plassere hendene, nervøst treffe tann mot tann, tenke at f*** Sofie, dette kan du bedre.

Ingen av avatarene ligner på meg, og skal jeg først velge et bilde til å "give head to a fictional character" - får det bli nr 17 - hun ligner hvertfall litt på den ene som jeg klina med.

Dette er også en duell mellom to som ga veldig gode svar på den første oppgaven. Begge har valgt den beste oppgaven, begge beskriver kyss bra og i to punkter. Jeg likte særlig Sofies beskrivelse i punkt to. Monas superlangbeinkommentar er artig.
Mona har tydeligvis et lengre forhold bak seg. Hun sier 'for bra til å like en som meg', og det er farlig, viser det seg. Jeg liker vanligvis ydmykhet, og er hun rimelig attraktiv er det en ufarlig uttalelse, men her hvor jeg har bind for øynene vet jeg jo ikke om hun har grønn hud og tentakler.
Jeg liker Sofie. Men hun gjør et par, tja: hun banner, som er mot bloggens policy. Og hun viser lesbiske tendenser, som viser at hun neppe vet hvordan ekteskapet mitt havarerte. Begge disse tyder på at jeg ikke kjenner Sofie, og jeg har ikke noe imot å bli kjent med en ny person på middagen.

Sofie, vil du ha en rose?


Siste Rose:

Da gjenstår fem kandidater til den siste rosen. Ågot, Thea, H, Hanna-Anna og Ylva. Flere av disse har sjarmert meg. Det blir ikke duell, det blir nervøs spenning, mens det skjer uventet

Det skjer uventet, på et sted man strengt tatt ikke bør kysse kanskje? Jeg står med ryggen mot der han kommer fra, opptatt og i egne tanker, merker ham knapt før han er tett bak meg og legger hendene på hoftene mine. Jeg kjenner de hendene godt, og jeg lukker øynene et halv sekund bare for å nyte. Smiler et godt-å-se-deg-smil mens jeg snur meg halvt. Han snur meg helt og trekker meg mot seg. Jeg protesterer vagt, prøver å singalisere med øynene at "hva er det du gjør? Vi kan ikke kysse her - ikke på biblioteket, jeg tror ikke det er lov. Kjøssing i biblioteket - sett sånt?" Han smiler av meg og i øynene sitter en tilbakeholdt, boblende latter. Som om han sier "du er så altfor veloppdragen, og så altfor søt til å la stå ukysset her i biblioteket". Mine protester taper seg, jeg kjenner hans lepper mot mine, bokreolen mot ryggen. Reolen er skarp, men leppene er myke og litt tørre. Hendene hans er i nakken min nå, kysset blir heftigere, jeg vil kjenne smaken av ham, lukten, tyngden hans mot kroppen min, jeg vil...
Vi avbrytes av et kremt.

H, vil du ha en rose?



_____

Og så over i programlederrollen...

Da vi evaluerte Bloggidol foreslo Røverdatter:

Som “tilskuer” tar det for lang tid, så dersom dere vil ha større avstand mellom rundene bør de kanskje ligge på bestemte dager (type tirsdag og fredag) sånn at det er mulig å følge med. For oss som ikke deltar blir det for mye å forholde seg til med masse datoer.

Dette forslaget bør vi prøve. Så hvis innvendingene ikke er enorme, vil Ungkaren fra nå av skje på disse faste dagene:

Tirsdager: spørsmål til kandidatene
Torsdager: roseseremoni

Roseseremoni 20 -> 10, del 1

Ja, jeg vet, ungkarenklisjé, men det er vanskelig å velge nå. Det er vanskelig på en annen måte enn sist, etter første runde var problemet at jeg hadde så lite info, nå er problemet mer at jeg allerede nå må sende ut flere som virker å kunne bli en vellykket date. Dere er jo så sjarmerende og flinke!

Det er noen som har skilt seg ut. Som Drillos mann har jeg selvfølgelig satt plusser og minuser gjennom konkurransen, og det er en av damene som har gjort alt rett og sikret seg sju pluss, to mer enn noen andre. Men kjærlighet er ikke matematikk. Magefølelsen sier at det er jevnt.

I denne posten deles de fem første rosene ut en og en, som på TV. I neste post deles de fem siste rosene ut etter dueller, som i forrige roseseremoni.

Første Rose

Jeg vil fortelle hva jeg syns er et godt kyss..

Vi kysser litt lett først. Kanskje usikkert, fordi det er nytt. Det begynner med små nuss, men leppene berører hverandre lenger etterhvert. Kanskje jeg smiler litt samtidig. Jeg gjør alltid det når jeg er glad.

Etter å ha småkysset en stund tør jeg å slikke litt på underleppen. Du åpner munnen, og tungene kan møtes. Det er lekende, kilende og fint. Og akkurat som at vi åpner oss enda mer for hverandre mens vi kysser. Jeg kan kjenne hjertet ditt banke, og jeg regner med du kan kjenne mitt. Det blafrer hundretusen sommerfugler i magen min. Mens vi kysser blir vi mer ivrige, og jeg tør bite lett på leppene. Tungene veksler mellom hardt og ivrig og mykt og vakkert.

Vi avslutter kysset med 3-4 småkyss igjen, og ender opp med å ta en lang klem. Fordi begge vet at det er riktig, og fordi vi er lykkelige.

Nå håper jeg du ser det hele for deg, og at det frister å gjøre i virkeligheten. ;)

Og nei, jeg er ikke vulgær hele tiden. Og jeg er ei heller mann.

Jeg liker denne teksten, den er romantisk og du får som du selv sier vist en ny side av deg, etter at du var morsom og lett vovet i første runde. Du virker snill og positiv, jeg liker også avataren du har valgt.

Askepott, vil du ha en rose?


Andre Rose

Begrunnelse for valg av avatar:
A)Marilyn Monroe + Elton John + kyss og forelskelse som neste tema? Kunne jo ikke risikere at Ungkaren skulle bli slått ut av akutt sukkeroverdose heller ;-) Anser bilde 3 som en fin balansering.
B) En vesentlig detalj på dette bildet stemmer faktisk med virkeligheten.
C) Ingen av personene kom uansett i nærheten av å representere MM's skjønnhet, så da var det en fin kompensasjon at dette bildet som helhet var et vakkert lite kunstverk.

Du valgte avatar først, du virker pratsom og interessert i konkurransen, og det liker jeg. Jeg tror ikke en bedragersk mann ville virket like ivrig, eller brukt så mange ord. Egentlig gjorde goth-avatarvalget mer utslag enn kysseteksten. Og måten du tok imot en rose på i forrige kommentarfelt var effektiv og romantisk:

*rødmer lett, men møter Ungkarens blikk med tindrende øyne og stor trygghet. Dette føles riktig.*

Sukk, vi har knapt møttes, og jeg ser allerede at dette er en mann som kan forstå meg. Gleder meg til fortsettelsen.

Marilyn, vil du ha en rose?


Tredje Rose

Forelskelse:

Det viktigste er følelsen man får når man er sammen. At han får meg til å føle meg som en bedre utgave av meg selv, uten at jeg prøver å være det. At man slapper helt av sammen, og kan le av rare ting andre kanskje ikke hadde skjønt. At verden er et bedre sted når vi er sammen.

Han må være intelligent, men ikke av typen som prøver å virke smartere enn han er. Snill og omsorgsfull innerst inne, men ikke være redd for å stå for det han mener. Han må være seg selv, ikke ha glemt å leke selv om han er voksen, og kanskje litt nerd, uten å være for usosial. Til å stole på, men likevel ikke fullstendig forutsigbar.

Dette er typen jeg faller for av erfaring, men så lenge han gjør meg lykkelig så spiller det liten rolle hvilke krav han oppfyller.

Nå gjenstår det bare å se hvem du faller for ;)

Jeg er også opptatt av dette med å ikke være av typen som prøver å virke smartere enn man er. Jeg pleier å definere det som forskjellen på intellekt og intelligens, at intellektuelle er deltagere i en kultur som kan ha uheldige utslag som å tåkeprate over hodene på folk, mens de virkelig intelligente menneskene jeg har møtt snakker så man skjønner dem. Jeg syns teksten vitner om modenhet, refleksjon og enve til nyansering. Du er igjen god til å flørte med ungkaren, med den siste linjen henvender du deg direkte til meg. Mange av deltagerne skriver godt, men flørter egentlig ikke. Jeg likte også at du tenkte høyt rundt avatar:

Sniker meg innom og velger avatar 14, litt mørk og mystisk, når man først skal være noen andre enn seg selv. Og så var hun pen.

Alternativer som ble vurdert var nummer 3 (litt for drama/emo med maskara tåren, men pluss for grønne øyne), nummer 19 (pupper er bra, men ellers ikke helt..), og nummer 20 (kul, men kanskje litt vel out there for å skulle representere meg)

Talicia Jones, vil du ha en rose?

Fjerde Rose

Og et bra kyss er et kyss man håper på.
Når vi har sittet på kafe og snakket om ikke så personlige ting, egentlig. Og så går en liten rusletur i parken etterpå, fordi vi ikke helt vet hva man skal nå. Og så står vi kanskje oppe på en liten bakketopp og ser ut over parken og sier ingenting.
Og vi er ikke tett nok på hverandre til at vi egentlig rører hverandre, men likevel tett nok på til at jeg kjenner varmen gjennom genseren din og luften mellom oss og blusen min, og jeg tenker sånne hektiske og anpustne tanker "ta hånden min, ta hånden min, kan du ikke ta hånden min?"

Og så gjør du ikke det, men du snur deg mot meg, og akkurat da snur jeg meg for å gå, for jeg tror ikke du kommer til å ta hånden min. Og så dunker skulderen min litt sånn teit inn i armen din, og i stedenfor å hoppe bakover blir vi stående og smile sjenert.
Og hadde noen sett oss, hadde de ikke syns det var intenst eller rart eller noe å miste pusten av. Men fordi jeg har hatt lyst og ikke turd, og du kanskje har tenkt at jeg ikke vil og at du ikke tør, så er det likevel sånn.

Og når du likevel tør, og jeg likevel vil, så er det et kyss ingen av oss helt våget å håpe på.

Så kan det komme sex og latter og avslappet nakenvandring i kjøkkenet seinere, så mye det vil.

Men akkurat der, i parken, er vi anpustne og sjenerte over et kyss. Og vet du, da er et kyss veldig bra.

Dette er en strålende og romantisk tekst som jeg syns fanger noe essensielt i det siste avsnittet. Det perfekte kysset handler ikke om kjøttbevegelser. Gitar er også et pluss :)

Linda Å, vil du ha en rose?




Femte Rose:

Det finnes så mange slags kyss.

Det første er fint, når alt er uvant og nytt og ingenting er helt som noen gang før. Når man snikkysser er det også fint, altså når det ikke passer veldig bra å kysse i forhold til omgivelsene, men når det passer veldig bra i forhold til hverandre. Snikkyss er litt forte, men ikke så forte at de blir forte på ordentlig, man har på en måte sneket det til seg, og det er som en hemmelighet som ikke er hemmelig, bare at det er fint.

En annen type bra kyss de første etter å ha vært borte fra hverandre litt for lenge. Når du kommer hjem og jeg har ventet oppe. Du setter fra deg tingene dine og henger fra deg klærne, og du har savnet meg og jeg blir glad. Sånne kyss styrker forholdet.

De beste kyssene har likevel med sex å gjøre. Nest best er kysset når du har lyst på sex, når jeg kjenner på kysset ditt hva du vil, når tunga og leppene dine er våtmyke og du har store pupiller. Kremen på bløtkaka er når du kysser meg samtidig som du kommer inni meg.

Jeg ble lettest berørt av kyssetekstene i denne runden. Dette er en praktfull besvarelse, og har dessuten en overraskende twist på slutten. Teksten er søtt skrevet, ordet 'forte' er muntlig, og styrker følelsen av at dette kommer fra hjertet. Du er smådirrty for andre gang, og det er kult, men kan føre til mannemistanke. Samtidig føltes dette som en feminin tekst.

Juno, vil du ha en rose?

Hva er et bra kyss? (ungkaren 2.runde)

Recap: 20 deltagere har slått ut hver sin motstander og flyttet inn i den virtuelle Ungkarsvillaen. Ungkaren vet ikke noe om dem annet enn hva de har svart på et spørsmål. I gode stunder føler han seg trygg på at det er tjue lekre, nybadete single beibs. Men Ungkarens lange erfaring i å ligge pent i ro i en mørk kjeller kan tiltrekke visse miljøer, og i dårlige stunder er han overbevist om at alle kommentarene er skrevet av østerrikske Josef og oversatt til norsk av advokat Stor Herlig Straff.

Hos Virrvarr står svaret, men dette har ikke ungkaren lov å se før showet er over (ikke hint!)

Uansett skal de tjue bli til ti ut fra svaret på

Hva er et bra kyss?

Tjue variasjoner av dette kan bli mye, så de som vil kan istedet svare på

Hva gjør deg forelsket?

Rølerbloggen leker ikke kliss denne uken.

Dessuten: For å gjøre showet mer visuelt trenger damene ansikter. Deltagerne kan velge seg en avatar (et bilde til å representere seg) blant bildene under. Pass på at den du velger ikke er valgt før.

1 Hanna-Anna
2 Juno
3 Marilyn
4
5
6
7 Kamikaze
8
9 Mona
10
11 Linda Å
12 Ågot
13 Ylva
14 Talicia Jones
15
16
17 Sofie
18 Askepott
19 Dina-Nina
20
21 Thea
22 Athina
23
24 Trisha
25 Kristine K
26 Marina
27 H


The pictures are mostly from American and German rate-my-beauty-pages. If you by a strange coincidence should find your picture here, please rest assured that it wont be used to harm or disrespect you in any way, only to give head face to a fictional character, and that you are here because your beauty is so divine that no border made by humans can keep it inside.

Roseseremoni 40 -> 20

Førti deltagere på en dag. Utrolig. Tusen takk for at dere er med på å gjøre dette til en kul grej!

OK, da starter jeg på den tunge jobben med å fornærme trettini av dere.

I TV-Ungkaren tar Ungkaren frem de damene han vil ha med videre og sier ikke mer om de andre. Jeg tror ikke det er så kult å få null respons, så jeg velger å kommentere alle innleggene, selv om det blir en laaang post. Jeg deler opp i tjue catfights en mot en, hvorav en får rose.

Første oppgjør: Kamikaze versus EmblaIsabelle

Kamikaze said...

Jeg ville spist middag med George Bush, og vi skulle spist burger med arsenikkdressing.

EmblaIsabelle said...

Har kommet altfor mange gode svar her nå, så mitt kommer antagelig til å bli et av de kjedelige.

Jeg ville spist middag med Bush, og jeg skulle prøvd mitt beste for å la være å forgifte pinnekjøttet vi skulle ha spist. Jeg ville hatt middag med han for å få konstantert det jeg har store mistanker om...

Vi skulle selvfølgelig spist pinnekjøtt for å se hvor flink Bush er til å "assimilate" i det norske samfunn.

jeg er faktisk ikke så politisk av meg som det høres ut som.

EmblaIsabelle er ikke like suicidal som Kamikaze. Det er pluss. Men hun signaliserer for lite selvtillit i den første setningen. Du må gå inn for å eie, You Go Girl.

KamiKazes kommentar var artig. Arsenikkdressing er et genialt ord.

KamiKaze, vil du motta en rose?


Sofie vs. Spurvi

Sofie said...

I krig og kjærlighet:

Med deg Esquil. På Emilies?
Eller med Pierre de Fermat?

Hildringer alt sammen.

spurvi said...

Jeg ville vært med tur med Eskil ikke Esquil alså:)
Vi skulle forsert eskilbakken uten for høy puls,tatt fram termosen og drukket kakao av røde kopper.. og spist tursjokoladen over alle tur SJOKOLADER

Ajajaj vi skrur opp varmen her. Emilies er i denne byen, et tegn på at det faktisk går an å treffes. Fermats siste sats står i bokhylla rett bak ryggen min. Men turgåing liker jeg også, i teorien. Spurvi virker skikkelig koselig.
Sofie kan godt mulig være en mann eller gift dame. Hvis man egentlig ikke er med i spillet har man mindre å risikere på såpass offensiv sjekking.
Her hvor man får veldig lite info om mennesket kommer ellers mindre viktige detaljer inn, og spurvi har en annen smak i rettskrivning enn meg.

Sofie, vil du motta en rose?

Askepott vs Vilje

Askepott said...

Jeg ville spist middag med Jesus. Da kunne vi snakket litt om gode, gamle dager, og jeg kunne spørre han ut om hva som er sant, og ikke. Det ville gjort livet så mye enklere.

For at ikke kvelden skal bli altfor åndelig ville jeg sende flørtende blikk, kaste på håret og vise frem håndleddende mine. Etter noen glass vin ville jeg komme med små hentydninger om sex. Han ville få ugudelig lyst på meg, og vi ville endt til sengs sammen. Foruten tidenes sex ville jeg hatt en hel del å skryte av på neste fest.

Maten skulle vært jordbær. Det er erotisk og man kan spise det på en sensuell måte.

Vilje said...

I en tripptrapp ved enden av spisebordet skulle en liten en med bollekinn fulle av tomatsaus sitte. Han skulle kaste spagetti litt hit og dit, og le hjertelig når han like overfor meg med bordet lager flylyder og grimaser for å få småen til å åpne munnen. Det skulle være de vakreste mennene i mitt liv, både utenpå og inni.

Dette er to kommentarer jeg lo høyt av. Men barnesnakk er et litt tidlig press å legge på Ungkaren. Askepotts ide om å ha sex med Jesus var genial. Jeg mistenker Askepott for å være en mann. Jeg har en mistanke om at menn har lavere terskel for å tulle med sex i denne situasjonen enn hva damene har. Men jeg satser på de individuelle variasjonene.


Askepott, kunne en rose behage Dem?

Marilyn vs Sara

Fikk litt high-society-vibb av begge disse, så de blir sammenlignet.

Marilyn said...

Det viktigste først.... Menyen:
Forrett: Oksecarpaccio med pinjekjerner
Hovedrett: Chateaubriand for to
Dessert: Creme Brulé
Drikke: en kraftig rødvin

Denne middagen ville jeg gjerne ha delt med Marilyn Monroe. Ett menneske som har fasinert meg siden barndommen. Hun var mitt store stilikon på 80-tallet, og årsaken til at jeg uka etter konfirmasjonen satt med aprikosfarget hår etter et forsøk på hjemmebleking... Håret måtte blekes til platinablondt for å få bort det aprikose. Til tross for at jeg syntes det så passe gyselig ut selv, så har jeg aldri i mitt liv opplevd mer drag på det motsatte kjønn enn akkurat den perioden. Selv om oppmerksomheten også har vært tilfredsstillende resten av livet, kan jeg bekrefte at blondiner har definitivt mest moro.

Dama selv skulle jeg gjerne ha møtt fordi jeg er overbevist om at hun hadde mer mellom ørene enn hun har blitt fremstilt som. Jeg har tatt meg bryet med å se også de filmene som ikke ble det helt store, og dama var faktisk en god skuespiller. Noe som kommer bedre frem uten pipestemma som hun ofte ble tillagt i de mest kjente rollene.

Dessuten er jeg sikker på at hun også kan fortelle meg innmari mange juicy historier om andre spennende mennesker hun hadde kontakt med mens hun levde. Så her får jeg på en måte mange personer i en pakke.

Om vi finner tonen, noe vi selvsagt gjør, vil jeg avslutte middagen med å be min nye venninne om å få låne et par av hennes lekre halterneck-kjoler som jeg kan ikle meg under middagen med Ungkaren ett stykke frem i tid. Jeg er sikker på at de vil passe meg perfekt.

sara said...

Jeg ville dyppet Madeleine-kake i lindete i selskap med Marcel Proust.

Jeg liker detaljene hos Marilyn, selv om Marilyn Monroe er et guttevalg er dette 99% sikkert en dame. Hun har Elton John-tilnærmingen til Monroe. Men også Sara virker feminin. Menyen er tøff, vinner Marilyn glir kontoen min inn i stabilt sideleie. Men er hun verdt det, så er hun verdt det. Proust signaliserer intellekt, men er nok ikke min yndlingsforfatter, og Saras kommentar hviler tungt på få ord.

Marilyn, vil du ta imot en rose?

Ågot vs Frodige Frida

Ågot said...

Jeg ville valgt Flode. Han er nok en litt stille type, men jeg ville ha skrytt i bauer og kanter til gud og hvermannsen om at jeg hadde spist med Flode.

Middag: taco. Såklart.

Frodige Frida sa...

Jeg ville spist middag med Prepple i DumDum Boys. Hvorfor? - fordi han er tøff og barsk :) *rødme, rødme*

Forrett: Karsk
Hovedrett: Sushi (som han lager)
Dessert: Karsk

Både Taco og Sushi er tegn på god smak i mat. Prepple er også kul, mens Flode er ganske ulik meg, jeg scorer uhyggelig lavt på blå utstoppet tøyflodhest-skalaen. Karsk faktisk, jeg får en useriøs-følelse av Fridas kommentar, som om dette er en mann som egentlig ikke vil lure meg. Ågot svarte aller først, det er det plusspoeng for.

Ågot, tar du imot en rose?

Marija vs Trisha

aka Tapas-duellen

marjia sa...

Tapas er den beste date-middagen, gjerne med en del fisk, og scampi. Mm. Hvor spiller mindre rolle, så lenge Ajo har bevist sin utdugelighet. Og til maten drikker man rødvin, en som den innmari dyktige kelneren har funnet i. Og det er sorbet til dessert. Fortrinnsvis mango og sitron. Og lokalet er opplyst av andre ting enn stearinglys. Også skal det jo være med en mann, hm... jeg tar med James Dean, men holder maten som det sentrale i mine mentale bilder.

Og hvis Dean svikter meg går jeg for Bourdieu og avskriver romantikken, men lar meg imponere.

Anonymous Trisha said...

Jeg kunne tenke meg å spise middag sammen med en sau for å finne ut hvor intelligente de egentlig er. Da hadde det nok vært upassende med pinnekjøtt på menyen...

En middag sammen med en sau blir kanskje kjedelig i lengden, så dersom det er mulig ville jeg hatt med et menneske i tillegg. Og det skulle ha vært Dronning Sonja. Det kunne vært morsomt å prøve å komme litt under huden på henne. Vi skulle ha spist Tapas.

Dronning Sonja var et veldig rojalt valg. Sau var originalt, og jeg likte pinnekjøttvitsen. Marija virker bra men er opptatt av maten, og jeg er ikke mye til kokk.

Care for a rose, Trisha?

Rødhette vs. Thea

Rødhette sa...

Jeg ville gjerne delt en middag med vår alles kjære konge og skulle brukt tiden til å nyte en iskald chablis og en god mengde ferske reker. Jeg tror han er visere enn hva han ser ut til... og så har han sikkert mye god sladder. :)
Om ikke annet kunne vi nynnet på KNSvisen!

thea said...

Middag med Matt Damon. Så kunne vi laget en sang om det etterpå.

Rødhette gir meg flere ord, men dette oppgjøret koker ned til felles kulturelle referanser. KNSvisen måtte jeg google, mens Matt Damon-referansen skjønte jeg helt av meg selv.

Vil du ha en rose, Thea?

Silenia vs Ida

Moder Teresas æresoppgjør

Silenia sa...

Jeg ville møtt Moder Theresa.

Jeg vile møtt henne på en italiensk resturant, gjerne og kanskje helst i Italia om mulig.
Jeg ville lyttet til hennes historie og latt meg inspirere og fått noen tips om hvordan jeg kan gjøre noe for andre.

Ida said...

snill som jeg er ville jeg selvsagt latt middagsgjesten få være med på å bestemme hva vi skulle fortære, men kanskje jeg kunne foreslått cæsar-salat eller noe annet i den duren?

men hvem skulle jeg spist med? vanskelig, vanskelig. kunne godt tenkt meg å få en anledning til å prate med kjetil rekdal om straffesparket i marseille, men valget ville nok falt på mor teresa. jeg er nysgjerrig på hvor hyggelig hun egentlig var.

Silenias komentar er sympatisk. Det er Idas også, i så stor grad at jeg tror den er konstruert for å tekkes meg, det er mye jeg har skrevet om i bloggen her. Men Kjetil Rekdal har jeg faktisk spist lunsj med, og han er ikke blant min første million valg. (Landslagstreneren introduserte oss for hverandre, men Rekdal sprudlet lite og ville ikke riste neve.)
Ida er snill også. Det liker jeg. Veldig vanskelig å sende hjem en av disse.

Ida, vil du ha rose?


Amanda vs Linda Å

Amanda said...

Jeg ville ha spist middag med min avdøde bestemor som jeg aldri fikk møte, men som jeg deler navnet mitt med.

Hun som, til tross for at det var plass, sover alene på seksognitti. Alt på grunn av min bestefars onde 2. kone.

Vi skulle ha spist fårikål eller noe annet gammeldags. Hun har nemlig aldri hørt om pizza, taco og burger.

Linda Å said...

Dyr, planter, interessante Frp-politikere? Du åpner med andre ord for litt magi?
Da ville spist middag med mormoren min. Hun døde da jeg var atten, og det er rart at vi aldri fikk kjenne hverandre etter jeg ble voksen. Jeg vet så mye om livet hennes, elsket henne så veldig, veldig høyt, og akkurat da hun døde holdt jeg noe skjult for henne fordi jeg skammet meg.

Om vi kunne spist middag nå, ville jeg fortalt henne om det, og om alt det andre fine og triste og skumle og rare som har skjedd siden. Jeg ville fortalt henne at jeg alltid får høre at jeg ligner henne mer og mer slik hun var som ung. At jeg har fått høre om den gangen hun kledde seg ut med hatt og stokk og bart og gikk i 17.-mai-toget, og at morfar var så sint at han ble hjemme hele dagen. At jeg har fått vite at hun skilte seg som 21-årig og drev egen butikk til hun giftet seg. At alle disse vidunderlige historiene først ble fortalt etter hun døde.
Hva vi skulle spist er ikke så viktig. Hun pleide å servere paprikachips til kotelettene, og hun sukret alle grønnsaker. Det ville nok være bortkastet å ta spøkelsesmormor med på en dyr restaurant.

Jeg tror også jeg kunne invitert en død slektning til en slik middag.

Dette virker som to mennesker med dybde. Men jeg skjønner ikke hva seksognitti er, om det er navnet på en gravplass eller seksognitti kvadrat. Linda Å's kommentar har en humoristisk slutt.

Linda Å, tar du imot en rose?

Mona vs Carmen

Mona said...

Vel - det må selvfølgelig være en person som er minst tre ting på én gang: Kjekk, interessant og morsom. FrP-medlemmer og dyr er dermed utelukket.

Jeg tror svaret må bli Jo Nesbø. Jeg er fascinert av multitalentet hans = interessant. Han skriver underholdende småhistorier og vise